1. juli tar Tyskland over formannskapet i EU etter Kroatia. Kroatia hadde høye ambisjoner, men har ikke levert, ifølge Politico. Derfor har mange høye forventninger til Tyskland.

Men kan de være for høye? Og hvor bør tyskerne sette inn støtet? Vi har spurt seniorforsker ved tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP) i Berlin, Susanne Dröge.

2°C: – Hva er de største utfordringene for det nye, tyske formannskapet i EU?

Susanne Dröge: – Usikkerheten med COVID-19. Fordi pandemien på ingen måter er over ennå, vi er mest sannsynlig mellom bølger. Derfor må formannskapet i tillegg til den eksisterende dagsordenen også følge opp ettervirkningene av pandemien, få gjennom et budsjett under svært ekstraordinære omstendigheter, og forberede unionen på en bølge til, med alt det fører med seg.

– Når det gjelder klimapolitikk spesielt, må EUs grønne giv utarbeides mer i detalj, samtidig som EU skal sette nye og mer ambisiøse klimamål.
Og sist, men ikke minst: Vi er ikke ferdige med Brexit ennå. Og så er digitalisering kommet høyt på agendaen, ikke minst som følge av pandemien. Så listen er lang, men den altoverskyggende utfordringen for formannskapet handler om COVID-19.

– Ansvarlig gjort å utsette toppmøtet

– Pandemien får også skylden EU-Kina-toppmøtet i september ble avlyst. Men, Deutsche Welle spekulerer i at det var en beleilig unnskyldning for å avlyse – blant annet på grunn av internasjonal spenning, Hong Kong-opprøret og fordi det virket lite sannsynlig å komme frem til en investeringsavtale mellom landene. Hva tror du om det?

Susanne Dröge, seniorforsker ved Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP) i Berlin. SWP gir råd til den tyske regjeringen og nasjonalforsamlingen og finansieres hovedsakelig av Forbundskanslerens kontor. Dröge er leder for SWPs forskningsgruppe for globale spørsmål ved SWP. Hun er spesialist på internasjonal energi-, klima- og miljøpolitikk

– Jeg kjøper ikke helt den teorien. For det første er det nye utbrudd i Kina, vi er som sagt ikke over pandemien, og vi trenger å opptre ansvarlig. For det andre – selv om man ville slite med å komme frem til en avtale, ville diplomatisk kutyme tilsi at man holder møtet likevel, for å signalisere at man er interessert i å komme hverandre i møte. Jeg synes resten av argumentene også er for tynne. Så, nei, jeg tror det faktisk var så enkelt som at pandemien er årsaken.

– Et annet møte som er utsatt, er FNs klimaforhandlinger (COP) i Glasgow – men når det blir avholdt, kan vi håpe at EU og Kina vil finne sammen og utvise lederskap?

– Jeg ser ikke helt det heller. Det var jo USA som hadde en slik lederrolle før Trump ble president, siden 2017 har Kina og EU forsøkt å finne hverandre mange ganger, men det har ikke ført til noe som helst. Kina har falt tilbake på gamle standpunkt, og kinesisk utenrikspolitikk er sterkt preget av den pågående handelskonflikten med USA.

– Alt snus på hodet om Trump taper valget

– Men om de mot formodning klarer å finne sammen, hvordan vil USA reagere?

– Som sagt – alt henger på valget i november. Med fire nye Trump-år, vil han nok bare fordømme et klimasamarbeid mellom EU og Kina, og påstå at det er dumt og irrelevant, kanskje han til og med ville bare oversett det. Om de samarbeidet på et annet felt som han oppfattet som mer relevant, ville han nok reagert mer aggressivt.

Med en demokrat til president, ville alt blitt snudd på hodet. Da ville USA forsøkt å melde seg på de internasjonale prosessene igjen. Det ville utgjort en forskjell både for USA, Kina og resten av verden. Da tror jeg EU vil ta initiativ til å samle alle tre til én allianse. Men det ville også betydd en vesentlig omjustering av forholdet mellom USA og Kina.

Men oppsummert – jeg ser ikke at det er sannsynlig med noe konstruktivt klimalederskap mellom EU og Kina alene. Så alt avhenger av valgresultatet i USA. Dessverre.

– Et problem at Kina flørter med enkeltland

– Når EU og Kina møter hverandre i forhandlinger fremover – vil EU tale med én stemme? Eller vil Kina klare å kippe vekk enkeltland mot gunstige bilaterale avtaler?

– Dette er et stort problem for EU. For det første er det problematisk for Kina, siden ingen vet hvem de skal ringe dersom man får behov for å snakke med en representant for unionen. Kanskje med tysk lederskap vil EU klare å gi et tydelig signal om at landene skal stå samlet, men dette er hele tiden en risiko i all samhandling utad. Gjennom koronakrisen har det heller ikke vært noen prioritert oppgave, og generalprøven – som skulle vært EU-Kina-toppmøtet – skjer jo ikke heller. Så det er en tapt mulighet også på den måten.

Kina har forøvrig som vane å forsøke å plukke ut medlemsland som de flørter med. Kina er her allerede, de har utvidet Belte-vei-initiativet til Balkan, og de utnytter seg relativt åpent av at EU blir stående på sidelinjen ved bilaterale avtaler mellom enkeltmedlemmer og Kina. Dette er et problem for EU. Og det må løses.

– EU-kommisjonen skal foreslå nye klimamål i september – hvor ambisiøse blir de, tror du? Og vil EU-parlamentet forsøke å overby dem?

– Kommisjonen har allerede sagt de vil foreslå enten 50 eller 55 prosent kutt , mot 65 prosent som parlamentet ønsker. Det blir da opp til medlemslandene hva som skjer med forslaget når det endelig fremsettes

Jeg venter ikke at det blir noe mer enn 55 prosent. Kommisjonens rolle er å foreslå, så er det opp til ministerrådet å finne et kompromiss. Å gå hinsides det vil knapt være mulig for mange medlemsland å oppnå. Det ville for eksempel krevd at Tysklands må øke sine kutt enormt, mer enn det som er realistisk. I tillegg har flere land allerede signalisert at de ønsker seg et hvileskjær på grunn av Koronakrisen. Så jeg tror ikke vi vil se mer ambisiøse mål.

– Hvis noen kan klare det, er det Tyskland

– Men blir det vedtatt i høst? Og hva kan Tyskland gjøre for å få det til å skje?

Det lurer jeg også på. Selve kjernen i EUs grønne giv er det ingen som stiller spørsmål ved. Men det kan helt klart bli utsatt, eller justert, ikke minst fordi COP ble utsatt. Når hele den internasjonale prosessen utsettes, gir det insentiv til å vente med alle de vanskelige beslutningene som må tas på klimafeltet.

Tyskland kan selvfølgelig kjøre hardt på for å få det vedtatt. Men en del av rollen til formannskapet er også å selge dette inn til de ulike landene, der flere – blant annet Polen og flere av de sør-europeiske landene – som sagt er skeptiske. Derfor blir jeg ikke overrasket om det hele bare utsettes.

Samtidig, hvis noe formannskap skal klare å hale dette i land, er det Tysklands. Det er Portugal som skal ta over etter Tyskland, og det er aldri gunstig å overlate til et mindre land å skulle hale i land slike vanskelige kompromisser.

Finner Merkel og Macron sammen?

– EU-kommisjonen har lagt frem forslag til koronakrisepakke som dels skal bygge på Green Deal. Tyskland har også presentert en nasjonal pakke med sterke grønne innslag. Hvordan kan Tyskland med formannskapet bidra til at EU faktisk lykkes med en grønn omstart?

– Hele målsetningen har jo vært å forberede en krisepakke som er fleksibel nok til å håndtere det om økonomien får en nedsving igjen. Samtidig skal det være et positivt signal, at man tar nødvendige skritt.

Blant annet har kommisjonen foreslått et krisefond på 750 milliarder euro, der 500 milliarder blir direkte tilskudd til medlemsland, 250 milliarder skal gjøres tilgjengelig som lån. Parlamentet ønsker seg generelt en større krisepakke, men det vil være fornuftig for formannskapet å følge kommisjonen her.

Dette vil kreve store summer, enda større dersom det kommer en bølge nummer to. Men hovedpoenget – og utfordringen her – er å lande EU-budsjettet. På grunn av koronakrisen gjelder ikke nødvendigvis de vanlige prosedyrene, så her kreves det politisk håndverk. Tyskland har lovet å øke sitt bidrag, og så er det å håpe at andre netto bidragsytere også trår til. Men det blir da opp til Tyskland å dra i land budsjettarbeidet for å utløse disse pakkene. Siden må ministerrådet å vedta lovgivning som kreves, men det er budsjettarbeidet som er bøygen.

– Merkel og Macron fant sammen om forslaget til krisepakke, som Kommisjonen så har bygd videre på. Er dette et skritt i retning mer EU-integrasjon?

– Klart kommisjonen vil bygge videre på noe slikt, spørsmålet er om de kan stole på at de vil være like samarbeidsvillige fremover. Så vidt jeg kan huske, er dette første gang Merkel virkelig har respondert positivt når Macron har kommet med en konstruktiv invitasjon til samarbeid.

I kjølvannet av Brexit er det soleklart at dersom disse to landene kan finne felles løsninger og styrke samarbeidet, er det svært positivt for EU-integrasjonen. Men jeg vil også tro at dette er et helt bevisst signal fra tyskernes side – nettopp for å vise god vilje. Når man har formannskapet, må man sette nasjonale interesser til side.