Ekspertintervjuet: – Koronakrisen viser at vi trenger internasjonalt samarbeid - Energi og Klima

Ekspertintervjuet: – Koronakrisen viser at vi trenger internasjonalt samarbeid

Globaliseringen gjør at vi alle blir rammet av pandemien. Det samme vil vi oppleve ved store matkriser, mener nylig pensjonert forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Jan Ivar Botnan.

Hamstring i viruskrisetid er ikke noe nytt: Her fra Mexico City under svineinfluensaen i 2009. Også da ble det raskt tomt for basisvarer i supermarkedene. Matforsyningen var aldri truet under svineinfluensaen, og foreløpig har ikke koronakrisen heller ført til forsyningsproblemer. Men vi er dårlig rustet for en matvarekrise, og helt avhengige av at internasjonalt samarbeid fungerer for å bedre matsikkerheten, advarer Jan Ivar Botnan, Foto: Eneas de Troya/Flickr.comcb

Da folk innså at koronakrisen kom til å ramme det norske samfunnet hardt, reagerte mange med å hamstre mat. Butikkhyller ble tomme for basisvarer. Matbransjen lover at vi ikke skal gå sultne, men flere matprodusenter har varslet at en situasjon der mange ansatte er syke eller i karantene kan gi utfordringer. Våronn og høsting kan også bli påvirket av mangel på arbeidsinnvandring. 

Vi vet at klimaendringene betyr økt fare for avlingssvikt og matmangel. Jan Ivar Botnan håper at koronakrisen fører til at flere ser behovet for å forberede seg på uår. 

2°C:  – Hva kan koronapandemien lære oss om hvordan vi bør forberede oss på klimaendringene?

Jan Ivar Botnan: – Hittil har vi lært at globaliseringen har mange fordeler. Mange har blitt løftet ut av fattigdom, og vi har fått tilgang på billige og gode produkter. Internasjonal handel med mat har gjort at matforsyningene har vært relativt sikre. Nå lærer vi at globaliseringen også fører med seg risiko. Da svartedauden brøt ut i Kina tok det flere år før den nådde Europa. Korona nådde Europa på noen uker eller måneder. Dette må minne oss på at vi alle er i samme båt og at varslingstiden er kort.

Når alt støv har lagt seg og siste pasient er frisk, kommer vi til å være enige om at tiltakene kunne vært bedre koordinert internt og mellom landene. Nå har landene veldig ulike strategier. Det er neppe en optimal måte å bekjempe pandemien globalt. Jeg håper at vi lærer at det ikke finnes noe godt alternativ til internasjonalt samarbeid. Vi må ha internasjonale avtaler som gir adgang til å pålegge land bestemte tiltak. Dessverre er enkelte store land i ferd med å trekke seg ut av internasjonalt samarbeid for å fremme egne interesser på bekostning av de globale.

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

– Hva kan pandemien fortelle oss om hvordan matsikkerheten kan bli påvirket av klimaendringer?

– Befolkningen øker raskt samtidig som klimaet blir varmere og mer uforutsigbart. Derfor er jeg helt sikker på at vi kommer til å få flere matvarekriser i fremtiden. Disse krisene vil også være globale, fordi det er stor internasjonal handel med mat. Klimaendringene kan dessuten gi plantesykdommer og dyresykdommer som vil ramme oss alle. Som med pandemien mener jeg at svaret også her handler om internasjonale samarbeid. Vi må samarbeide for å få ned klimagassutslippene, og vi må samarbeide om å bygge opp et system for bedre matsikkerhet. 

Ekspertintervjuet

Navn: Jan Ivar Botnan
Stilling: Tidligere forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Aktuell: Botnan står blant annet bak FFI-rapporten «Matsikkerhet i et klimaperspektiv» publisert i 2016.

– Hva er faren om vi får en global matkrise uten slike internasjonale samarbeid?

– I dag ser vi at mat blir brukt som et maktpolitisk middel, som i handelskrigen mellom Kina og USA. I tillegg fører alle en politikk som gagner dem selv. Dette så vi for eksempel da det var avlingssvikt i 2010-2011. Veldig mange land innførte restriksjoner på eksport av mat til de var sikre på at egen befolkning var mett. Under internasjonale matkriser er jeg redd for at vi vil se mer av dette dersom vi ikke får på plass internasjonalt forpliktende samarbeid. 

– Kan andre lands matpolitikk ha betydning for Norge?

– Norge har sluttet å bygge opp matreserver. For 20 år siden bestemte vi oss for å avvikle kornlagrene i Norge. Det tror jeg var særdeles dumt. Vi satser på at det vil bli gode avlinger hvert år, og vi tror at markedet skal ordne alt. Hvis det blir en global matkrise regner vi med at vi er så rike at vi uansett vil få importert det vi trenger. Men se for eksempel på importen av soya fra Brasil til kraftfôr og oppdrett. Vi importerer mye soya, men er en veldig liten kunde i forhold til Kina. Hvis Kina bestemmer seg for å bruke politiske pressmidler, tror du da at Brasil vil prioritere den lille kunden Norge, eller den store kunden Kina?

– Haster det med å bli mer selvforsynt og bygge opp reservelager?

– Tenk på det som å betale inn en forsikringspremie. Hvis du har kjøpt deg et hus er det veldig lite sannsynlig at det vil brenne første året, men hvis det først blir brann kan det gå skikkelig galt. Du vil vel ikke vente et år med å skaffe deg husforsikring? Vi har også en moralsk plikt overfor andre land til å produsere det vi kan lokalt, så vi kan leve gjennom en krise uten å importere mye fra andre land med problemer. Under pandemien må vi gjøre vårt beste for å begrense spredningen av viruset, og hvis det blir et uår med global matmangel må vi gjøre vårt beste for å begrense konsekvensene. 

– Hvor mye haster det å få på plass internasjonale, forpliktende avtaler om matsikkerhet?

– Det haster veldig. Avlingskrisene kommer hyppigere, men vi vet ikke når den neste kommer. Jeg håper at myndighetene nå skjønner viktigheten av å ha gode planer, både nasjonalt og i samarbeid mellom nasjonene. 

– Du håper vi skal lære av koronakrisen. Har vi lært av lignende kriser tidligere?

– De som ble hardest rammet av sars har kommet seg raskt og effektivt gjennom denne pandemien. Det er mulig at de lærte en lekse den gangen som vi ikke fikk med oss fordi vi ikke ble hardt nok rammet. Vi får jo håpe at det ikke blir så ille denne gangen heller, men kanskje ville det ført til at vi forstod behovet for å forberede oss skikkelig. 

– Hvordan kan vi forberede oss bedre?

– Når denne krisen er over, må vi se på beredskapsarbeidet vårt. Samfunnet har ulike krisescenarier som vi skal være forberedt på, blant annet klimakriser og pandemier. Vi må spørre om analysene og planene var til noen nytte da det virkelig smalt. Mange opplever at dette kom brått på. Det samme har vi sett med internasjonal terrorisme, som vi også skulle være forberedt på. Derfor undrer jeg på om beredskapsarbeidet har vært godt nok. Planlegging for kriser må tas på alvor, ikke bare være noe man gjør fordi man er pålagt å gjøre det. Når det gjelder matforsyningssvikt er det en risiko som vi nærmest har avvist å analysere, den må vi også begynne å ta på alvor.

– Hva ville skje hvis vi fikk et uår i matavlingene samtidig med en pandemi?

– Det tør jeg nesten ikke tenke på. Hvis pandemien blir alvorlig nok, eller hvis den hadde hatt høyere dødelighet, kunne den alene ført til at man ikke klarte å produsere og transportere nok mat. Hvis det for eksempel inntraff samtidig med en alvorlig plantesykdom i Nord-Amerikas store og viktige maisområder … Nei, jeg tør ikke tenke på konsekvensene.

<2°C eies av

I samarbeid med