Klimaendringene kan gi nye sykdommer og økt smittespredning

Ekspertintervjuet: Klimaendringene kan gi nye sykdommer og økt smittespredning

Norge skal bli villere, varmere og våtere. Det kan bety flere farlige virus, bakterier og sopper, og nye smittebærende insekter og dyr.

I denne flyktningeleiren i Juba i Sør-Sudan bodde det 38.000 mennesker da bildet ble tatt i 2018. Et varmere klima kan føre til økt migrasjon, som igjen kan gi sykdomsproblemer fordi folk samles tett i flyktningleirer, forteller Madelaine Norström. Foto: Ingrid Prestetun/Flyktninghjelpen

Epidemiolog Madelaine Norström vil ikke skremme folk til å bekymre seg for nye sykdommer. Vi vet heller ikke nøyaktig hva vi skal bekymre oss for. Men hun mener det er på tide at myndighetene innser at det trengs bedre beredskap for de sykdomsutbruddene som kan komme, og mer forskning på hva vi kan forvente.

2°C: – Hva slags sykdomsutbrudd kan man forvente at det blir mer av på grunn av klimaendringene?

Ekspertintervjuet

Foto: Eivind Røhne

Navn: Madelaine Norström
Stilling: Seniorforsker innen epidemiologi ved Veterinærinstituttet.
Aktuell: Har de siste årene forsket spesielt på antibiotikaresistens og sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker.

Madelaine Norström: – Fremfor alt er det åpenbart at når det blir varmere og våtere, blir det større fare for at for eksempel flått og mygg kan spre seg nordover med smittsomme virussykdommer, for eksempel denguefeber. I 2008 så vi at blåtungevirus kom til Norge. Det er en sykdom som går på storfe og småfe, men ikke på mennesker. Malaria, som egentlig er en parasitt som også går på mennesker, kan spre seg nordover med mygg. Varmere og våtere klima gir også endrede vilkår for bakterier og sopp.

Samtidig er ikke klimaendringene bare endringer i temperatur. Vi kan for eksempel få større migrasjon av folk. Det gir sykdomsproblemer når folk samles tett i flyktningleirer. Flom og andre katastrofer kan gi grobunn for kolera. Vi har sett mange ganger at det kommer sykdomsutbrudd i kjølvannet av naturkatastrofer.

Vanligere eller farligere sykdommer

– Er det noen sykdommer det vil bli mindre av på grunn av klimaendringene?


– Jeg vet ikke om noen det blir mindre av. Vi forskere har ikke vært like opptatt av det, som av hva som vil øke. Men det kan kanskje bli bedre i områder med smittebærere som malariamygg, hvis klimaet endrer seg i en retning som gjør at myggen ikke lenger trives. 

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

– Kan eksisterende sykdommer bli farligere?

– Ja, vanligere eller farligere. Noen direkte, noen indirekte. Det kommer ikke bare an på hvordan bakteriene og virusene endrer seg, men også hvordan folk, dyr, insekter og miljøet endrer seg. Antibiotikaresistens ser også ut til å øke som en følge av økte temperaturer, noe som kan gjøre eksisterende sykdommer og infeksjoner farligere.

– Hvor sikker kunnskap har man om dette?

– Det finnes en hel del publikasjoner om dette, men det er veldig vanskelig å lage modeller som kan forutsi utviklingen. Bildet er komplekst med mange forhold som virker sammen, så vi trenger mer forskning. Myndighetene må både jobbe med å redusere klimagassutslippene, og forberede seg bedre på konsekvensene av klimagassutslippene.

Endringene vil kanskje bli alvorligere i tempererte strøk, men jeg tror ikke vi skal føle oss helt trygge for slike endringer her i nord. Nå har vi jo sett hvor fort noe spres hvis det oppstår nye sykdommer andre steder i verden som folk eller dyr mangler immunitet mot.

Miltbrann fra permafrost

– Kan smeltende is og tinende permafrost slippe løs farlige bakterier eller virus?

– Effekten av klimaendringene blir større jo nærmere polene du kommer. Tining av permafrosten er et ekstremt resultat av klimaendringene. Dette har medført at miltbrannsporer er sluppet fri fra grunnen nord i Russland, noe som førte til at både dyr og mennesker døde.

Vi er også redd for at koppeviruset skal komme tilbake på denne måten. Det er det største skrekkscenariet. Kopper hadde høy dødelighet, og var den første sykdommen som vi fikk vaksine mot. Kopper er egentlig utryddet på verdensbasis. Vi har sluttet å vaksinere mot det, men det skal visstnok finnes muligheter til å lage nye vaksiner. Rabies og andre virus kan også blusse opp når permafrosten tiner.

– Vil det bli større utbredelse av dyr, fugler og insekter som kan spre sykdommer?

– Endringer i områdene der stedsegne dyr og planter lever kan føre til at de må flytte på seg. Det betyr ikke nødvendigvis flere dyr eller insekter, men at fremmede dyr eller insekter kommer til nye områder. Villsvin sprer seg for eksempel nordover. Vi ser også at avskoging og andre naturødeleggelser fører til at ville dyr søker seg til byer der de kan få nær kontakt med mennesker. Det kan føre til smitte av sykdommer som vi kanskje ikke har hatt før.

Soppinfeksjoner et økende problem

– Har vi allerede sett eksempler på noe av dette, i Norge eller andre steder?

– Ja, det mest nærliggende eksempelet er TBE, skogflåttencefalitt, som vi har fått mer av i Norge de siste årene fordi flåtten sprer seg. Et annet eksempel er vibriobakteriene som blomstret opp i Oslofjorden da det var så varmt sommeren 2018. Så har vi jo også andre helseproblemer, det blir for eksempel flere hjerteinfarkt under hetebølger. Klimaendringene er trolig også involvert i problemer for andre arter, for eksempel biene.

Vi ser også at sopp som kan være giftige eller gi alvorlig sykdom har blitt vanlig i nye områder. Sopp trives ekstra godt i varmt og fuktig klima, derfor er det naturlig å tenke at dette kan ha med klimaendringer å gjøre. Samtidig er det et økende problem at soppen blir resistent mot antibiotika. I Nederland dør det nå bekymringsfullt mange flere av sekundærinfeksjoner på grunn av sopp enn for fem år siden. Dette er et underkommunisert problem.

– Hvordan bør mennesker og myndigheter forberede seg på at det kan komme nye sykdommer?

– Som jeg sa innledningsvis så trengs det bedre beredskap for de sykdomsutbruddene som kan komme, og mer forskning på hva vi kan forvente i forhold til klimaendringer. I tillegg er det viktig å opprettholde så vel spesifikk som tverrfaglig forskning innenfor en rekke relevante fagfelt som biologi, immunologi og epidemiologi. Vi kan nok aldri være godt nok forberedt, men de fleste land erfarer vel nå at vi trenger beredskaps- og kriseplaner for hvert land, hvor en tar bedre høyde for å ha lager av både utstyr og medisiner.

Til sist må en ikke glemme matsikkerheten. Et land som Norge kan nok aldri bli hundre prosent selvforsynt på alt av mat som innbyggerne trenger – men i en krisesituasjon som den vi nå er i, så ser vi betydningen av å kunne produsere mat innenfor landets grenser og ikke gjøre oss avhengige av import.

Bli abonnent!

<2°C eies av

I samarbeid med