Ny forskning: Netthat øker med ekstremtemperatur

Blir det for varmt eller for kaldt, sender Twitter-brukere ut flere meldinger med hatefullt språk, viser ny forskning. Klimaforsker Annika Stechemesser forklarer.

Musk-Twitter-Harassment Victims
Forskerne har analysert fire milliarder Twitter-meldinger som er geolokaliserte – det vil si de besitter informasjon om hvor de er sendt fra. Foto: Gregory Bull/AP Photo/NTB

Forskere fra Potsdam-instituttet har studert fire milliarder Twitter-meldinger og koblet dem til klimadata. Annika Stechemesser er førsteforfatter på studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet The Lancet.

Vi snakker med:

Annika Stechemesser er forsker ved Potsdam-Institut für Klimafolgenforschung.

Referanse:

Annika Stechemesser, Anders Levermann, Leonie Wenz (2022): Temperature impacts on hate speech online: evidence from four billion tweets. The Lancet Planetary Health. [DOI: 10.1016/PIIS2542-5196(22)00173-5]

<2°C: – Hva handler dette om?

Annika Stechemesser: – Det vi vet fra tidligere forskning, er at det er påvist en sammenheng mellom avvik fra komfortable temperaturer og aggressiv adferd og konflikt. Men konflikt og aggressiv adferd er ikke lenger begrenset til der vi fysisk oppholder oss, det skjer også på nettet. Så vidt vi vet har ingen forsket tidligere på denne typen sammenheng mellom klima og hatefullt språk på digitale plattformer i USA tidligere.

– Hvordan gjorde dere dette?

– Vi tok altså for oss fire milliarder Twitter-meldinger som var sendt fra en av 773 amerikanske byer, og knyttet dem til maksimumstemperaturen i den byen på den dagen de ble sendt. Vi brukte kunstig intelligens og maskinlæring til å identifisere hatefullt språk, ut fra et utvalg av tidligere sendte meldinger. Siden justerte vi for andre faktorer som kunne påvirke andelen av hatefulle meldinger, så vi kunne være sikrere på at det vi fant, faktisk var en årsakssammenheng.

– Som for eksempel?

Hatefullt språk:

Forskerne brukte her FNs definisjon om hatefullt språk, som i pressemeldingen gjengis slik: «Cases of discriminatory language with reference to a person or a group on the basis of their religion, ethnicity, nationality, race, colour, descent, gender or other identity factor»

Mer om FNs definisjon her.

– For eksempel kan man se for seg at folk tvitrer på andre måter i helgene sammenliknet med uken. Eller andre værforhold, som regn. Og så videre.

– Og hva fant dere?

– At tendensen til å sende ut slike meldinger med hatefullt språk var minst innenfor et behagelig temperaturintervall, når maksimumstemperaturen var 15-18 °C. Ble det varmere eller kaldere enn dette, øker andelen hatefulle meldinger.

Dette skjedde på tvers av hele USA: Ble det varmere enn 21 grader, gikk hatefulle meldinger opp i andel. Nå er det jo mange klimasoner i USA, så vi fant at det var et generelt trekk at det ble flere meldinger jo varmere eller kaldere det ble, men akkurat formen på kurven var litt ulik fra sted til sted. Dersom det for eksempel er en by med store temperaturvariasjoner, tolererer man større avvik før det blir en økning i hatefulle meldinger. Dersom det normalt er mer stabil temperatur, er sonen der man ser færrest hatefulle meldinger, smalere. Men det vi også ser, er at det ser ut til å være en absolutt grense på rundt 30 grader – når temperaturen går over den terskelen, blir tendensen alltid sterkere. Det blir relativt flere hatefulle meldinger.

Få alle ekspertintervjuene i innboksen

I Ekspertintervjuet prater vi med forskere og andre fageksperter om temaer som er relevant for klimakrisen og det grønne skiftet.

Abonner på Ekspertintervjuet:

Vi kontrollerte også for sosioøkonomiske forhold som inntektsnivå, valgresultater og så videre. Her hadde vi ikke individuelle data fra brukerne, men vi kunne se på generelle trekk ved byen meldingene var sendt fra.

Liknende funn i Europa

– Og for de som tenker at dette har med måten amerikanere bruker Twitter på, har du gjort en liknende undersøkelse i Europa?

– Ja, og der fant vi nokså like tendenser. Analysen var nokså lik, bortsett fra at der så vi spesifikt på rasistiske Twitter-meldinger. Og fant samme sammenheng der. Norge var for øvrig et av landene vi analyserte der. Og vi fikk samme resultat også der, men med en litt sterkere respons på kulde.

– Huff da. Uansett: Hva innebærer dette?

– Det er mange måter å tolke dette på. For det første, virker det som om det er grenser for hva vi kan tilpasse oss til. Vi kan klimakontrollere omgivelsene innendørs, men det er jo situasjoner gjennom en dag der du gjerne uansett blir eksponert for heten.

Vi så også på aggregerte meldinger gjennom dagen, for å se om effekten av høy temperatur varer utover akkurat når du er utsatt for heten. Det er jo også en viktig faktor – hvor lenge effekten heten har på oss, varer.

– Hva bør vi gjøre videre nå? Utover det åpenbare: Begrense global oppvarming?

– Vel, det er jo det første: Jo mindre hetestress, desto mindre slik adferd vil vi se. Men vi bør også gi folk strategier til å håndtere stress fra heten når den ikke kan unngås. Jeg tror også vi generelt bør snakke mer om de direkte effektene på psykisk helse fra global oppvarming.

Det er en god del forskning som viser at når du utsettes for netthets, virker det negativt på din psykiske helse. Spesielt for folk i utsatte og marginaliserte grupper. Denne forskningen viser at dette også kan være en konsekvens av global oppvarming. Det må vi ta på alvor.