Tarigan er tungt involvert i prosjektet som har fått navnet «Greencoin». Det ble unnfanget i fjor, og skal etter planen starte opp i løpet av de neste par månedene.

Ari Krisna Mawira Tarigan: – Ideen er å forsøke å gi samfunnet et puff i riktig retning, og å bruke gulrot heller enn pisk. I dag er det ofte omvendt – du straffes for å ikke handle klimavennlig, men det er liten gevinst å hente på bærekraftig adferd. Det vil vi snu på: Hva med heller å direkte belønne dem som tar grønne, individuelle valg i hverdagen?

Ekspertintervjuet

Ari Krisna Mawira Tarigan er førsteamanuensis ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger.

Tenk deg at du har en slik mekanisme der du får en meningsfull belønning for å treffe valg som er klimavennlige. Og da snakker jeg ikke om å få rabatt på en elbil, men noe som knyttes til mange av de små handlingene vi alle gjør hver dag. For hvert slik valg du gjør som er klimavennlig, blir du belønnet i en spesiell valuta – som vi har kalt «Greencoin». Den kan du senere bytte inn i noe som har verdi for deg.

<2°C: – Det høres bra ut i teorien, men hvordan skal dere få det til i praksis?

– Det første vi må gjøre, er å bestemme hva slags adferd som skal defineres som grønn. Det kan handle om energieffektivitet i hjemmet, om hvordan du varmer opp huset ditt. Det kan handle om å velge offentlig transport heller enn egen bil. Det kan handle om avfallshåndtering, kompostering eller gjenvinning. Alt dette er områder vi ser på.

Siden må vi kontakte tredjeparter – myndigheter, privat sektor, organisasjonsliv, og forsøke sammen med dem å skape et belønningssystem. Kanskje du kan løse inn greencoin i billetter på offentlig transport. Kanskje du kan få rabatter på mer energieffektive produkter. Eller vi kan tenke større, kanskje man kan spare i lokalsamfunnet og spleise på energisparende løsninger som gir goder til fellesskapet – kanskje man kan kjøpe solceller til borettslaget.

Lanseres i Polen

– Og dette skal dere lansere som et konkret prosjekt?

– Ja, som vi først skal utvikle med et tverrfaglig team av forskere i Norge og Polen. Her på UiS skal vi se på hvordan vi kan avgrense konseptet, altså hvilke konkrete adferder som skal belønnes. Ved handelshøyskolen SGH i Warszawa skal de vurdere hvordan vi kan verdsette disse adferdene. Forskere fra OsloMet skal finne ut hvordan vi kan skape engasjement og deltakelse i lokalsamfunnet. I tillegg jobber en gruppe derfra sammen med forskere fra Det tekniske universitet i Gdansk for å finne gode tekniske løsninger, så vi får et virksomt system. Selve pilotprosjektet skal foregå i samme by i Polen, altså Gdansk.

– Hvorfor akkurat der?

– For det første fordi vi der tidlig fant lokale partnere som ønsket å prøve det ut. Vi samarbeider både med myndigheter og organisasjonsliv lokalt, og uten den typen entusiasme de viser, kunne dette blitt utfordrende å dra i gang. Neste steg er å finne partnere i det lokale private næringslivet der som er villig til å være med på forsøket. Målet er selvsagt at prosjektet skal bli mest mulig åpent for frivillig deltakelse på sikt – at alle som ønsker å tilby sine grønne produkter eller tjenester i systemet, enkelt kan melde seg på.

Holder døren åpen for skatte- og avgiftslette

– Men uansett, hvorfor bare ett lite samfunn? Hvorfor ikke lansere bredt?

– Vi skal lansere bredt, men jeg tror uansett nøkkelen er å forstå lokale utfordringer, og foreslå løsninger som kan fungere godt akkurat der. Noe av grunnen til at liknende prosjekter ikke har fungert, er nettopp fraværet av slik lokal forankring. Og så handler det også om psykologien bak adferdsendring – at du endrer adferden først, og så følger på en måte holdningene med, og etter hvert vil folk velge den klimavennlige adferden også uten belønningene.

Ta Gdansk: Der er det en lokal utfordring at folk bruker mye kull til å varme husene sine. Da må vi finne løsninger som kan fungere i Gdansk – alternative varmekilder, for eksempel. Det er ikke sikkert de samme belønningene som fungerer der vil fungere like godt andre steder, men det samme belønningssystemet kan fungere veldig bra likevel.

Med andre ord: Klart vi skal lansere dette bredt også. Når vi ser at systemet fungerer i en slik mikrokontekst, kan vi begynne å introdusere mer kompleksitet, og større skala. Kanskje kan man belønne klimavennlig adferd med skatte- og avgiftslette, for eksempel. Men jeg tror uansett at det å forstå lokale utfordringer og bake dem inn i systemet alltid vil være helt sentralt.

– Skatte- og avgiftslette?

– Det blir komplisert, og det er ikke sikkert det vil fungere. Men vi ønsker å holde døren åpen for det. Det viktigste poenget her er at positiv adferd skal avle mer positiv adferd – ved at vi belønner klimavennlig adferd med klimavennlige varer og tjenester. At dette i seg selv og uten veldig mye innsats fra myndigheter og næringsliv kan bidra til en gradvis bedring av klimaet.

– Start smått og lokalt

– Vi har jo allerede noen slike gulrot-ordninger, som elbilpolitikken i Norge. Den får kritikk for å først og fremst være til gunst for de som har råd, mens de i lave inntektsgrupper blir sittende igjen med alle avgiftene. Hvordan unngår dere å gå i samme fellen?

– Igjen, noe av hemmeligheten er nok å starte smått, og finne løsningen på lokale problemer som folk har et nært forhold til. Og selvsagt må terskelen for å delta være tilstrekkelig lav, og belønningene tilstrekkelig gunstige og relevante.

Målet er å utvikle et system som er tilstrekkelig fleksibelt til at det kan tilpasses. Du har adferd du ønsker å stimulere, og tilbyr belønninger som også bidrar til klimavennlig adferd. Slik får du en positiv feedback-loop.

– Hvilke tidsrammer ser du for deg?

– Planen er å starte i januar eller februar. Prosjektet skal vare i tre år – vi utvikler systemet de første to årene, og så iverksetter vi piloten. Når den er ferdig kjørt, etter et år, skal vi evaluere produktet skikkelig, og så skal vi lansere det globalt. Så håper vi selvsagt at selve prosjektet i Gdansk blir forlenget – men dette er utgangspunktet.

Vil dele systemet med verden

– Så selve systemet skal dere gjøre fritt tilgjengelig?

– Aller først skal vi gjøre arbeidet skikkelig, samle data, dokumentere, og publisere forskningsresultatene våre. Men, ja, planen er å gjøre systemet tilgjengelig globalt. Og da vil vi distribuere det fritt – det skal jo lages på skattebetalernes regning, så da skulle det egentlig bare mangle at vi ikke gir det bort.

– Vil vi se dette i Norge?

– Det tror og håper jeg absolutt. Utfordringene her vil kanskje være annerledes, men den tekniske løsningen kan være den samme. Og grunnproblemet er jo likt: Hvordan kan vi gi meningsfulle belønninger for klimavennlig adferd?

– Helt til slutt: Med en sånn sluttstavelse, «-coin», er det nok mange som tenker kryptovaluta og blokkjede. Har det noe med dette å gjøre?

– Ikke foreløpig, og vi har ikke konkrete planer om det heller. Men jeg skal ikke blankt avvise at en blokkjede-løsning kan bli en del av dette. Det er en mulighet, men det er for tidlig å si om det skjer.