1,5°C: Hva betyr det? - Energi og Klima

Hvorfor betyr en halv grads oppvarming fra 1,5°C til 2°C så mye?

Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C har blant annet til hensikt å unngå de farligste irreversible klimaendringene. Men hvilke konsekvenser ser vi egentlig ved oppvarming på 1,5°C, og hva er forskjellen på det og konsekvensene ved oppvarming på 2°C?

I oktober 2018 slapp FNs klimapanel en ny spesialrapport om konsekvensene av 1,5 graders oppvarming. Denne ble bestilt i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris i desember 2015. Paris-avtalen slo fast at verdens land skulle strekke seg til å holde oppvarmingen godt under to grader, og helst ned mot en og en halv grad. Hensikten med spesialrapporten var å utforske hvor mye det var å tjene på å strekke seg lengre. Hele teksten, inkludert et sammendrag for beslutningstakere kan lastes ned her.

Hva er forskjellen på 1,5°C og 2°C?

Overordnet sett sier rapporten at forskjellen på oppvarming på 1,5°C og 2°C handler om økt risiko. Hvis temperaturen øker helt til 2°C er det også større sjanse for såkalte irreversible endringer. For eksempel kan det være tap av en art som vi ikke får tilbake. Et annet eksempel gjelder korallrev. Med en oppvarming på 1,5°C vil vi miste store deler av dagens korallrev – mellom 70 og 90 prosent. Men dersom temperaturen øker med 2°C vil så godt som alle korallrev forsvinne for godt.

Noen konsekvenser vi kan forvente er:

  • 99% av korallrev forsvinner (70-90 prosent med 1,5°C)
  • Permafrosten tiner mer (28-53 prosent med 2°C i forhold til 17-44 prosent med 1,5°C)
  • Mer ekstremvarme – mer intense varmebølger
  • Flere skogbranner, som dem vi så i California høsten 2018
  • Kraftigere nedbør der nedbøren øker, spesielt i forbindelse med tropiske stormer
  • Lengre og mer intense tørkeperioder, slik vi så i Norge sommeren 2018
  • Økt risiko for at innlandsisen på Grønland og Antarktis kollapser – og veldig stor sannsynlighet for isfritt Arktis om sommeren
  • Høyere risiko for varmerelaterte sykdommer og dødsfall
  • Havforsuringen øker betraktelig, og dermed sårbarheten for mange arter i havet

Halvannengradersmålet gir ikke mye rom for nøling. Vi har ikke råd til at noen land blir hengende etter. Skal vi strekke oss etter det, må de som styrer måtte ta noen upopulære avgjørelser. 

Glen Peters, Seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning i Ekspertintervjuet: Halvannen eller to grader?

Hvordan når vi 1,5°C?

I rapporten slår forskerne fast at å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil kreve raske og omfattende tiltak på alle samfunnsområder i en skala verden ikke har sett maken til. Overordnet betyr det at vi må:

  • Halvere utslippene må innen 2030 (sammenlignet med 2010-nivå).
  • Fjerne alle utslipp innen 2050.

Uten svært rask utslippsreduksjon vil det være stort behov for «negative utslipp» mot slutten av århundret, altså at opptak og lagring av CO2 overstiger utslippene.

Utslippsbaner mot 2100.

Fysisk er det mulig å holde seg under 1,5 grader. Karbonbudsjettet er ikke brukt opp. Oppvarmingen vil fortsette en tid selv om utslippene forsvinner, det vi kaller «committed warming». Dette er likevel ikke nok til at 1,5-grensen krysses, det er et lite rom igjen. Altså: Hadde vi kuttet utslippene tvert i dag, ville vi klart å holde oss under 1,5 graders oppvarming. Men det krever at vi kutter mye og raskt. Vi har virkelig lite å gå på av tid, og det krever omfattende endringer på alle felt i samfunnet hvis vi skal klare 1,5-gradersmålet. Det vil bli en veldig, veldig tøff utfordring globalt.

Jan S. Fuglestvedt, Forskningsdirektør og seniorrådgiver, CICERO i Ekspertintervjuet: 1,5-gradersrapporten, 1,5 måneder etter