Ekspertintervjuet: Skeptisk til fossil krisepakke - Energi og Klima

Ekspertintervjuet: Skeptisk til fossil krisepakke

Oljebransjen vil gjøre midlertidige endringer i oljeskatteregimet for å redde arbeidsplasser. Vi har spurt professor Guttorm Schjelderup på NHH om dette er riktig medisin for norsk økonomi nå.

Denne gamle plattformen på Hod-feltet har ikke produsert siden 2013, og skal etter planen fjernes i 2022. Men Aker BP har planer om en ny, ubemannet plattform på Hod-feltet. På grunn av korona- og oljekrisen er de planene lagt på is. Norsk olje og gass bruker dette prosjektet som ett eksempel på noe som vil skape aktivitet på sokkelen, dersom forslaget deres til midlertidige endringer i oljeskatteregimet vinner frem. Men professor Guttorm Schjelderup er skeptisk. Foto: Aker BP

I dag kan oljeselskapene skrive av investeringene på sokkelen over seks år. For å øke likviditeten til oljeselskapene, foreslår Norsk olje og gass at selskapene skal få hele skattefradraget det året man foretar investeringen. Forslaget selges inn som midlertidig tiltak.

Men er dette egentlig til beste for norsk økonomi? Vil det få fart på aktiviteten på sokkelen, og er det virkelig provenynøytralt? Vi har spurt professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole.

Grønn omstart

Koronakrisen gir sterk økonomisk nedgang. Samtidig rammes Norge ekstra på grunn av det store oljeprisfallet. Hvordan skal vi komme ut av krisen? Gjennom en serie artikler og ekspertintervjuer med forskere og andre eksperter vil vi belyse krisen – og veien ut av den.

2°C: – Et sentralt punkt i forslaget er at selskapene skal få full avskrivning i investeringsåret. For oss som ikke har mastergrad i økonomi: Hva innebærer egentlig det?

Guttorm Schjelderup: – Generelt kan det å øke avskrivninger sammenliknes med å øke bunnfradraget i selvangivelsen til personlige skattytere. En person som har en lønn på 500.000 kroner og hvor minstefradraget i utgangspunktet er 100.000 kroner, har 400.000 kroner i skattbar inntekt om vi ser bort fra alle andre fradrag.

Dersom vi dobler minstefradraget til 200.000 kroner, blir skattbar inntekt 300.000 kroner. Da har skattebetaleren fått 100.000 kroner ekstra skattefritt fra staten. Fulle avskrivninger fører til det samme: En større del av overskuddet blir fritatt for skatt. Dette betyr isolert sett at skatteinntektene vil falle og bedriften har økt sitt overskudd etter skatt, eller fått mer kapital som noen liker å si.

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

Når det gjelder petroleumsbeskatningen er det mer komplisert enn eksemplet over. Det er fordi meningen med økte fradrag nå er å gi høyere skatteinntekter senere som skal finansiere skattetapet ved økte avskrivninger. Slik er det ikke nødvendigvis i personbeskatningen.

– Tapet av skatteinntekter koster staten

Ekspertintervjuet

Navn: Guttorm Schjelderup
Stilling: Professor, Norges Handelshøyskole
Aktuell: Ekspert på skatt og offentlig økonomi, leder for skatteforskningssenteret NoCeT

 – Er ikke dette lurt, da? Er det ikke nettopp tilførsel av kapital oljebransjen sliter mest med om dagen?

– Næringen ønsker en omlegging som gjør at skattefradragene – i form av økte avskrivninger – kommer tidlig og frigjør kapital. Dermed trenger ikke næringen hente kapital nå for å realisere nye prosjekter. Staten gir altså slipp på skatteinntekter nå, men skal få igjen de tapte skatteinntektene senere.

Men det er en skattekostnad for staten å legge om til fulle avskrivninger fordi systemet ikke er perfekt nøytralt over tid. Næringen ber egentlig staten om å bære noe av kostnadene ved at næringen slipper å hente kapital i markedet.

Da kan man spørre seg hvorfor ikke kapitalmarkedene kan finansiere investeringer som næringen mener er lønnsomme. Har koronaviruset ført til markedssvikt i kapitalmarkedene? Jeg tror ikke det er riktig.

– Bør vi egentlig øke aktiviteten i en solnedgangsbransje?

– Men oljebransjen betyr svært mye for Norges inntekter, er det ikke viktig å yte ekstra når det kniper akkurat der?

– Norge har allerede gitt støttepakker som i sum tilsvarer nesten 80.000 kroner per innbygger. Til sammenlikning utgjør støttepakkene i henholdsvis Sverige og USA 10.000 og 60.000 kroner per innbygger. Her må vi ta forbehold om at tallene er usikre, men hovedpoenget er at Norge har i særklasse gitt mest i støtte. Opposisjonen har vært sterkt delaktig i dette ved blant annet å få inn støtte til egne merkesaker, uten at jeg trenger si noe mer om akkurat det. Oljefondet har gjort oss støtte-blinde.

Et sentralt spørsmål da er om ikke støtten, som allerede er gitt, er nok til å holde hjulene i gang. Og la oss ikke glemme at vi allerede har et svært gunstig skatteopplegg for sokkelen og at systemet har vært sendt til Eftas overvåkingsorgan ESA for vurdering av nettopp den grunn.  

Og ingen ser ut til å spørre om vi egentlig burde øke aktiviteten i en solnedgangsbransje. Hvorfor skulle vi ikke heller satse på omstilling til bransjer med fremtiden for seg?

– Finansmarkedene klarer brasene uten staten

– Jeg kunne gjort det, men da må jeg nesten spørre deg hvordan? Og handler ikke dette om å holde hjulene i gang, med lønnsom industri, mens vi utvikler alternativene?

– Å satse på omstilling gjøres best med målrettede FoU-tiltak. Men til det du sier om å «holde hjulene i gang med lønnsom industri»: Det er all grunn til å tro at finansmarkedene klarer brasene uten staten. Vi snakker tross alt om den mest avanserte delen av verdens kapitalmarkeder.

Det bør også være et tankekors for oss at verdens oljelagre er fulle og at hensynene til miljøet vil legge press på oljeprisen i fremtiden. Hvis argumentet er at staten må komme inn nå fordi prisene på olje er for lav eller kan tenkes bli for lav, er det oppsiktsvekkende. Da vil mange næringer i Norge kunne mene seg støtteberettiget.

Tvilsom til provenynøytralitet

– Et viktig salgsargument for denne endringen i oljeskatteregimet er at det «ikke skal koste en krone», som Aftenbladet skriver – altså at det skal være provenynøytralt. Men er det riktig?

– Som sagt over så betviler jeg at forslaget er fullt provenynøytralt fordi dette er en omlegging bransjen har ønsket seg i mange år, og som Finansdepartementet har strittet imot. Det skyldes at dette ikke er en «gratis lunsj». Dersom det hadde vært det, ville finansmarkedene finansiert lunsjen.

Jeg tror altså ikke på provenynøytralitet, og vi må også tenke på helheten i norsk økonomi om vi går for dette forslaget. Er det andre bransjer vi heller burde hjelpe? Vi har også brukt svært mye penger til viruspakker og vi må ta dette delvis igjen med høyere skatter. Hvem skal betale dem?

– Til slutt: De lover også at dette skal være en midlertidig ordning. Kan vi stole på det?

– All erfaring viser at det er vanskelig å reversere skatteletter, spesielt i Norge. Vi klarer ikke kutte noe i Norge før sparegrisen er knust. Eller, om du vil: Før Oljefondet er brukt opp.

Bli abonnent!

<2°C eies av

I samarbeid med