Ekspertintervjuet: Derfor sliter korallene – Energi og Klima

Ekspertintervjuet: Derfor sliter korallene

Tropiske korallrev på grunt vann utsettes stadig oftere for bleking. Men alle koraller trues av havforsuring. Også i kalde havområder, forteller forsker Tina Kutti ved Havforskningsinstituttet.

Bildet er fra 2016, nær Heron Island på Det store barriererevet utenfor Australia. Dette året ble deler av revet bleket, det gjentok seg året etter, og i 2020 var blekingen enda mer omfattende. Foto: The Ocean Agency / XL Catlin Seaview Survey / Richard Vevers

Det er først og fremst tropiske korallrev i grunt vann som er definert som vippeelement i denne sammenhengen, og det er først og fremst korallbleking som blir konsekvensen. Mange tropiske koraller lever nemlig i symbiose med en type planteplankton, eller en alge. Algen gir korallen mat, korallen gir algen nødvendige næringsstoffer.

Ekspertintervjuet

Foto: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Tina Kutti er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Blir det for varmt, slutter de å leve sammen. Korallen støter algen fra seg, eller fortærer den. Siden algen gir korallen karakteristisk farge, står det hvite kalkskjelettet igjen. Det er derfor vi sier den blir «bleket». Det skjer allerede, og det bør vi bekymre oss over, mener forsker Tina Kutti ved Havforskningsinstituttet.

<2°C: Hva er korallbleking?

Tina Kutti: – I tropiske korallrev på grunt vann lever korallene i symbiose med en type planteplankton, eller en alge. Som alle andre organismer, har algene og korallene et begrenset temperaturintervall som de er tilpasset å leve i. Mange store og kjente korallrev finnes i områder hvor temperaturen allerede i dag er nær den øvre grensen av det korallene er tilpasset til. Derfor skal det ikke mye til for at stresse korallen. Blir vannet bare noe få grader varmere over en lenger tidsperiode, bryter nemelig symbiosen sammen.

 Korallen bokstavelig talt støter algecellene fra seg, eller fortærer den. Og da blir korallen bleket.

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

«Bleket» bokstavelig talt?

– Nettopp. Det er algene som gir korallene de karakteristiske fargene.

– Korallene vil overleve, men de store revene vil dø

Men hvorfor er det så farlig å miste disse algene?

– Fordi koraller lever i områder som er ganske næringsfattige. For å lykkes å vokse der, har de altså etablert en symbiose med alger.

Dette intervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat: Vippepunkter i klimasystemet. Her finner du mer informasjon om ulike vippeelementer og vippepunkter, fortalt gjennom intervjuer med ledende forskere på området.

Les notatet her

Last ned notatet her (pdf)

Algene tar opp løse næringsemner fra vannet, og bygger organisk materiale gjennom fotosyntese – og det blir til mat for korallen. Til gjengjeld produserer korallen CO2 og ammoniakk som algen trenger til fotosyntesen.

Uten algene, må korallen fange mat fra et næringsfattig miljø med polyppene sine.

Men selve korallen dør ikke?

– Jeg pleier å si at disse korallartene vi finner i havet, er veldig gamle. De har opplevd både varmere og kaldere klima og surere vann. De finnes fortsatt likevel.

Jeg tror de kommer til å overleve som arter, men de store økosystemene de bygger opp rundt korallrevene vil forsvinne. Fordi revene forsvinner. Og korallartene vil bli mindre vanlige.

Er det egentlig det vi er bekymret for? Økosystemene rundt revene, og ikke egentlig korallen i seg selv?

– Ja, fordi det er nettopp symbiosen med algene er det som gjør at korallen er så godt tilpasset disse næringsfattige miljøene. Det er det som er nøkkelen bak de veldig store og rike økosystemene vi finner rundt korallrevene.

Også norske koraller i fare

Men hvorfor spiller de så stor rolle, rent biologisk?

– Alt er jo kretsløp i naturen. Og alt vi har mye av, spiller en stor rolle i disse kretsløpene. Korallrev finner vi altså i næringsfattige havområder, og korallrev er der vi finner noe av det største biologiske mangfoldet i verden. Organismer lever i hulrom i korallene, de lever av avfallsprodukter fra korallene, og så videre. Det er korallen som er tilretteleggeren for disse økosystemene. Når korallene sliter med å få mat, får disse organismene også vanskeligheter, og det forplanter seg oppover i næringskjeden.

Men det er mye annet som skjer også. De tropiske korallrevene har en viktig funksjon i at de beskytter kysten innenfor mot erosjon. En korall som spiser mindre, vokser mindre. Da kan vi forvente at disse barrierene for kysten forsvinner, og det blir ingenting igjen som beskytter kysten mot erosjon.

Korallrev nær Palmyra-atollen. De sterke fargene vi kjenner fra grunne, tropiske korallrev, stammer fra algene som lever i symbiose med korallene. Blir havet for varmt, bryter symbiosen sammen, og kun det hvite kalkskjelettet står igjen. Det er dette som kalles «korallbleking». Foto: U.S. Fish and Wildlife Service Pacific Region

Men vi har også koraller utenfor norskekysten, er de også utsatt for bleking?

– Nei, de norske korallrevene finner vi på dypt vann.  De lever ikke i symbiose med alger og vil derfor ikke heller kunne blekes, men de påvirkes av andre klimafaktorer som temperaturøkning og havforsuring. Og det de utsettes for, rammer også koraller i tropiske farvann. Så heller ikke våre koraller slipper unna konsekvensene av klimaendringene, men de tropiske korallene utsettes spesielt for press.

Havforsuring skaper problemer

Forklar.

– Organismer som ikke er pattedyr, kan ikke regulere sin egen kroppstemperatur. Når havet blir varmere, blir også temperaturen i organismen varmere. De må øke forbrenningen, og det krever mer energi. Hvor stor evne de ulike organismene har til å tilpasse seg en høyere temperatur, varierer. Men generelt pleier man å si at organismer som er tilpasset et liv i i stabil temperatur klarer det dårligere enn de som lever i en variabel temperatur.

I tillegg kommer havforsuring. Når CO2-konsentrasjonen i atmosfæren øker, øker også CO2-opptaket i havet – som igjen gjør havet surere. Det påvirker igjen forbrenningen.

Hvordan det?

– De fleste organismer kan regulere pH inni kroppen. Selv om havet blir så surt at kalk går i oppløsning, kan organismer som lever i det sure havet bygge kalkskjelett gjennom å endre pH inni.

Så lenge de har indre skjelett, vel, men noen av dem har jo kalkskjelett som skall også?

– Jo, men også de kan ha et belegg, et lag med levende celler, utenpå skallet som beskytter. Slik kan de – så lenge de kan endre pH inni kroppen – overleve også i surere miljø. Død korall er ubeskyttet, så den forvitrer i surt vann, men levende korall har et belegg utenpå kalkskjelettet.

Problemet er at det koster energi å justere pH inni kroppen. Det finnes forskjellige måter, og noen er mer energikostbare enn andre. Det eksperimenter viser, er at de artene som har en spesielt kostbar måte å justere pH-en sin på, vil det bli færre av når havet blir surere.

Studerer koraller i sure havområder

Og hva gjelder for koraller?

– Jeg har ikke hørt om noen koraller som ikke har en energikrevende måte å justere pH for. For dem er kostnaden generelt høy.

Enkelt forklart handler alt dette om energi. Klimaendringene gjør at korallene trenger mer energi – men hvis de blekes vil de samtidig miste den store kilden til energi som algene de normal lever i symbiose med bidrar med.  Blir havet varmere, må korallen bruke mer energi. Blir det surere, vil den bruke mer energi. Så hvordan skal den få tak i denne energien?

Men hvordan kan forskere forutse hvordan koraller vil reagere på surere vann?

– Fordi det finnes områder i havet som er naturlig sure. Det er der CO2 lekker naturlig ut fra havbunnen. Der kan vi finne områder som er like sure som vi forventer havet andre steder vil bli. Det vi ser der, er at noen korallarter kan klare å fortsette å vokse under slike surere forhold. Men ikke i store rev, det er ikke mulig i slike områder.

Så i et surere, varmere miljø vil vi nok fortsatt ha koraller. Men revene vil endre seg i form og struktur. Dette er et kontroversielt tema – men nettopp da er det jo bra å kunne støtte seg til de naturlige forsurede økosystemene vi allerede har.  

Bli abonnent!

<2°C eies av

I samarbeid med