FNs klimapanel (IPCC) sine klimamodeller er basert på ulike scenarier for utslipp av klimagasser, endringer i arealbruk og andre drivkrefter. Den forrige rapporten fra FNs klimapanel baserte seg på mer enn 40 ulike scenarier, innenfor fire “scenariofamilier”, som alle legger ulike fremtidsutsikter for verdenssamfunnet til grunn. Disse tenkte fremtidene innebærer antagelser om blant annet teknologiutvikling, økonomisk utvikling og befolkningsvekst.
Den kommende rapporten i FNs klimapanel benytter seg av fire ulike utslippsbaner eller -scenarier: En utslippsbane med høye utslipp, to med middels utslipp og en med lave utslipp. De ulike utslippsbanene benevnes med RCP – som står for “representative concentration pathways” (representative konsentrasjonsbaner) og tallene viser hvor mye varme, i watt per kvadratmeter, som skyldes menneskeskapt endring av atmosfærens sammensetning av drivhusgasser og partikler i år 2100.
Tenk deg at det er et tak over atmosfæren, delvis dekket med kokeplater på 1000 watt.
- I scenarioet med størst utslipp, RCP8,5, vil det på hver ellevte kvadratmeter stå en kokeplate og varme jorden.
- I scenarioet med minst utslipp, RCP2,6, vil det på hver tyvende kvadratmeter stå en kokeplate og varme jorden.
Til sammenligning er det i dag en netto oppvarming av atmosfæren på rundt 1 watt per kvadratmeter, som betyr én kokeplate for hver trettiende kvadratmeter.
Utslippsbanene beskriver både framtidige utslipp av klimagasser, som har en oppvarmende virkning på klima, partikler (aerosoler) som totalt sett virker nedkjølende på klima og endring av vegetasjon på land som kan virke både oppvarmende og avkjølende.
Ser vi på de globale CO₂-utslippene, kan de fire utslippsbanene illustreres som i figuren under. Til sammenligning ligger dagens totale CO₂-utslipp (fossil forbrenning + bruk av land) på rundt 10 gigatonn karbon (ett gigatonn tilsvarer en milliard tonn), derav 8,5 gigatonn karbon fra forbrenning av fossile brensler og 1,5 gigatonn fra bruk av land (skogshogst, landbruksland, rismarker, etc.).
