Norske bygg bruker rundt 80 TWh i året. De siste årene har energiforbruket i bygg stabilisert seg, men ikke sunket. Det er mulig å nå Stortingets vedtatte mål om å spare 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030, men da må myndighetene komme med både strengere krav og bedre støtteordninger, sier Arild Gustavsen. Han er direktør ved FME ZEN Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer. Forskningssenterets analyser viser at energibruken i bygg nesten kan halveres fram mot 2050 om virkemidlene er ambisiøse nok.

2°C: – I 2009 sa lavenergiutvalget at vi kunne senke energiforbruket i norske bygg med 20 prosent på ti år. Hvordan har det gått?

Arild Gustavsen: – Energibruken har ikke blitt redusert med 20 prosent de siste ti årene. Det ser mer ut som om energibruken til bygg har flatet ut. Dette skjer selv om det er en økning i befolkningen og i bebygd areal. Utviklingen viser at strengere byggeforskrifter og mer energieffektive løsninger bidrar til mindre energibruk. Det er en utfordring at nye byggeforskrifter bare tas i bruk ved nye bygg eller større rehabiliteringer, og ikke ved mindre oppgraderinger. Folk flest er mer opptatt av kjøkken og bad enn av byggenes energiytelse.

– Hvor stort mener du potensialet er for energisparing i bygg?

– Det er betydelig potensiale for energisparing i norske bygg. Vi gjorde nylig en analyse av energieffektiviseringspotensialet i bygninger i vårt Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer. Analysen viser at vi kan redusere energibruken med 38 TWh fram mot 2050. Dette forutsetter en ambisiøs innfasing av nullutslippsbygg i den norske bygningsmassen. Med en noe mindre ambisiøs innfasing er potensialet på 24 TWh. Innsparingene er mulig selv om bygningsmassens areal øker med omtrent 20 prosent fram mot 2050. En slik energieffektivisering av bygningsmassen vil blant annet kunne frigjøre nok elektrisitet til å dekke det økende strømbehovet i transportsektoren.

10 TWh spart innen 2030

– Stortinget vedtok i 2016 at Norge skal spare 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030, er det et realistisk, men samtidig ambisiøst mål?

– Ja, det er et realistisk og et ambisiøst mål hvis det skal oppnås innen 2030. Det krever at man oppgraderer bygningskropp, bruker mer energieffektivt utstyr og installerer teknologi for innsamling av fornybar energi på byggene, som solceller og varmepumper. Dette kommer ikke av seg selv, vi har sett at dagens forskrifter bare fører til en utflating av energibruken. Sterkere virkemidler må på plass for å utløse potensialet.

Ekspertintervjuet

Arild Gustavsen er professor i bygningsfysikk ved Institutt for arkitektur og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og direktør for The ZEN Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) in Smart Cities.

– Hvor er det mest å spare?

– Det er mest energi å spare i den eksisterende bygningsmassen. Man kan enten rive bygg og sette opp mer energieffektive bygg, eller man kan oppgradere eksisterende bygg. Begge løsninger fører til redusert energibruk i driftsfasen, men ved rehabilitering vil man oppnå en større reduksjon i klimagassutslipp fra materialene som brukes. I grunn, fundamenter og bærekonstruksjoner brukes det ofte materialer med høye utslipp, så å gjenbruke disse bidrar til lavere klimagassutslipp enn om man bygger nytt. Samtidig kan det være mer krevende å oppnå energieffektive bygg ved rehabilitering. Potensialet kommer veldig an på hvilket utgangspunkt du har.

– Hvilke tiltak gir størst effektivisering for pengene?

– Tiltak rettet mot eksisterende bygg vil kunne gi størst energieffektivisering, siden det største energieffektiviseringspotensialet ligger der. Det er utført flere studier som peker på ulike teknologier som kan bidra til reduksjon av energibruk i både boliger og yrkesbygg. Installasjon av varmepumpe er det enkelttiltaket som har størst energisparepotensiale både for boliger og yrkesbygg. For boliger vil etterisolering av vegger, installasjon av LED-belysning, vannbesparende utstyr, oppgradering av vinduer og etterisolering av tak være gode tiltak. For yrkesbygg er bruk av LED-belysning og styring, forbedret varmegjenvinning og optimalisering av drift de mest lønnsomme løsningene.

– Vis fram de gode eksemplene

– Hva må til for å oppnå potensialet?

– Både strengere byggeforskrifter og bedre støtteordninger må til for å oppnå potensialet. Byggeforskriftene har gradvis blitt strammet inn ca. hvert femte år de siste årene. Krav til nesten nullenergibygg er forventet innført i år, og kanskje kommer det krav om nullutslippsbygg og plusshus i 2025. Dette vil innebære at bygningene begynner å produsere fornybar energi selv, med blant annet solceller på tak og vegger. Vi forventer uansett at det etter hvert også kommer krav til klimagassutslipp fra materialer, slik at de mest miljøvennlige materialene benyttes.

– Hvordan motivere private til energieffektivisering hjemme?

– Jeg tror at mye kan oppnås ved å vise fram gode eksempler, både arkitektonisk, teknisk og økonomisk. Denne informasjonen må helst komme fra de aktørene i markedet som prosjekterer og selger hus og jobber med rehabilitering. De gode energieffektiviseringstiltakene må være lett tilgjengelige og synlige. Samtidig må det også være gode støttordninger som bidrar til at folk flest prioriterer energivennlige tiltak, som for eksempel etterisolering av vegger og tak, når oppgradering av boligen likevel skal gjennomføres. 

– Hvordan motivere bedrifter?

– Vi ser at flere og flere bedrifter går foran og viser vei. De bygger bygninger som presterer til dels mye bedre enn minimumskravene i forskriften. Disse bedriftene sier at de statlige støtteordningene er avgjørende når de velger å bygge miljøvennlig, for å få ned investeringskostnadene. Enda bedre ordninger må nok på plass for å få flere aktører med.

– Strømprisene er rekordlave nå, hvilken betydning kan det få?

– Lavere strømpriser virker inn på vurderingen av lønnsomheten til energieffektiviseringstiltakene, og kan gjøre at færre velger å bygge gode miljøvennlige bygg. Samtidig kommer dette an på hvordan strømprisen vil være de neste fem til ti årene, og hvor lang nedbetalingstid man ønsker på investeringene. Lave strømpriser kan gjøre det enda viktigere med støtteordninger som tar ned investeringskostnadene.