Lea Svendsen ble først overrasket over hvordan Stillehavet påvirker temperaturen i Arktis om vinteren. Nå er resultatene publisert i Nature Climate Change, samtidig som Stillehavet igjen er på vei inn i en ny varmeperiode.

Både forsking og forvaltning tener på kvalitetssikra målingar av karbonkrinsløpet.

Nøkkelen til klimaomstillingen ligger i byene. Men vi har en forenklet forståelse av hvordan det kompliserte samspillet i byer fungerer. Virkeligheten er ikke som et dataspill, der vi må følge reglene som produsenten har bestemt. For å lykkes med klimaomstilling i virkeligheten må vi forandre spillereglene også, skriver Jakob Grandin.

Et tilbakevendende argument blant klimaskeptikere er at bare 4,2 prosent av CO₂ i atmosfæren er menneskeskapt. Men de som fremmer det argumentet glemmer noe helt avgjørende, skriver Siv Kari Lauvset.

Sammen med forskerkolleger fra CICERO, FNI og SINTEF Energiforskning, har Tanja Winther gjennom prosjektet Strøm fra folket funnet ut mer om hvem de norske solpionerene er.

En ny studie viser at Middelhavsområdet er sårbart for global oppvarming på to grader. Ved 1,5 grader gir ikke klimamodellene særlig utslag.

CCS er et akronym som står for «Carbon Capture and Storage» som direkte oversatt til norsk blir karbonfangst og -lagring. Det er et tema mange har en mening om både teknologisk og politisk. Men hva innebærer det egentlig? Øystein Jonassen fra NTNU forklarer.

Et varmere klima i Norge vil minske behovet for oppvarming, og dermed behovet for strøm. For resten av Europa er ikke sluttresultatet like opplagt, viser en ny konsekvensstudie.

Under produksjon av silisium dannes det CO₂-gass som slippes ut i atmosfæren. Dette er ikke bærekraftig, og det forskes i dag på flere spennende løsninger som kan skape en nullutslipps-produksjon.

Vinteren 2018 blir det fjerde året på rad med svært lite is i Arktis. Ny forskning viser hvor isen i Arktis smelter om sommeren og om vinteren.

Ferskvann er en begrenset ressurs, og mange storbyer sliter med å skaffe nok rent vann til innbyggerne sine. Klimaendringene kan bidra til å gjøre problemene verre. Hva kan vi gjøre?

Havisen i Arktis er i endring, og dei siste tiåra har ein sett at isen har minka i utstrekning, men isen har også blitt tynnare. Varmt vatn som strøymer opp frå undersida bidreg til smeltinga, og indre bølgjer bidreg til å blande opp varme frå djupet.

Gjennom ekspertintervjuer med forskere og oppdatert faktainformasjon forteller 2°C om klimatrusselens alvor og hvilke grep som må gjøres for å kutte utslippene.

Global oppvarming gjør orkaner som den som traff Texas i helgen sterkere.

Når vi beskriver mulige fremtidsscenarier for klimaet på jorden, er dette basert på modeller som forutsetter bestemte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Det disse modellene ikke tar høyde for, er endringer i politikken.

I havet blir alt fra de minste organismene til de største pattedyrene påvirket av klimaendringer. Men utslippskutt vil gjøre livet lettere i havet, viser en ny studie.

Det tar lengre tid å bygge opp en bre enn å smelte den ned. En ny studie ledet av Henning Åkesson ved Bjerknessenteret viser at Hardangerjøkulen er eksepsjonelt følsom for klimaendringer.

Her er fem strategiske virkemidler som må gjennomføres hvis vi skal klare å nå togradersmålet innen 2050.

Hva betyr egentlig 1,5 eller to grader oppvarming for kloden vår? Nå settes klimamodellene i gang med utgangspunkt i temperaturmålet fra Paris-avtalen.