Klimatilpasning - Energi og Klima

Vi må uansett tilpasse oss et endret klima

Selv om vi klarer å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C, er det behov for klimatilpasning og klimaplanlegging. Men hva er det, og hva må vi planlegge for i Norge?

KLIMATILPASNING

Samtidig som vi må kutte utslipp må vi også jobbe med tilpasning og planlegging for de klimaendringene vi ser nå og de som kommer.

Det blir våtere og varmere i Norge, på grunn av klimaendringer. Det vil medføre store utfordringer for samfunnet dersom vi ikke forbereder oss. Dette kalles klimatilpasning, og betyr for eksempel at infrastruktur som veier og bygninger må kunne takle dagens og fremtidens klima. Også bedrifter og offentlige virksomheter må være forberedt. Hvor langt frem skal vi se? For infrastruktur avhenger svaret på spørsmålet av den forventede levetiden.

Bygg og konstruksjoner må nemlig dimensjoneres etter hva de skal tåle innenfor sin levetid. Disse dimensjo­nerende verdiene kan for eksempel være hvor mye nedbør et avløpsrør skal kunne ta unna. Tidligere har dimensjonerende verdier basert seg på historiske observasjoner. Men når klimaet endrer seg må disse verdiene oppdateres.

«Hvor langt frem skal vi se?»

– Når nedbøren blir mer intens må for eksempel dreneringsrør kunne håndtere mer nedbør enn det som er nødvendig i dag. Vi må rett og slett legge til litt for at ikke risikoen for ødeleggelser knyttet til nedbør og flom skal øke. Dette kaller vi et klimapåslag, sier Inger Hanssen-Bauer, seniorforsker ved Meteorologisk institutt.

For flom er i mange tilfeller «tohundre­årsflommen» den dimensjonerende verdien. Det er den flommen som i et konstant klima i gjennomsnitt ville forekomme én gang i løpet av to hundre år. Mange steder vil det som i dag er en tohundreårsflom skje hyppigere i fremtiden. I slike områder vil det ikke være tilstrekkelig å dimensjonere for å tåle én slik hendelse. Avhengig av hvor mye tohundreårsflommen beregnes å øke, anbefales derfor klimapåslag på 20 prosent eller 40 prosent på vannfø­ringen, i forhold til dagens dimensjo­nerende verdi.

Klimatilpasning og -planlegging i Norge

– Kommuner som er på kanten av hva de tåler av ekstremregn må passe særlig på. Flom, overvann, tilbakeslag, ras og rassikring er noen stikkord her, ifølge seniorrådgiver Alexander Oliver Berg ved CICERO Senter for klimaforskning.

I hvilken grad vi er forberedte på dette kalles tilpasningskapasitet. Generelt har vi høy tilpasningska­pasitet i Norge. Vi vet mye, særlig om flom og ekstremvær, men trenger likevel mer kunnskap. Samtidig vil globale hendelser påvirke Norge. For eksempel kan norske matpriser øke hvis produktiviteten i jordbruket i andre land synker på grunn av klimaendringer. Klimaendringer kan også lede til flere og større flyktning­kriser og økt migrasjon.

Klimatilpasning jorda rundt

Sør-Afrika

Cape Town i Sør-Afrika har slitt med vannmangel. I 2018 var det en så stor trussel at myndighetene satt en dato for når de måtte skru av vanntilførselen – kalt Day Zero. Myndighetene jobbet for å redusere risikoen gjennom blant annet restriksjoner, avgifter, bøter og kriseplanlegging. Folk hamstret vannflasker og konkurrerte om å vaske klærne eller håret minst, og restau­ranter oppfordret kundene til å ikke trekke ned etter seg på toalettet.

Nederland

Juli 2019 var det på ny hetebølge over Europa, og flere land satt temperatur­rekorder. Dette gjaldt blant annet Nederland, som i uke 30 slo sin gamle varmerekord da temperaturen bikket 40 °C. Nederlands statlige statistikk­byrå (CBS) har siden meldt at det døde 400 flere mennesker den uken i forhold til normalen – en økning på rundt 15 prosent. Dette er samme økning som under hetebølgen i 2006. Særlig eldre over 80 år rammes.

Filippinene

Supertyfonen Mangkhut slo inn over blant annet Filippinene, Kina og Guam høsten 2018. Ifølge nasjonale myndigheter i Filippinene resulterte det i 82 dødsfall og 138 skadede – og over tre millioner mennesker ble påvirket. Store mengder ris og andre produkter gikk tapt. Kostnaden for jordbruket er beregnet å være over 500 millioner dollar. Mangkhut har i tillegg gjort store skader i Guangdong-provinsen i Kina, også et viktig område for risproduksjon.

KILDER
City of Cape Town, World Economic Forum on Africa | Centraal Bureau voor de Statistiek (CBS) | WMO | National Disaster Risk Reduction and Management Council (NDRRMC) | Norsk klimaservicesenter