Ekspertintervjuet: Karbonfangst kan bli nøkkelen - Energi og Klima

Ekspertintervjuet: Karbonfangst kan bli nøkkelen

Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, er det fortsatt prosesser som avgir klimagasser. Hvis vi kan fange disse gassene effektivt, er mye gjort, sier forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.

2°C: – Hvorfor er det viktig å gjøre industrien utslippsfri?
Mona Mølnvik: – Først og fremst fordi alle må bidra til å bygge et utslippsfritt samfunn. Men vi må også unngå at vi lager produkter markedet ikke vil ha, fordi de har for høye klimautslipp. I Tyskland pågår det nå en diskusjon om hva som skjer hvis forbrukerne slutter å kjøpe dieselbiler. Da må man tenke nytt, og i dag er det mange aktører som ønsker å utvikle utslippsfrie produkter først.

Ekspertintervjuet:

Foto: Thor Nielsen

Navn:  Mona Mølnvik
Stilling: Forskningsdirektør, SINTEF.
Aktuell: Mølnvik er ekspert på karbonfangst og -lagring (CCS), og leder for det norske forskningssenteret på karbonfangst, NCCS.

– Hva er de største karbonutslippskildene på dette området i dag?
– Globalt er sementindustrien størst, den står for 5–7 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp. Utslippene der kommer både fra fremstilling av kalk, og fra bruk av fossile brensler til å
varme opp prosessen. Metallproduksjon er også viktig. Her brukes karbon som reduksjonsmiddel, og CO2 er et biprodukt.

– Hvordan gjør man industrien utslippsfri, og hvor ligger utfordringene?
– Først gjør man prosessene mer effektive, som på Karmøy, der Hydro har tatt i bruk en helt ny type elektrolysecelle i aluminiumsproduksjon som bruker mindre energi. Man kan også bytte fossile brensler med mer klimavennlige alternativer. Elkem jobber for eksempel med å bytte fossilt kull med karbonnøytralt trekull. Økt tilgang til fornybar energi er også viktig til energiintensive prosesser.
Enda en mulighet ligger i å ta i bruk CO2-håndtering, såkalt CCS. Da fanges CO2 inn ved kilden og lagres permanent i geologiske formasjoner. En annen spennende mulighet er å produsere hydrogen fra gassen fra norsk sokkel, lagre CO2 her, og eksportere hydrogen til Europa eller Japan. For flere av disse alternativene er kostnadene fortsatt høye, men de vil bli lavere etter hvert som teknologiene tas i bruk. Bare se på kostnadsutviklingen for sol- og vindkraft.

Nå må vi legge til rette for at bedrifter har et sted å levere CO2 for permanent lagring. Der har staten en viktig rolle.

– Hvilke politiske eller økonomiske barrierer bremser utviklingen?
– Vi trenger stabile politiske rammebetingelser som gjør at industrien tør å satse. I tillegg må statene ta ansvar for infrastruktur. Det gjorde Norge under for eksempel vannkraftutbyggingen etter krigen, og gjennom store investeringer i Nordsjøen. Nå må vi legge til rette for at bedrifter har et sted å levere CO2 for permanent lagring. Der har staten en viktig rolle. Da blir det lettere for industrien å satse på CCS-teknologi, fordi de da ikke behøver å ta all risikoen alene. Til slutt: Utviklingen ville gått fortere om det kostet mer å slippe ut CO2 enn det gjør i dag.

– Hvor kommer det neste store gjennombruddet i teknologien?
– Jeg tror ikke nødvendigvis vi vil se dramatiske gjennombrudd. Teknologien finnes allerede, den gjøres skritt for skritt bedre og mindre kostbar. Der CO2 er et biprodukt av den industrielle prosessen må vi finne en måte å håndtere utslippene på. Da vil CCS spille en viktig rolle også dersom all kraftforsyning etter hvert baseres på fornybare kilder. Her vil det komme store forbedringer, spørsmålet er bare når. Dette bør Norge være med på. USA, Kina og Canada satser på utvikling av slik teknologi, og Norge har ikke råd til å henge etter.

Bli abonnent!

2°C drives av

I samarbeid med

Støttes av

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima