Fiskeoppdrett i varmere hav - Energi og Klima

Fiskeoppdrett i varmere hav

Oppdrettsfisken kan ikke rømme fra klimaendringene, dermed må næringen ha et aktivt forhold til nye produksjonsbetingelser. 

Den globale oppvarmingen vil heve temperaturen og endre miljøforhold i norske kystfarvann og også påvirke havbruksnæringen betydelig, både positivt og negativt. Flytting av oppdrettsvirksomhet og endret oppdrettsteknologi vil enkelte steder bli nødvendig for å redusere uønskede effekter av høyere temperaturer. I motsetning til ville fiskebestander er fisk i oppdrettsmerdene bokstavelig talt låst til gitte lokaliteter.

Dagens lokaliteter vil derimot kunne egne seg for andre arter enn de som i dag er i produksjon, og oppdrettsarter som nå er vanlige i Sør- og Mellom-Europa, vil etter hvert få bedre betingelser i Norge enn lenger sør. Spredningsmønsteret for lakselus og andre sykdomsframkallende organismer vil også endres, dels som følge av økt ferskvannsavrenning, dels på grunn av økt vanntemperatur.

Egnethet på oppdrettslokaliteter

De ventede klimaendringene vil kunne slå annerledes ut i kyst- og fjordområdene enn til havs. Økningen i temperatur vil sannsynligvis ikke endre på sirkulasjonen, men økt nedbør på kysten, og dermed økt ferskvannsavrenning fra land, vil kunne få stor betydning for lagdelingen av vannet i fjordene. Dette skaper strøm i seg selv, i et tynt brakkvannslag i overflaten. Mer ferskvannstilførsel skaper også mer oppdrift i de dypere vannmassene gjennom stadig blanding fra vind og tidevann, som igjen kan føre til strømmer og indre bølger. Hyppigere og sterkere vind vil også virke direkte inn på strømforhold, vannmassefordeling og spredning. Endret egnethet på oppdrettslokaliteter er altså ikke bare en funksjon av breddegrad, men også av lokale fysiske forhold.

Hvordan vil et varmere klima påvirke spredningen av lakselus?

Lakselus har alltid vært til stede på laks og er ikke noe unaturlig. Men fordi oppdrett per definisjon innebærer et kunstig høyt antall fisk i et gitt volum, er oppdrettsanlegg et bra sted å formere seg, både for lakselus, andre sykdomsframkallende parasitter, og for bakterier og virus. For oppdrettslaksen er avlusingsmetodene så gode at lakselusa i dag ikke er noe vesentlig problem i anleggene. Men selv om hver oppdrettslaks kun produserer et lite antall lakselusegg, vil den totale mengden i mange fjordsystemer bli så stor at et unaturlig høyt antall lakseluslarver vil kunne infisere villfisken. Den eneste måten å redde villaksen på, blir å holde lakselusnivået kunstig lavt ved å gå svært grundig til verks med avlusing av oppdrettslaksen. Systematisk avlusing og utvikling av vaksine mot lakselus vil være fornuftige tiltak.

Formering og vekst av lakseluslarvene er temperaturavhengig. Jo varmere det er, jo flere generasjoner lakselus per år blir mulig. Dermed øker lakselusas formeringspotensial. Lakseluslarvene spres imidlertid mest effektivt ved lave temperaturer, siden larveutviklingen går langsommere i kaldere vann. Jo kaldere det er, jo større avstander kan lakseluslarvene tilbakelegge før de er utvokst. Samtidig vet vi at varmere vær kan øke ferskvannsavrenningen i fjordene våre, noe som øker spredningen av lakselus.

Flere faktorer blir altså påvirket på ulike måter av varmere klima, og det er ikke gitt at lakselusproblemene vil øke. Det er likevel mye som tyder på at varmere vintre – med formering av lakselus i den kalde årstiden – vil føre til økte lakselusproblemer. Denne effekten er mest følsom ved temperaturer under 8-10°C og således vil bare en liten økning av temperaturen i vannmassene om vinteren kunne føre til at lakselusproduksjonen opprettholdes hele året i motsetning til nå hvor det er en redusert produksjon i den kalde årstiden.

Vi støtter Tograder-prosjektet:

Blir det mer sykdom i merdene?

Parasittiske organismer, inklusive bakterier og virus, lever i det vi kan kalle en “ustabil likevekt” med sine verter. Det betyr at forholdet mellom parasitt og vert er i kontinuerlig utvikling. En slik prosess er det en del av naturen at enkelte individer blir syke og dør. Syk fisk i havet dør vanligvis fort og blir i liten grad lagt merke til. I oppdrett blir derimot konsekvensene av smittsom sykdom veldig fort synlige, noe som har ført til at fiskesykdommer vanligvis blir assosiert med oppdrett og ikke villfisk. I motsetning til villfisken kan ikke oppdrettsfisken flykte fra klimaendringer ved å endre utbredelsesmønster. Endring i oppdrettslokalitetenes hydrografiske forhold vil derfor påvirke sannsynligheten for sykdomsutbrudd. Hvis lokaliteten blir dårligere egnet for oppdrett, vil sjansen for sykdomsutbrudd øke.

Høyere temperatur vil ofte medføre redusert motstandsdyktighet mot sykdom. De fleste utbrudd av kjente sykdommer som furunkulose, vibriose og francisellose har tradisjonelt kommet i sommermånedene og tidlig på høsten. Stress kan øke sannsynligheten for sykdomsutbrudd, og det er typisk at utbrudd skjer i forbindelse med brå økning av vanntemperaturen.

Epidemier av vibriose på villfisk, særlig sei og torsk, er også noe som oftest forekommer når det er varmt i sjøen. Furunkulose opptrer fra tid til annen på villaks, typisk i forbindelse med høy temperatur og lav vannføring i elvene.

Det er ikke bare temperaturen i seg selv som forårsaker stress. Ved høyere temperatur går også oksygenkonsentrasjonen i vannet ned, og det stresser fisken. Stress er ikke dødelig isolert sett, men kan altså føre til sykdomsutbrudd. Sykdom bryter gjerne ut ved ekstremtemperaturer. Derfor vil ikke den ventede økningen i gjennomsnittstemperaturen i vesentlig grad påvirke sannsynligheten for sykdom. Derimot vil hyppigere perioder med høye temperaturer og høyere maksimumstemperaturer øke sannsynligheten for sykdomsutbrudd betydelig. Hvis vi vil studere nærmere hvor mye mer sykdom vi kan forvente med et varmere klima, er det altså hyppighet og intensitet i ekstremsituasjonene som det er viktigst å undersøke.

Vil fisken vokse raskere?

Eksperimenter viser at fiskens vekst er avhengig av miljøfaktorer som sjøtemperatur, oksygenmetning, saltinnhold, strømforhold og lys. Uten de naturlige, økologiske forholdene langs norskekysten ville det vært umulig å drive oppdrett av laks og realisere de store økonomiske verdiene vi gjør i dag. Et stabilt sjømiljø i likevekt kjennetegnes av gjentagende, svært like sesongsvingninger fra år til år. Global oppvarming vil gradvis skyve det økologiske systemet ut av sin naturlige likevekt, for eksempel ved at gjennomsnittstemperaturen i havet endres.

Må torsken og laksen flytte nordover?

Klimaendringene forandrer økologien og dermed også den økonomiske risikoen for næringer som er basert på økologiske forhold. I de sørligste fylkene kan oppdretterne komme til å erfare at sommertemperaturen blir så høy at fisken ikke vokser. I verste fall vil det medføre sykdomsutbrudd og massedød. På den annen side vil oppdretterne i nord kunne oppleve at fisken vokser raskere slik at de får økt produktivitet.

Områdene med optimal temperatur for laks og torsk vil altså gradvis forflytte seg mot nord. Prosessen er imidlertid relativt langsom, og det er ikke på kort sikt nødvendig å fl ytte oppdrettsanlegg nordover. Rene vekstmodeller tar imidlertid bare utgangspunkt i optimal vekst, mens faktorer som spredning av sykdom og lokale hydrografiske forhold i fjorder ikke er tatt hensyn til. Sannsynligvis vil de lokale utslagene i fjorder på Vestlandet bli vesentlig større enn i ytre strøk.

Bli abonnent!

2°C drives av

I samarbeid med

Støttes av

Kommentarfeltet er stengt.