Geografi - Energi og Klima

Geografi

Under finnes relevante kompetansemål innen geografi, sammen med tema, påstander og ressurser som kan brukes til å sette sammen et undervisningsopplegg.

Landskap og klima

Opplegg: Plakat
Bruk denne plakaten

Denne ressursen hjelper elevene å finne, bearbeide og presentere stoff. Gir også trening i systematisk informasjonssøk og kildearbeid. Selve presentasjonen gir også trening i tidsstyring. Ved å bruke plakat-malen er dette en oppgave som krever lite forberedelse og som elevene enkelt kan komme i gang med.

Elevene velger eller blir tilordnet ett tema. Elevene skal fylle inn og forklare plakaten enten for grupper eller for hele klassen.

Elevene kan for eksempel få 2*45 minutter til å sette seg inn i ressursene og gjøre undersøkelser til plakaten, men dette kan også gjøres over lenger tid. Deretter skal de:

  1. Fylle ut en faktaliste om temaet
  2. Gi eksempler på gode handlingsalternativer
  3. Velge ut én relevant statistisk grafikk, som de skal kunne tolke og forklare
  4. Fylle ut en liste med sentrale begrep og hva de betyr


Til slutt kan hver plakat presenteres for klassen. Påstandene kan brukes til å diskutere temaet i etterkant. Oppgaven kan gjøres både på papir og digitalt.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

  • «gjere greie for globale hav- og luftstraumar og forklare kva dei har å seie for klimaet»
  • gjere greie for forhold som bestemmer vêr- og klimatilhøva i Noreg
  • drøfte årsakene til naturkatastrofar i verda og kva for verknader dei har på samfunn som blir ramma
Tema og påstander

Tema:

  • Forskjellen på vær og klima. Hvordan vil klimaet i Norge endre seg fremover?
  • Hva er Golfstrømmen, og hvorfor er den viktig for Norge?
  • Naturkatastrofer i et varmere klima (kan fordeles på regioner)

Påstander:

  • Hvis isen på Grønland smelter, stopper Golfstrømmen og Norge vil få et helt annet klima
  • Isfritt Barentshav er godt nytt for Norge: Vi kan fiske og utvinne olje lenger nord enn før.
  • Golfstrømmen har mer/mindre å si for været i Norge enn de store luftstrømmene
Ressurser

Fakta og forskning

En varmere klode

Utviklingen i global temperatur.

Issmelting i Arktis

Utviklingen i utbredelsen av havis i Arktis.

CO2 i atmosfæren

Utviklingen i konsentrasjonen av karbondioksid (ppm).

Havet stiger

Utviklingen i globalt havnivå.

Ekspertintervjuet: Dette bør du vite om klimatrusselen

Kloden blir varmere, følgene er alvorlige, økt CO2 i atmosfæren er årsaken, vi kan bremse utviklingen hvis vi handler. Kunnskapen vår om klimaet øker for hver dag. Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning. Vi har spurt ham hva den siste forskningen forteller oss.

Når demningen brister

En plutselig flom av smeltevann fra Grønland kan sette et lokk over havsirkulasjonen og bremse Golfstrømmen.

Ny rapport fra Klimapanelet: Klimaendringene går stadig raskere

Onsdag ble klimapanelets spesialrapport om hav og is lagt frem. – Rapporten viser alvoret i situasjonen. Alle menneskene på jorda blir direkte eller indirekte berørt av endringene vi nå ser, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Ekspertintervjuet: Store endringer i polare strøk, viser ny IPCC-rapport

Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, slår en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fast. Professor Lars H. Smedsrud er en av forfatterne bak rapporten som ble offentliggjort 25. september.

Lite sjøis i Arktis i år – Barentshavet kan bli isfritt hele året i 2050

Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.

Skyldes det klimaendringene?

Tørkekatastrofer, orkaner og flomkatastrofer preger nyhetsbildet. I hvilken grad kan aktuelle, dramatiske værhendelser kobles til global oppvarming?

Havstrømmer styrer CO2

At havet bremser global oppvarming ved å ta opp CO2 fra luften, er ren kjemi. Men for å finne ut hvor mye havet bidrar, må man ta hensyn til at det er i bevegelse. Friederike Fröbs doktorgrad viser at både vær og havstrømmer påvirker resultatet.

Golfstrømmen varsler fremtidens klima

Golfstrømmens overflatetemperaturer forplanter seg oppover langs norskekysten og kan forutsi klimavariasjoner flere år på forskudd, viser et nytt funn publisert i Nature Communications.

Mindre sjøis ved grønlandskysten kan gi overraskende effekt på havstrømmene

I en varmere verden peker mye mot at havstrømmene i Atlanterhavet og Norskehavet vil bli svakere. Ny forskning viser at mindre sjøis utenfor Grønland kan gi motsatt effekt.

Ekspertintervjuet: Den nye normalen

Var sommerværet bare unormalt varmt og tørt, eller en indikasjon på hva som blir normalt i fremtiden? Klimaforsker Rasmus Benestad forklarer.

Ekspertintervjuet: Når tipper det over?

Faren for å passere kritiske «Vippepunkter» kan slå inn hvis kloden varmes mer enn halvannen grader, advarer FNs klimapanel. Hva betyr det?

Ekspertintervjuet: Helsefarlige hetebølger

De siste 15 årene har ingen naturkatastrofer krevd flere menneskeliv i Europa enn hetebølger, og juli og august er de verste månedene. Dette er også høysesong for skogbranner, og de to henger av og til sammen. Hvorfor er hetebølger så farlige? Vi har snakket med professor Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Ekspertintervjuet: Sommerværet i fremtiden

Sommerværet 2018 satte en støkk i mange. Men hva har vi egentlig i vente i årene som kommer? Gunnar Myhre fra CICERO forklarer.

Supervinden

Den sterkeste vinden i verden blåser ikke ved bakken, men en mil over hodene våre. Høyt der oppe styrer den lavtrykkene mot oss eller lengre sørover. Derfor må vi finne ut hvordan klimaet styrer denne vinden.

Stillehavet påvirker Arktis mer enn ventet

Lea Svendsen ble først overrasket over hvordan Stillehavet påvirker temperaturen i Arktis om vinteren. Nå er resultatene publisert i Nature Climate Change, samtidig som Stillehavet igjen er på vei inn i en ny varmeperiode.

Nullutslipp haster – Norge har et stort ansvar

Klimaendringer og klimarisiko: Uten raske og omfattende utslippskutt står verden overfor en stor risiko om alvorlige klimaendringer.

Ekspertintervjuet: Kjøttet og oss

Hvorfor øker kjøttforbruket når vi får mer velstand? Hva kan vi gjøre med det før problemet blir for stort? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om kjøttforbruket vårt?

Ekspertintervjuet: Klimaet og naturmangfoldet henger sammen

Én million arter står i fare for å dø ut om vi ikke redder økosystemene vi lever i, advarer FNs naturpanel. Svekkelsen i naturmangfoldet og klimaendringene har mange av de samme bakenforliggende årsakene, sier Ivar Baste.

Ressursar og næringsverksemd

Opplegg: Verdenskafé

Denne øvelsen engasjerer elevene til å diskutere tema relevant for kompetansemål, og komme frem til felles løsninger med fokus på de forskjellige aspektene ved bærekraftig utvikling. Øvelsen kan gjøres etter å ha arbeidet med et tema, eller som introduksjon til et tema. Her må de øve på presentere, argumentere og samarbeide. Opplegget krever lite forarbeid, og forberedelse av klasserommet kan gjøres med elevene for å få opp aktiviteten.

Velg et overordnet tema fra listen under. Del klassen inn i tre grupper fordelt på tre stasjoner: miljømessig bærekraft, økonomisk bærekraft og sosial bærekraft. På hver stasjon skal elevene diskutere tema i lys av stasjonens tittel. En elev styrer diskusjonen og blir værende mens resten av gruppen roterer. Påstandene kan bidra til å få i gang diskusjonen om nødvendig. Hvilke utfordringer og løsninger er knyttet til de forskjellige temaene? Når rotasjonen er ferdig presenterer stasjonslederne diskusjonene, og det de har kommet fram til diskuteres i plenum og man legger frem et forslag til en bærekraftig måte å løse utfordringene på.

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

  • gjere greie for ressursomgrepet og diskutere kva som vert lagt i omgrepet berekraftig ressursutnytting
  • gje døme på og samanlikne ulike former for arealbruk i Noreg
  • drøfte miljøkonsekvensar i norske og samiske samfunn av bruk og inngrep i naturområde
  • gje døme på korleis ein har utnytta ressursane i Noreg og drøfte korleis endringar i næringsstrukturen har påverka lokalisering og busetnadsmønster
Tema og påstander

Tema:

  • Bærekraftig forbruk og produksjon
  • Ressursmangel
  • Norsk land- og arealbruk
  • Migrasjon som resultat av klimaendringer
  • Norge: Bærekraftig? Hvordan skiller det seg fra andre land?
  • Hvordan kan klimaendringer påvirke bærekraftig utvikling og vice versa?

Påstander:

  • Bærekraftig utvikling handler mest om miljø
  • Økonomisk vekst er ikke mulig om vi skal oppnå bærekraftig utvikling
  • Norsk olje- og gassproduksjon: Ren olje? Norsk gass som bro til fornybarsamfunnet?
  • Bærekraftig utvikling fordelt på miljø, sosialt og økonomisk er en god måte å definere det
Ressurser

Fakta og forskning

Utrulling av elbiler

Salgstall og markedsandeler for elektriske kjøretøy.

Fossil­avhengigheten

Globalt energiforbruk fordelt på energityper.

Utslipps­fordelingen

CO2-utslipp per innbygger.

Kraftkildene

Global kraftproduksjon fordelt på energityper.

Norges utslipp

Klimagassutslipp siden 1990.

Ekspertintervjuet: Brukt plast er en ressurs

Hvordan blir plast et klimaproblem, og hva kan vi gjøre med det? Plastforsker Cecilia Askham forklarer.

Klimapolitikk må bli koblet med velferd, vekst og innovasjonspolitikk

Klimaendringer er et utviklingsproblem, ikke bare et miljøproblem.

Forskning og næringsliv for en bærekraftig verden

FNs bærekraftmål beskriver store samfunnsutfordringer som påvirker klimapolitikk, forskning og næringsliv i alle verdens land. Hvis vi skal nå målene innen 2030, må forskningen skape mer enn ny og bedre teknologi. Vi må også gjøre folk og næringsliv i stand til å ta de riktige valgene.

Ny forskning: Hvorfor får vi ikke fart på havvind?

Famlende politikk og nærhet til olje- og gassbransjen kan hemme utviklingen av norsk havvind, viser en ny forskningsrapport.

Ny forskning: Regional CO2-skatt på skipsfart – fungerer det?

Forskere fra NHH og NTNU har bygget en modell som har testet ulike utslippsskatteregimer for internasjonal skipsfart. I noen scenarier fungerer skattene etter hensikten. Andre ganger jukser shippingselskapene – med økte utslipp som resultat.

Ekspertintervjuet: Kan NET redde oss?

Skal vi nå klimamålene, må vi bruke teknologi som lar oss fange mer karbon enn vi slipper ut. Men er det realistisk? Helene Muri har sett på alternativene.

Ekspertintervjuet: Sunn + bærekraftig = klimavennlig mat

Hvordan skal 9,5 milliarder mennesker få tilgang til sunn og bærekraftig mat i fremtiden? Det har EAT-stiftelsen og The Lancet tenkt å finne ut av sammen. Forsker Brent Loken forklarer hvordan de går frem.

Smarte og bærekraftige byer

Nordiske byer kan bli sentrale drivkrefter i overgangen til et bærekraftig lavutslippssamfunn.

Kommentarer og meningsinnhold

Hva må til for å sikre en bærekraftig utvikling for alle?

Å begrense klimaendringene er en forutsetning for å kunne nå mange andre bærekraftmål. Overforbruk blant rike mennesker er en vesentlig årsak til høye klimagassutslipp. Fattigdom kan ikke utryddes på en bærekraftig måte uten en sterk omfordeling av globale ressurser.

Norge kan ikke skulke mat-dugnaden

Klimaendringene vil lede oss inn i en global matkrise. Skal vi mette menneskene på jorden i fremtiden, må Norge bidra mer til matproduksjonen. For å få det til, må vi bruke utmarken bedre, subsidiere smartere og gjøre landbruket mer energieffektivt.