Ekspertintervjuet: Trenger landbruket å kutte utslipp? - Energi og Klima

Ekspertintervjuet: Trenger landbruket å kutte utslipp?

Etter at EAT-Lancet-rapporten kom forrige uke, har diskusjonen om mat og klima blusset opp igjen. Kan vi nå klimamålene uten å røre landbruket? Og hva skjer med maten vår når kloden blir enda varmere?

Norsk storfe på utmarksbeite nær Grimstad. Foto: Birgit Fostervold/Flickrcbnd

2°C: – Kan vi nå klimamålene uten store endringer i matsystemene? Altså hvordan vi produserer og forbruker mat?

Bob van Oort: – Det korte svaret er «Antageligvis er det mulig ja, men det betyr at enda større og muligens mer krevende tiltak er nødvendige i alle andre sektorer». Vi trenger raskt dype kutt i utslipp. Jo flere sektorer som bidrar, dess «enklere» blir det. Dette er et viktig poeng blant annet i FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 graders oppvarming. Da handler det ikke om hvilke sektorer som skal bidra og hvilke som får slippe. Det handler om hvor mye hver sektor kan bidra, og om summen av disse er nok til sammen. Og så langt ser det ut som om vi trenger å kutte over absolutt hele linjen hvis vi skal ha noen sjanse.

Dessuten, som også EAT-Lancet-rapporten diskuterer: Mat handler om mye mer enn klima. Kutt i kjøttkonsum påvirker verdens vannforbruk, verdens landareal og folkehelsen. Hvor mye det siste betyr for akkurat deg, varierer selvsagt hvor mye du spiser nå, og hva du ellers har eller mangler i kostholdet ditt.

Veksthus på fornybar energi

– Hva med energibruken i landbruket, da? Må maten vi spiser produseres uten fossil energi for at dette skal gå opp?

– Aller helst, ja. Jeg er ingen ekspert på energi, men vi ser jo alle at utviklingen her går raskt. Og det blir stadig flere eksempler på alternative energikilder som kan brukes til transport eller for eksempel til oppvarming av driftsbygninger og veksthus. Det er klart også mulig i Norge, særlig når vi ser på grønnsaksproduksjon, som er det vi er minst selvforsynt på. Det kan økes mye gjennom for eksempel økt satsing på veksthus, så energikilden er fornybar. Det har vi jo gode forutsetninger for i Norge.

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

Mer bruk av veksthus gjør dessuten jordbruket mindre sårbart for konsekvenser av klimaendringene som tørke eller flom. Og det minsker drastisk på bruk av vann, sprøytemidler og gjødsel. Dermed forurenser det også mindre, og vi får mindre utslipp av CO2 fra produksjonen av sistnevnte.

Så kan vi selvsagt si at vi ikke produsere maten fossilfritt. Det er et valg. Men dersom vi velger å la være, må vi kompensere for det med drøyere kutt på et annet område. Det kan bli mye vanskeligere.

– Ikke bare CO2 som må kuttes

– La oss da si at vi velger å produsere mest mulig fossilfritt. Er det da nok å kutte i fossil energibruk, eller må vi gjøre andre forandringer?

Ekspertintervjuet

Navn: Bob van Oort
Stilling: Seniorforsker, CICERO
Aktuell: Forsker blant annet på matproduksjon og klimaendringer. Har også bidratt til den nye rapporten om konsekvenser av klimaendringer for Norge mot 2100.

– I Halvannengradersrapporten finner vi flere scenarier som alle kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det vi ser av dem, er at jo lenger vi venter med å kutte kraftig, desto mer omfattende tiltak må til senere. Pluss karbonfangst, altså negative utslipp, i en skala vi ikke har teknologi til å få til i dag.

Men uansett hvilket scenario man velger, kreves det dype og raske utslippskutt av ulike gasser. Altså ikke bare CO2, men også metan, lystgass og andre drivhusgasser. Og det må skje i flere sektorer. Det betyr at man uansett må ta i bruk mange ulike teknologiske løsninger, og vi må endre adferd på mange områder. Vi må fly mindre, spise mindre kjøtt, forbruke mindre generelt, og det kreves økte investeringer i utslippsfri teknologi.

Så for å svare på spørsmålet ditt: Det minst smertefrie totalt sett er nok dersom vi kutter der vi kan. Dersom vi bare gjør noe med energibruken, kreves det mer av oss på andre områder.

– OK, så vi bør vel gjøre noe med matsystemet vårt, da. Men hva er viktigst, ifølge Klimapanelet?

– Igjen, det avhenger av scenario. Ulike strategier kan bidra til å oppnå de reduksjonene i nettoutslipp som vi trenger for å nå målene. Det alle har til felles, er at de på et eller annet tidspunkt krever løsninger som aktivt fjerner CO2 fra atmosfæren. For eksempel bioenergi med karbonfangst og lagring, såkalt BECCS. Men omfanget varierer, og hvilke løsninger vi velger kan ha store implikasjoner for andre sektorer.

Forbruksmønstre må endres

– Hva med matforbruket vårt? Kan vi få til de endringene vi trenger uten å endre forbruksmønstre?

– Kort sagt: Nei. Halvannengradersrapporten fastslår også at vi trenger adferdsendringer som inkluderer blant annet å spise mindre kjøtt. Det kan det virke som om mange har glemt, selv om rapporten bare er drøyt tre måneder gammel.

Å kutte kjøttforbruket løser selvsagt ikke alt. Men det er en del av mulighetene vi har som også påvirker miljøet og helsen på en positiv måte. Det er også et tiltak som kan påvirkes av individuelle valg. Som forbruk generelt, som å fly mindre, sykle mer, bruke mindre og andre typer energi til boligoppvarming, øke gjenbruk, deling og leie i stedet for å køpe, og så videre.

Andre tiltak må vi gjennomføre på andre måter. Staten kan treffe tiltak gjennom avgifter, subsidier og så videre. Næringslivet kan gjøre sitt. Og vi kan som samfunn legge bedre til rette for at man kan velge klimavennlige alternativer der det er nødvendig. For eksempel i transportsektoren.

Svekket biologisk mangfold, mindre avlinger

– Helt til slutt, og uansett hva vi velger å gjøre: Hvordan vil klimaendringene påvirke evnen vår til matproduksjon?

– Mye. Særlig i varmere og kaldere strøk og havet. Korallrevene er allerede svært påvirket, og dette betyr mye for økosystemet samt fisk som lever i disse områdene, for eksempel i Indonesia. I nordlige områder vil fisk trekke nordover. Også sørlige arter vil trekke nordover. Avlingene av viktige matvarer som mais, ris og hvete vil gå ned som følge av temperaturøkningen, ekstremvarme og endringer i nedbør.

Vi vil også få endringer i det biologiske mangfoldet – blant annet med tanke på insekter – som kan ha store konsekvenser for matproduksjonen. Også mange andre faktorer spiller en rolle i matproduksjon: Ozonskader, CO2-fertilisering, endringer i værmønstre, økt varme og tørke, ekstremvær og saltvannsinntrenging i havnære og lavtliggende vekstområder. Også ikke-bærekraftig vannforbruk spiller en rolle, særlig i land som India der vannspeilet er allerede påvirket mye av lite bærekraftig vannforbruk.

CO2 stimulerer plantevekst, men …

– Du nevner CO2-fertilisering: Økt CO2-konsentrasjon stimulerer til økt plantevekst, det er vel positivt?

– Men hvor mye det betyr er veldig avhengig av hvilken type planter, hvilken region og hvilket klima man snakker om. I ris og hvete går økt vekst for eksempel på bekostning av næringsinnholdet i plantene. Et redusert næringsinnhold i ris alene er estimert til å resultere i en økning av næringsrelatert helserisiko for 600 millioner mennesker. Legg så til at kombinerte endringer av tørke, hete og ekstremvær utgjør en avlingsreduksjon på 10 prosent ved halvannen grader, og 15 prosent ved to graders oppvarming. Og så må vi ikke glemme avlingsreduksjoner på grunn av ozonskader.

– Men her hjemme får vi lengre vekstsesonger med varmere klima, det veier vel opp litt?

– Ja, i Nord-Eurasia generelt venter vi det, i alle fall ved en økning i oppvarmingen fra 1.5°C til 2°C. Men vi har samtidig sett hvor viktig årlige variasjoner og et ustabilt klima er både for jordbruk og dyrehold de siste to somrene. Ellers er vi for en stor del avhengig av import av produkter og innsatsfaktorer til landbruk som til dels kommer fra land som igjen er påvirket av klimaendringene – så det påvirker også norsk produksjon og import.

100 millioner flere fattige

I tillegg får vi samtidig dårligere vekstforhold andre steder. Rundt Middelhavet vil vi for eksempel se en økning i tørkeperioder fra 7 til 11 prosent mot to graders oppvarming, med økt risiko for vannmangel. I Vest-Afrika og Sahel-beltet ser vi en stor reduksjon i avlinger på mais og sorghum der egnede arealer minskes med hele 40 prosent ved halvannen graders oppvarming. Da får vi også økt risiko for underernæring. Ved to graders oppvarming blir risikoene for avlingsreduksjon og underernæring enda høyere. Vi ser tilsvarende negative effekter over store deler av resten av verden. Økt fertilisering fra CO2 gjør fint lite for å kompensere for reduserte avlinger som følge av klimaendringene.

Det vil sende mer enn 100 millioner mennesker i fattigdom. Og det kan i neste omgang forårsake økende migrasjon, fattigdom og andre forhold som vi ikke vet nok om, og som derfor ikke er tatt med i halvannergradersrapporten.

Bli abonnent!

<2°C eies av

I samarbeid med