Ekspertintervjuet: Slik er Joe Bidens klimaplan - Energi og Klima

Ekspertintervjuet: Slik er Joe Bidens klimaplan

Ambisiøs, realistisk og krevende. Slik beskriver NUPI-forsker Guri Bang klimaplanen til Demokratenes presidentkandidat i USA, Joe Biden. Men hva inneholder den egentlig?

En 100 prosents utslippsfri økonomi, to billioner dollar i grønne investeringer, og USA i en lederrolle internasjonalt. Demokratenes presidentkandidat i USA, Joe Biden, har lagt en ambisiøs klimaplan, der dette er blant hovedpunktene. Foto: Gage Skidmore cba

Etter fire år med Donald Trump i Det hvite hus er svært mye av forgjengeren Barack Obamas klimapolitikk reversert og USA er ute av Paris-avtalen. Mange setter sin lit til at Demokratenes presidentkandidat Joe Biden skal vinne valget i november, og endre retning på stormaktens klimapolitikk. Joe Bidens klimaplan er blitt kalt «historiens mest ambisiøse». Men er det riktig, og er den da i så fall også realistisk? Vi spør NUPI-forsker og USA-ekspert Guri Bang.

2°C: – I korte trekk: Hva går Bidens klimaplan ut på?

Guri Bang: – Det er en spennende, ambisiøs og omfattende plan. Biden og teamet hans har foreslått store omstillinger, som skal munne ut i netto null utslipp i 2050. I tillegg skal elektrisitetssektoren ha netto null utslipp allerede i 2035. Begge deler blir svært krevende. Han vil gjennomføre en rekke tiltak nasjonalt for å nå målene. Og han signaliserer en kursendring for USA i det internasjonale samarbeidet.

– Hvis vi tar tiltakene nasjonalt først – hvordan skal han gå frem rent praktisk?

– Han sier han skal starte allerede på dag én i sitt presidentskap ved å skrive ut såkalte presidentordrer for å komme raskt i gang. Siden er målet å få en klimalov gjennom Kongressen i løpet av 2021.

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

2.000.000.000.000 dollar til omstilling

Ekspertintervjuet

Guri Bang er forsker ved NUPI og tidligere forskningsdirektør ved CICERO. Hun spesialist på internasjonale klimaforhandlinger og amerikansk klimapolitikk.

– Kan du si noe om hva denne loven skal inneholde?

– Den skal spesifisere tiltak, milepæler og delmål for å sikre at de overordnete utslippsmålene skal overholdes. Det skal etableres en håndhevingsmekanisme basert på prinsippet om at forurenser betaler. Loven skal også inneholde finansiering av investeringer i grønn teknologi og innovasjon som går mye lenger enn tidligere. Til sammen skal det bevilges to tusen milliarder dollar som skal investeres i omstillingstiltak.

– Hva slags investeringer?

– Blant annet skal det investeres stort i ny forskning og innovasjon for klimaomstilling. Klimaloven skal også sikre at grønn teknologi og innovasjon tas raskt i bruk i stor skala, noe som er særlig viktig  i regioner som er spesielt utsatt for klimaendringer. For eksempel skogbranner i California og havnivåstigning på østkysten.

Sist, men ikke minst, framheves ny infrastruktur i planen. Strømnettet har behov for oppgradering, det skal bygges et stort ladenettverk for elbiler, nye vannledninger, lavenergibygninger, høyhastighetstog, og en generell oppgradering av broer og veier og så videre.

En vits om infrastruktur

ARPA-C

Ett av punktene i Bidens klimaplan går ut på å bygge opp et eget ekspertorgan som skal få fart på utviklingen av klimavennlig teknologi: ARPA-C. Eller Advanced Research Projects Agency for Carbon. Guri Bang forklarer:

– Biden vil bygge på gode erfaringer fra tidligere store utfordringer: Samarbeid på tvers i forvaltningen for å etablere et ekspertorgan. Der samles de beste hodene for å finne løsninger på en krevende samfunnsutfordring. Energifeltet har allerede et slikt ekspertorgan, ARPA-E. Biden har nå også foreslått et ARPA-C for avkarbonisering – og det kan bli et viktig instrument i omstillingen, sier hun.

– Vent litt. Har ikke infrastruktur vært en kjernesak for Trump også?

– Jo, og det har etter hvert blitt nærmest en vits. Stadig vekk erklærer Trump at «neste uke skal være infrastrukturuken» og så skjer det liksom aldri. Biden tar tak i infrastruktur-utfordringene og ønsker å gjøre det til del av den grønne omstillingen.

– Sier planen noe om USAs utenrikspolitikk?

– Klima skal bli en nasjonal sikkerhetsprioritet. Han peker på at klima er trusselmultiplikator – at klimaendringer forsterker risiko for internasjonal konflikt. Her viser Biden til det amerikanske forsvarets bekymringer for konsekvensene av klimaendringene, som Trump har ignorert. Men det viktigste er nok at Biden annonserer at USA vil ta internasjonalt lederskap i klimasaken.

Biden vil ha retur til Paris

– Så med Biden går USA inn igjen i Paris-avtalen?

– Ja, og det er noe han også sier han vil gjøre allerede på dag én. I tillegg lover han å presse på for ambisjonsøkning, og at USA skal bli en pådriver for at store utslippsnasjoner tar større ansvar for å nå de langsiktige målene i Paris-avtalen.

Til slutt lover han at USA skal gjenoppta arbeidet og finansieringen til Det grønne klimafondet. Det er kjempeviktig for framdriften i det internasjonale klimasamarbeidet. Og igjen, det ville bli en total reversering av Trumps klimapolitikk.

– Men er planen til Biden ambisiøs nok med tanke på Paris-målene?

Rettferdig omstilling

Kamala Harris. Foto: Gage Skidmore

Rettferdig omstilling i klimasaken er en sak visepresidentkandidat Kamala Harris har jobbet med over lang tid. Bidens plan har spesielt to punkt som tar opp dette, forklarer Guri Bang:

– Ett punkt gjelder environmental justice. Det handler om at sårbare samfunnsgrupper – minoriteter, urbefolkning og andre – skal sikres de samme rettighetene til rent vann og luft som alle andre amerikanere. Forskning viser at sårbare lavinntektsgrupper er hardere rammet av forurensning enn middelklassen og de rike. Bidens klimaplan sikter mot å jevne ut slike historiske skjevheter. 40 prosent av alle investeringene i klimaplanen skal gå til slike sårbare grupper.

Rettferdig omstilling handler også om å ta vare på de som rammes av det grønne skiftet. Et annet mål er derfor å skape nye, grønne jobber og økonomisk vekst i de områdene som påvirkes negativt når for eksempel kullgruver legges ned.

– Biden har antakelig lært av erfaringene fra Clinton-kampanjen. Clinton hadde også en skarp klimaplan, men hun ble beskyldt for å svikte slike lokalsamfunn, og for at hun ikke tok hensyn til belastningen de måtte bære i omstillingen. Derfor vil Biden at de som har skapt verdier for det amerikanske samfunnet i flere tiår gjennom kull-, olje- og gassutvinning også skal få en rettferdig omstilling når fossil energi fases ut.

– Paris-avtalen har som et grunnleggende element at landene hvert femte år skal fornye målsetningene sine. Hvis USA klarer å utarbeide et nytt, offensivt klimamål innen 2025, slik Biden foreslår, er det i tråd med Paris-avtalen. Dersom alle planene hans blir iverksatt, vil resultatet bli et troverdig mål som er mer ambisiøst enn målene Obama satte.

– Kan vi håpe at han kan reversere den skaden Trump har gjort?

– Det er i alle fall helt klart det Biden sikter mot. Blant annet ved å gjeninnføre mange av de miljøreguleringene Trump har rullet tilbake, men også å videreutvikle klimatiltak i tråd med ny forskning.

– Ambisiøs, men realistisk

– Er det en realistisk plan?

– Den er svært ambisiøs – den bygger på politikken fra Obama-administrasjonen, men videreutvikler den også, blant annet basert på forskning som er kommet i mellomtiden. Klimaplanen er helt i tråd med ideen om grønn vekst. Grønn vekst-filosofien er dominerende i energi- og klimapolitikken i den vestlige verden  i dag, så man kan  sånn sett si at planen er like realistisk som EUs grønne giv. Men en slik storstilt samfunnsomstilling krever selvsagt støtte fra befolkningen og interessegrupper. Det vil bli en stor utfordring for Biden å sikre seg støtte i det polariserte amerikanske samfunnet.

– Men du nevnte at han vil starte med presidentordrer. Obamas tidligere presidentordrer er blitt nærmest systematisk reversert av Trump. Dersom lovgivning kreves for mer varig endring, betyr det at han i realiteten er avhengig av demokratisk flertall i Kongressen?

– Presidentordrer gir ofte ikke varige løsninger, nei, og vi har sett en vedvarende ustabilitet i USAs klimapolitikk  fra Clinton via Bush og Obama til Trump – presidentene styrer gjennom presidentordrer og kansellerer forgjengerens. Skal man ha varig endring, må det lovgivning til, og helst med tverrpolitisk flertall. Dessverre vil nok Bidens klimaplan møte mye motstand fra Republikanerne. Så han er nok avhengig av å ha demokratisk flertall i både Representantenes hus og Senatet for å lykkes.

Biden kan vinne kongressflertall

– Er det noen mulighet for det?

– Skal vi tro meningsmålingene nå, kan det være mulig, ja. Men situasjonen i de avgjørende vippestatene kan raskt endre seg frem mot valget. Og det er uansett ingen garanti.

Selv med demokratisk flertall i Kongressen har tidligere klimalovforslag feilet fordi demokrater fra kull- og oljestater stemte mot tiltak som ville ramme kull- og oljeindustrien. Det har vist seg vanskelig for disse Demokratene å støtte lovgivning som velgerne deres hjemme i delstaten er mot, så det er ikke nødvendigvis full enighet i Det demokratiske partiet om alle delene av Bidens klimapolitikk.

Biden og Kina

Daværende visepresident Joe Biden tar en skål for Kinas Xi Jinping.

Forholdet mellom USA og Kina er blitt svært anstrengt under Trump. Mens konservative medier nå fremstiller Biden som føyelig overfor til Kina, presses han fra venstresiden om å være mer forsiktig i retorikken mot stormakten i øst.

Bidens plan nevner Kina flere ganger – enkelte steder for å vise at landet er kommet lenger enn USA i blant annet utbygging av fornybar energi. Men han åpner også for samarbeid og lover samtidig å legge press på Kinas myndigheter hvis han blir valgt, sier Guri Bang:

– Biden peker spesielt på erfaringene fra det diplomatiske arbeidet USA gjorde i oppkjøringen mot Paris-avtalen, som bidro til å styrke det internasjonale klimasamarbeidet. Paris-avtalen ble jo meislet ut mens Biden var visepresident, og den bilaterale avtalen USA og Kina inngikk i forkant av toppmøtet i Paris ble avgjørende for at avtalen ble vedtatt.

Samtidig lover Biden å jobbe for å stoppe subsidiering av fossil energi på verdensbasis. Han vil også stoppe eksport av utslipp til utviklingsland, som spesielt Kina beskyldes for i det såkalte Belte-vei-initiativet deres. Der eksporterer Kina kullteknologi til fattigere land som trenger mer energi. Biden ønsker at energiutbygging i fattigere land skal gjøres på en måte som gagner grønn omstilling. Han nevner også at han ønsker en karbonskatt på grensen for eksportvarer fra land som bryter sine klimaløfter. Det er kontroversielt, men likevel et spennende forslag.

Sabotasjevillige delstater

– Hva med mindre samarbeidsvillige delstater? Kan de sabotere planen?

– Det vi har sett under Trump, er at noen demokratisk styrte delstater fortsetter på egen hånd med ambisiøs klimapolitikk når Trump annullerer Obamas gamle klimatiltak. De har gått videre med tiltak for mer energieffektivitet, mer fornybar energi, og å begrense utslipp. California har iverksatt et kvotehandelssystem – eksemplene er mange.

Hvis Biden vinner, kan vi derimot oppleve at republikansk styrte delstater kan finne på å ikke gjennomføre presidentordrene hans. Under Obama-administrasjonen gjorde noen delstater – spesielt de styrt av Republikanerne – alt de kunne for å trenere og sabotere presidentordrer som søkte å iverksette klimatiltak.

Ett eksempel er Clean Power Plan – en regulering basert på Obamas presidentordre om å kutte karbonutslipp fra kullkraftverk – hvor delstatene som var mot planen gikk til søksmål mot miljøetaten EPA. Dermed måtte saken behandles i rettsapparatet i flere runder. Til slutt hadde det gått så lang tid at Obama-administrasjonens periode var utløpt og Trump tok over som president. Dermed kunne han fjerne hele planen.

Dersom Biden klarer det kunststykket å få en klimalov vedtatt i Kongressen, vil det bli vanskeligere for delstatene å sette seg på bakbeina og sabotere. Men det finnes fortsatt strategier for å utsette iverksettelsen av loven lengst mulig.

Ingen fare for at Trump snur

– Hvis Trump blir gjenvalgt, er alt tapt? Kan Paris-avtalen og det internasjonale klimasamarbeidet tåle fire år til med et USA som trekker i feil retning?

– Paris-avtalen har stor oppslutning globalt – alle verdens land utenom USA er jo med. Men det blir klart vanskeligere å nå målene i Paris-avtalen når verdens nest største utslipper ikke deltar. Da må de andre landene ta en større del av byrden.

Hvis Biden vinner, tror jeg klimaarbeidet vil få et oppsving. USA og EU kan trekke mer i samme retning, man kan sette søkelys på internasjonalt klimasamarbeid i flere fora. WTO, G20, FNs sikkerhetsråd og Verdensbanken for å nevne noen. Klima vil komme høyere på dagsordenen i alle disse foraene hvis USA får en president som mer innstilt på internasjonalt samarbeid.

– Er det grunn til å tro at Trump i en andre periode vil snu på klimafeltet?

– Neppe. Ikke etter alt vi har sett ham gjøre så langt.

Bli abonnent!

<2°C eies av

I samarbeid med