– Spørsmål om hjemfall og offentlig eierskap har ikke noe med ACER å gjøre, forsikrer jusprofessor Henrik Bjørnebye. Vi har spurt EU- og energirettseksperten om ACER og tredje energimarkedspakke.

– Jeg tror ikke deltakelsen i ACER har så mye å si for prisutviklingen, sier energiøkonom Eirik Schrøder Amundsen.

Hvordan skal 9,5 milliarder mennesker få tilgang til sunn og bærekraftig mat i fremtiden? Det har EAT-stiftelsen og The Lancet tenkt å finne ut av sammen. Forsker Brent Loken forklarer hvordan de går frem.

Global oppvarming får polisen til å smelte, men den voldsomme varmebølgen som pågår i nord nå har ikke noe med klimaendringer å gjøre, forsikrer forsker Erik Kolstad.

Klimaendringene kan ha bidratt til drikkevannskrisen i Cape Town. Takket være strenge tiltak kan byen unngå at kranene skrus helt av i denne omgang. De virkelig store utfordringene gjenstår imidlertid, sier dr. Kevin Winter fra Universitetet i Cape Town.

Klimaendringene vil gjøre det vanskeligere å dyrke de viktigste matvekstene våre. Vi må tenke nytt, dersom vi skal ha nok mat til alle i fremtiden, sier klimaforsker David Battisti.

Skal vi bremse klimaendringene, må utslippene ned mot null. Hvordan skal vi få det til? Vi spør Asgeir Tomasgard, NTNU-professor og direktør for Senter for studier av bærekraftig energi (CenSES).

Folk trenger mat, men industriell matproduksjon står bak store utslipp globalt. Produksjon av rødt kjøtt blir typisk utropt som verstingen, men det finnes også kjøttproduksjon som er gunstig for klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.

Mye av verdens energi brukes til å varme opp bygninger i kalde strøk, og å kjøle dem ned i varme strøk. Bygger vi smart, kan vi senke energiforbruket, produsere mer energi og gjøre strømnettet bedre, sier førsteamanuensis Karen Byskov Lindberg fra NTNU.

Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, er det fortsatt prosesser som avgir klimagasser. Hvis vi kan fange disse gassene effektivt, er mye gjort, sier forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.

Jo mer karbon vi slipper ut, dess varmere blir det. 1,5 grader varmere kan vi takle, mer enn 2 grader blir vanskeligere. Forskere har beregnet hvor mye karbon vi kan slippe ut før vi kommer over disse grensene. Glen Peters, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning, forklarer.

Utslippsfri kraftproduksjon er avgjørende for det grønne skiftet, forteller Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF.

På forskningssenteret Mobility Zero Emission Energy Systems (MoZEES) jobber de for å gjøre all transport utslippsfri. Og mye av teknologien finnes allerede, sier forskningsdirektør Øystein Ulleberg.

Kloden blir varmere, følgene er alvorlige, økt CO₂ i atmosfæren er årsaken, vi kan bremse utviklingen hvis vi handler. Kunnskapen vår om klimaet øker for hver dag. Tore Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning. Vi har spurt ham hva den siste forskningen forteller oss.

Irma er en historisk orkan, men hvorfor er den blitt så sterk, og hva er egentlig orkaner? Forsker Erik Kolstad forklarer.

De siste 15 årene har ingen naturkatastrofer krevd flere menneskeliv i Europa enn hetebølger, og juli og august er de verste månedene. Dette er også høysesong for skogbranner, og de to henger av og til sammen. Hvorfor er hetebølger så farlige? Vi har snakket med professor Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.