Naturfag - Energi og Klima

Naturfag

Under finnes relevante kompetansemål innen naturfag, sammen med tema, påstander og ressurser som kan brukes til å sette sammen et undervisningsopplegg.

Forskerspiren

Opplegg: Lag en nettside

Elevene deles inn i grupper og fordeler arbeidet seg imellom. Bruk for eksempel Google Sites. Bruk kilder fra energiogklima.no og 2°C (se ressurser under) for å fremstille et tema gjennom forskningsresultater og meninger/påstander. Nettsiden kan inneholde følgende elementer:

  • Fakta: Lag en ordliste (med korte definisjoner) med begreper som er viktige for å forstå temaet
  • Meningsartikkel: Velg en relevant kommentarartikkel fra Energi og Klima. Skriv en kort oppsummering: Hva sier forfatteren? Reflekter over hva som er påstander og hva som er resultater.
  • Ordliste: Lag en ordliste (med korte definisjoner) med begreper som er viktige for å forstå temaet
  • Graf: Velg en graf fra 2°C-magasinet. Lag to setninger: Den første skal beskrive hva grafen viser (resultatet av dataene). Den andre skal være en påstand med utgangspunkt i hva grafen viser, men som krever eksperimenter eller at man undersøker nærmere.
    • For eksempel, «Tegn til at utslippene fra strømproduksjon flater ut» på side 28.
    • Resultat: «Det var mer utslipp av CO2 fra strømproduksjon i 2016 enn i 1990», eller «utslippene fra CO2-strømproduksjon steg raskere fra 2009-2012 enn fra 2013-2016
    • Påstand: «Vi bruker mer fossile brensler til strømproduksjon enn vi gjorde i 1990», eller «Utslippene fra strømproduksjon har flatet ut fordi vi får mer energi fra fornybare kilder»

Dybdelæring:

  • Lenkesamling: Finn relevante kilder med mer informasjon. Kan du finne kilder med resultater som bekrefter eller avkrefter påstandene i kommentarartikkelen? Eller påstandene formulert under grafen?
  • Eksperiment: Kan vi lage et eksperiment (eller beskrive en undersøkelsesmetode) for å teste noen av påstandene? Eksperimentet kan evt. gjennomføres som et senere elevprosjekt
  • Animasjon: Lag en kort animasjonsfilm som forklarer temaet eller et viktig element i temaet (kan også være et eget elevprosjekt til senere)
Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder (samsvarer med Vg1 – yrkesfaglige utdanningsprogram)
  • skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger (samsvarer med Vg3 – påbygg generell studiekompetanse)
  • drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder (samsvarer med Vg3 – påbygg generell studiekompetanse)
  • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser (samsvarer med Vg3-påbygg generell studiekompetanse)
Tema og påstander

Tema:

  • Drivhuseffekten: sammenheng mellom temperatur og CO2-konsentrasjon i atmosfæren
  • Skille mellom naturlig variasjon og menneskeskapt oppvarming
  • Oppvarming av havet.

Påstander:

  • Klimaendringene har både positive og negative sider. Det blir mulig å dyrke mat lenger nord, og det blir mer matfisk i nord- og sørhavene. 2 grader trenger derfor ikke bety noen katastrofe.
  • Det blir feil å påstå at jorden blir varmere bare fordi temperaturmålinger på værstasjoner viser det. Det eneste vi kan stole på er satellittmålinger.
  • Karbon er karbon. Det er umulig å finne ut hva som er forårsaket av utslipp fra fossile brensler, og hva som er en «naturlig» del av karbonkretsløpet.
Ressurser

Fakta og forskning

En varmere klode

Utviklingen i global temperatur.

CO2 i atmosfæren

Utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid (ppm).

Karbonsyklusen

Den globale karbonsyklusen har menneskeskapte og naturlige komponenter. Last ned detaljert infografikk.

Klimastatus 2016: Den globale oppvarmingen og konsekvensene

Jorden er nå i snitt 1 grad varmere enn i førindustriell tid, i historisk perspektiv en meget hurtig og stor klimaendring. Oppvarmingen er ujevnt fordelt geografisk, med høyere temperaturer i landområder og i Arktis.

Ekspertintervjuet: Problemet med maten vår

Klimaendringene vil gjøre det vanskeligere å dyrke de viktigste matvekstene våre. Vi må tenke nytt, dersom vi skal ha nok mat til alle i fremtiden, sier klimaforsker David Battisti.

Ekspertintervjuet: Historien bak Keeling-kurven

I over 50 år har den såkalte Keeling-kurven vist hvordan CO2-innholdet i atmosfæren øker. Vi har snakket med Ralph Keeling, sønnen til mannen kurven er oppkalt etter.

En misforståelse oppklart – med Non Stop

Et tilbakevendende argument blant klimaskeptikere er at bare 4,2 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Men de som fremmer det argumentet glemmer noe helt avgjørende, skriver Siv Kari Lauvset.

Kommentarer og meningsinnhold

Aldri mer flyreise på shoppingtur!

Å reise med fly på shoppingtur blir det slutt på for meg.

Bærekraftig utvikling

Opplegg: Verdenskafé

Elevene diskuterer relevante tema og finner frem til felles løsninger knyttet til bærekraftig utvikling. Øvelsen kan gjøres etter å ha arbeidet med et tema, eller som introduksjon til et nytt tema. Her må de øve på presentere, argumentere og samarbeide. Opplegget krever lite forarbeid, og forberedelse av klasserommet kan gjøres med elevene for å få opp aktiviteten.

Del klassen inn i tre grupper. På forhånd deles rommet inn i tre stasjoner med bord og stoler – eller bare områder på gulvet. Hver stasjon har ett eget tema: miljømessig bærekraft, økonomisk bærekraft og sosial bærekraft. Dersom man har et overordnet tema for hele timen, skal man på hver stasjon diskutere dette i lys av stasjonens tittel. Hvilke utfordringer og løsninger er knyttet til de forskjellige temaene?

En elev er «stasjonsleder» og skal bli på samme stasjon hele tiden. Resten av elevene skal rotere fra stasjon til stasjon. Stasjonslederen skal sørge for å lede diskusjonen, og at relevante ting blir notert ned. Gi elevene 10-20 minutter per stasjon, avhengig av hvor mye tid dere har tilgjengelig. Her skal de diskutere tema, og notere ned tanker og ideer på en plakat (flippover). Når de har vært på alle stasjonene skal hver stasjonsleder kort forklare hva som har blitt diskutert på sin stasjon. Etterpå kan man diskutere i plenum.

Påstandene kan bidra til å få i gang diskusjonen om nødvendig. Utdypende spørsmål:

  • Undersøk FNs globale mål. Hvordan kan de relateres til klimaendringene? For eksempel, kan klimaendringer påvirke oppnåelsen av målene negativt, og kan klimaløsninger bidra til å styrke eller svekke oppnåelsen av målene?
  • Undersøk hvor mye en gjennomsnittsnordmann slipper ut i løpet av ett år. Hvordan skiller det seg fra andre land? Sammenlign og diskuter forskjellene.

Dybdediskusjon: Diskuter hvorfor bærekraftig utvikling er delt inn i tre deler, og om det kunne gjøres på andre måter.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

  • gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling (samsvarer med Vg1 – yrkesfaglig utdanningsprogram)
  • kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster (samsvarer med Vg1 – yrkesfaglig utdanningsprogram)
  • Undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg (samsvarer med Vg1 – yrkesfaglig utdanningsprogram)
Tema og påstander

Tema:

  • Bærekraftig forbruk og produksjon
  • Ressursmangel
  • Migrasjon som resultat av klimaendringer
  • Norge or nordmenn: Bærekraftig?
  • Klimaendring og bærekraftig utvikling
  • FNs globale mål: Hvordan kan de relateres til klimaendringene?

Påstander:

  • Bærekraftig utvikling handler mest om miljø
  • Økonomisk vekst er ikke mulig om vi skal oppnå bærekraftig utvikling
  • Vi må forby flyreiser hvis vi skal få et bærekraftig samfunn
  • Vi må bruke hele neste statsbudsjett på togutbygging
  • Gass lager mindre drivhusgasser og forurenser mindre enn kull når vi brenner det. Det beste for klimaet og folkehelsa hadde derfor vært om europeiske land som i dag bruker kull til å lage strøm heller gikk over til å bruke norsk gass.
  • Det er ikke bærekraftig at Norge bruker soya fra Brasil til dyrefôr.
Ressurser

Fakta og forskning

Utrulling av elbiler

Salgstall og markedsandeler for elektriske kjøretøy.

Fossil­avhengigheten

Globalt energiforbruk fordelt på energityper.

Utslipps­fordelingen

CO2-utslipp per innbygger.

Kraftkildene

Global kraftproduksjon fordelt på energityper.

Norges utslipp

Klimagassutslipp siden 1990.

Ekspertintervjuet: Brukt plast er en ressurs

Hvordan blir plast et klimaproblem, og hva kan vi gjøre med det? Plastforsker Cecilia Askham forklarer.

Ny rapport fra Klimapanelet: Klimaendringene går stadig raskere

Onsdag ble klimapanelets spesialrapport om hav og is lagt frem. – Rapporten viser alvoret i situasjonen. Alle menneskene på jorda blir direkte eller indirekte berørt av endringene vi nå ser, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Ekspertintervjuet: Store endringer i polare strøk, viser ny IPCC-rapport

Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, slår en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fast. Professor Lars H. Smedsrud er en av forfatterne bak rapporten som ble offentliggjort 25. september.

De misforståtte byene

Nøkkelen til klimaomstillingen ligger i byene. Men vi har en forenklet forståelse av hvordan det kompliserte samspillet i byer fungerer. Virkeligheten er ikke som et dataspill, der vi må følge reglene som produsenten har bestemt. For å lykkes med klimaomstilling i virkeligheten må vi forandre spillereglene også, skriver Jakob Grandin.

Ekspertintervjuet: Problemet med maten vår

Klimaendringene vil gjøre det vanskeligere å dyrke de viktigste matvekstene våre. Vi må tenke nytt, dersom vi skal ha nok mat til alle i fremtiden, sier klimaforsker David Battisti.

Ekspertintervjuet: Mindre kjøtt er (nesten alltid) et godt klimabidrag

Folk trenger mat, men industriell matproduksjon står bak store utslipp globalt. Produksjon av rødt kjøtt blir typisk utropt som verstingen, men det finnes også kjøttproduksjon som er gunstig for klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.

Ekspertintervjuet: Kjøttet og oss

Hvorfor øker kjøttforbruket når vi får mer velstand? Hva kan vi gjøre med det før problemet blir for stort? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om kjøttforbruket vårt?

Ekspertintervjuet: Klimaet og naturmangfoldet henger sammen

Én million arter står i fare for å dø ut om vi ikke redder økosystemene vi lever i, advarer FNs naturpanel. Svekkelsen i naturmangfoldet og klimaendringene har mange av de samme bakenforliggende årsakene, sier Ivar Baste.

Ekspertintervjuet: Halvannen eller to grader?

Hvorfor ble akkurat halvannen grader et mål i Paris-avtalen? Og har vi egentlig sjanse i havet til å nå det? Glen Peters forklarer.

Kommentarer og meningsinnhold

Vi må redusere klimagassutslipp fra vårt private forbruk, men vi klarer det ikke alene

Hvilke endringer av forbruk og vaner kan husholdninger akseptere hvis de må redusere sine utslipp drastisk i nær fremtid? Et forskningsprosjekt peker på noen svar – og viser at det ikke er noen vei utenom styring og tilrettelegging fra myndighetene.

Ny rapport: – Norge grønnvasker klimautslipp

Pilene peker tilsynelatende nedover for norske utslippstall. Men de skjuler en ubehagelig sannhet: Vi forbrenner 30 prosent mer fossile brensler i dag enn vi gjorde i 1990, viser en ny rapport fra Norsk klimastiftelse.

#Klimarisiko: – Mer bærekraft og mindre klimarisiko er et konkurransefortrinn, sier Nanna Ringstad

– Produktene vi må bruke mindre av fremover kan fort bli stranded assets – dette bør ansatte i finansnæringen ha kunnskap om og orientere kundene om, sier Nanna Ringstad, spesialrådgiver for samfunnsansvar og næringspolitikk i Finansforbundet.

– Forbruket av soya må ned

Norske kuer, kalver, okser, kyllinger, griser og oppdrettsfisk mates i høy grad med importert soyabasert kraftfôr. Dyrkingen av soya legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil.

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Natur og klima: Hva slags spor setter maten vår?

Ved siden av kutt i bruken av fossil energi er endringer i matsystemet det viktigste vi kan gjøre for klima. Og akkurat som når det gjelder fossil energi, må etterspørselen etter varene som driver klimaendringene ned.

Norge kan ikke skulke mat-dugnaden

Klimaendringene vil lede oss inn i en global matkrise. Skal vi mette menneskene på jorden i fremtiden, må Norge bidra mer til matproduksjonen. For å få det til, må vi bruke utmarken bedre, subsidiere smartere og gjøre landbruket mer energieffektivt.

– Importert soya er bærekraftig

– Vi er trygge på at soya til fôr i landbruket er bærekraftig produsert, men vi tviler på klokskapen ved å øke bruken av biodiesel basert på mat, sier Dag Kjetil Øyna, fagsjef i NHO Mat og Drikke.

Landbruket som karbonlager

– Forskere verden over forsøker å finne ut hvordan fotosyntesen kan utnyttes mest mulig optimalt for å lagre karbon i jord og planter, og til å erstatte olje, kull og gass med materialer fra jordbruk og skogbruk. Omfattende karbonlagring i jord og skog og bærekraftig bruk av fornybare biologiske ressurser kan bidra til at verden når klimamålene, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef i Norsk Landbrukssamvirke.

Plast og klima – to sider av samme sak

Både plastindustrien og petroleumsindustrien investerer stort for å øke verdens forbruk av plast basert på fossil olje og gass. Men skal vi nå målene i Paris-avtalen, må utslippene fra hele plastens verdikjede reduseres – ikke økes.

Kosthold og bærekraft

Det er stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, bær, grove kornprodukter og fisk og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.

Stråling og radioaktivitet

Opplegg: Presentasjon og quiz

Øvelsen kan fungere både som introduksjon til et nytt tema, eller som verktøy til dybdelæring. Kan også fungere godt når man avslutter et tema, når elevene er klar over hva det forventes at de kan. For eksempel som repetisjon eller forberedelse til prøve. Presentasjonen er også trening i tidsstyring.

Del inn klassen i grupper. Hver gruppe lager en fem minutters presentasjon om ett av temaene. De lager også en kort quiz (10 spørsmål). Her skal de trekke ut de aller viktigste punktene innen sitt tema slik at man kan teste at de andre elevene i klassen har fått med seg dette fra presentasjonen. Dette kan gjøres ved bruk av Kahoot eller andre digitale verktøy.

Tidsforslag: Forberedelse av presentasjon og quiz kan gjøres over 2-4 skoletimer eller lengre. 10-20 minutter per presentasjon og quiz – dette kan fordeles over flere timer i faget.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

  • forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola (Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
  • forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren (Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
  • gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak (Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
Tema og påstander

Tema:

  • Ozonlaget – hva er det?
    • Hvorfor ozonlaget er viktig for mennesker
    • Montrealprotokollen
    • Hva er status på ozonlaget i dag
  • Drivhuseffekten – hva er det?
    • Hvordan virker drivhuseffekten?
    • Hva er de viktigste drivhusgassene?
    • Hvorfor blir kloden varmere
  • Klimaendringer i Arktis og lavtliggende områder
    • Hva er de viktigste konsekvensene av oppvarmingen?
    • Klimatilpasning
    • Iskanten

Påstander:

  • Havet kan absorbere mer CO2 og bremse oppvarmingen, så vi kan egentlig slippe ut mer.
  • Siden ozon er en drivhusgass, bør vi forsøke å fjerne den fra atmosfæren
  • Hvis vi stanser alle utslipp fra fossile brensler, vil temperaturen synke igjen
  • Hvis vi ikke stanser oppvarmingen, vil Norge bli varmere og tørrere
  • Havstigning er ikke noe problem for Norge. Vi kan jo bare flytte litt oppover.
Ressurser

Fakta og forskning

De største utslipps­landene

CO2-utslipp i Kina, USA, EU og India.

Fossil­avhengigheten

Globalt energiforbruk fordelt på energityper.

Utslipps­fordelingen

CO2-utslipp per innbygger.

CO2 i atmosfæren

Utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid (ppm).

Havet stiger

Utviklingen i globalt havnivå.

Norges utslipp

Klimagassutslipp siden 1990.

Klima i endring

En varmere klode, smeltende isbreer og mer CO2 i atmosfære og hav. Her er kortversjonen av FNs klimapanels rapport om klimaendringene – det naturvitenskapelige grunnlaget.

Havet har feber

Havet blir varmere. Det gir smeltende is, økende havnivå og endret havsirkulasjon. Sammen betyr dette mye for livet i havet.

Hva betyr issmelting og kalving fra isbreer for havstigningen?

Forskning på isbremmer rundt Grønlandsisen og i Antarktis viser at klimamodellene har undervurdert bidraget fra issmelting og kalving på havstigningen. Hvor stort bidraget virkelig er, kan forskerne ennå ikke svare sikkert på. Forsker Fiamma Straneo forklarer hva dette egentlig betyr.

Karbonsyklusen

Den globale karbonsyklusen har menneskeskapte og naturlige komponenter. Last ned detaljert infografikk.

Klimastatus 2016: Den globale oppvarmingen og konsekvensene

Jorden er nå i snitt 1 grad varmere enn i førindustriell tid, i historisk perspektiv en meget hurtig og stor klimaendring. Oppvarmingen er ujevnt fordelt geografisk, med høyere temperaturer i landområder og i Arktis.

Isen i Barentshavet er i ferd med å forsvinne

Barentshavet blir sannsynligvis isfritt en gang mellom 2061 og 2088. Reduserte klimagassutslipp vil bremse utviklingen.

Ekspertintervjuet: Røyk som kjøler og dreper

De samme stoffene som tar millioner av menneskeliv verden over, kjøler også klimaet med en halv til én grad. Dette må vi også tenke over når vi kutter i utslippene, sier Bjørn Samset fra CICERO.

En misforståelse oppklart – med Non Stop

Et tilbakevendende argument blant klimaskeptikere er at bare 4,2 prosent av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt. Men de som fremmer det argumentet glemmer noe helt avgjørende, skriver Siv Kari Lauvset.

Fra arktisk til atlantisk klima i det nordlige Barentshavet

Et raskt klimaskifte flytter iskanten ut av Barentshavet. Arter knyttet til is, som isbjørn og noen selarter, mister viktige leveområder, og sjøisen hindrer ikke petroleumsvirksomhet.

Energi for framtiden

Opplegg: Debatt/diskusjon i grupper

Øvelsen handler om samarbeid, fagforståelse, presentasjon og dybdelæring. Ved å innhente informasjon om et tema, bearbeide og presentere for så å diskutere med resten av klassen øker forståelsen for flere sider av forskjellige tema. Finnes det for eksempel utfordringer og/eller fordeler med noen av dem? Og hvilke utfordringer kan de bidra til å løse?

Del klassen inn i +/- 6 grupper som skal se på forskjellige temaer knyttet til kompetansemålene. Hver gruppe undersøker temaet ved bruk av vedlagte ressurser. Her skal de svare på spørsmål og påstander. Hver gruppe presenterer sitt tema, og etterpå diskuterer klassen i plenum. Sett gjerne en tidsramme på presentasjonen, slik at de får øve på dette også. Etter å ha sett på fordeler/ulemper ved de forskjellige løsningene, kan de diskutere om de er enige i påstandene, og om det er noen av løsningene som er bedre enn andre og hvorfor.

Denne øvelsen kan utføres som et mindre prosjekt eller i løpet av noen skoletimer, alt etter behov og tid. Spesielt er forberedelse av presentasjon fleksibelt og kan gjøres på 2×45 minutter eller over lengre tid om mulig. Presentasjonen kan for eksempel være på 5-10 minutter, etterfulgt at diskusjon i plenum på 10-20 minutter, avhengig av hvor god diskusjon det blir.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden (Samme som Vg1 – yrkesfaglige utdanningsprogram)
  • beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige batterier og brenselceller (Samme som Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
  • gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde (Samme som Vg1 – yrkesfaglige utdanningsprogram)
  • gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden (Samme som Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse)
Tema og påstander

Tema:

  • Solceller og solkraft
  • Batterier
  • Brenselceller og hydrogen
  • Biomasse
  • Vindkraft – til havs og til land
  • Vannkraft

Påstander:

  • Hvilke utfordringer og fordeler er knyttet til tema?
  • Biomasse til energi vil ofte gå ut over matproduksjonen, eller fremme palmeoljeplantasjer. Vi må utvikle teknologi for å produsere diesel av bioavfall, kvist og kapp – men vil det bli nok?
  • Elbil er bedre enn hydrogenbil
  • Vi må bygge ut hele kysten med vindkraft
Ressurser

Fakta og forskning

Live-data: Strøm og CO2

Kart: Kraftproduksjon og CO2-utslipp.

Grønne investeringer

Utviklingen i utbyggingen av fornybar energi.

Kraftkildene

Global kraftproduksjon fordelt på energityper.

Store klimafordeler ved skifte til fornybar energi

Vind- og solkraft er variable energikilder, og det gjør at vi trenger energilagring og kraftoverføring. Likevel, fordelene er større enn ulempene.

Opp 36 prosent: Rekord for norsk vindkraft

Utbyggingen av vindkraft i Norge skyter fart. Produksjonen økte i 2018 til 3,9 TWh.

Karbonsyklusen

Den globale karbonsyklusen har menneskeskapte og naturlige komponenter. Last ned detaljert infografikk.

Ny forskning: Hvorfor får vi ikke fart på havvind?

Famlende politikk og nærhet til olje- og gassbransjen kan hemme utviklingen av norsk havvind, viser en ny forskningsrapport.

All strøm må bli utslippsfri

Togradersmålet forutsetter at nær all elektrisk kraft blir produsert av 100 prosent fornybare kilder.

Ekspertintervjuet: Tung satsing på det letteste grunnstoffet

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energikilder. Så hvorfor snakker vi fortsatt mer om hydrogen enn vi bruker det? Johan Hustad fra NTNU forklarer.

Ekspertintervjuet: Ren energi fra vann

Det finnes mange måter å lage hydrogen på. For den reneste gassen og mest klimavennlige prosessen bør du bruke elektrolyse med strøm fra fornybar energi. NTNUs Frode Seland forklarer.

Ekspertintervjuet: Klimaet og naturmangfoldet henger sammen

Én million arter står i fare for å dø ut om vi ikke redder økosystemene vi lever i, advarer FNs naturpanel. Svekkelsen i naturmangfoldet og klimaendringene har mange av de samme bakenforliggende årsakene, sier Ivar Baste.

Biodrivstoff, palmeolje og klima – en jukselapp

Temperaturen er høy i debatten om biodrivstoff og palmeolje – men det er krevende å hoppe inn i den hvis du ikke har fulgt med en stund. Her er de viktigste punktene forklart.

Kommentarer og meningsinnhold

Det grøne skiftets tempoproblem

Når energiforbruket og klimagassutsleppa aukar, er det liten trøyst å hente i bratt fallande kostnadskurver for solceller og batteriteknologi. Klimapolitikk framover må handle om fart.

– Fornybardirektivet skader verdens skoger

Ifølge EUs reviderte fornybardirektiv skal biomasse fra skog betraktes som en klimanøytral energikilde. Det advarer en gruppe forskere mot i tidsskriftet Nature Communications. En av dem, Bjart Holtsmark fra SSB, forklarer her hvorfor.

Frankrike som EUs nye klimaleder?

Frankrike har gode forutsetninger til å bli EUs nye klimaleder, men må nå ta flere avgjørende valg som vil påvirke landets fremtidige energimiks.

Offshore vind – snart rasende billig!

Flytende offshore vindkraft er i ferd med å bli billig. Lykkes Equinor med å få ned kostnaden til 40–60 euro/MWh til 2030 kan teknologien bli et svært viktig bidrag i klimakampen – og til selskapets kannibalisering av egen virksomhet (les gass).