Ekspertintervjuet: Ustabile isbremmer i Antarktis
Isbremmer i Vest-Antarktis kan være nært et vippepunkt: Kollapser de, kan det føre til en mye raskere forflytning av ismasser ut i Amundsen-havet, og et vesentlig bidrag til havstigningen.

Isbremmer i Vest-Antarktis kan være nært et vippepunkt: Kollapser de, kan det føre til en mye raskere forflytning av ismasser ut i Amundsen-havet, og et vesentlig bidrag til havstigningen.
Før, når kloden har vært like varm som den er i dag, var Grønlandsisen mindre. Observasjoner viser også at isdekket er på retur. Selv om vi klarer å stanse full kollaps, kan det gi mye havstigning på kort sikt.
Fortellinger om vippepunkter i klimasystemet kan være skremmende. Likevel må vi ha kunnskap om dem for å vurdere risikoen ved global oppvarming riktig, mener professor Tim Lenton.
Men selv om det er både lønnsomt og etisk det eneste forsvarlige, går implementeringen tregt, sier NHH-professor Magne Supphellen.
Snart vil innbyggere i Gdansk i Polen få kompensasjon for å treffe bærekraftige valg. Det har forskere fra Norge og Polen fått i stand. Ari Tarigan fra Universitetet i Stavanger forklarer.
I 2020 snakket vi med norske forskere om alt fra dystre fremtidsutsikter til spennende klimateknologi. Se oversikten over fjorårets mest leste ekspertintervjuer – og et utvalg av våre personlige favoritter.
Om lag en fjerdedel av menneskeskapte CO2-utslipp havner i havet. Men det har sin pris.
Kan agroøkologi bidra til å fikse matsystemet vårt? Vi spør førsteamanuensis Inger Elisabeth Måren ved UiB.
Når Russlands president Putin lover utslippskutt, er det fordi han sammenlikner dagens Russland med Den russiske sovjetrepublikken i 1990. I praksis aksepterer han da økte utslipp, forklarer Anna Korppoo ved Fridtjof Nansens Institutt.
Kan man produsere drivstoff av fanget karbon bærekraftig, er det et spennende alternativ, mener Hans-Aksel Haugen.
Kina skal bli karbonnøytrale i 2060, sier Xi Jinping. Kan vi stole på den ambisjonen, og hva kan vi i så fall vente oss av den nye femårsplanen som kommer neste år? To av Norges fremste kinaeksperter svarer.
Høgsterett skal no treffe avgjerd i klimasøksmålet. Professor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Oslo trur det kan verta ei avgjerd verken saksøkjar eller saksøkte er heilt nøgde med.
Regjeringen skal bruke 16,8 milliarder kroner på karbonfangst og -lagring. Men hvordan fanger man egentlig en gass?
Klimaendringene truer realisering av menneskerettighetene, ifølge en ny rapport. Fagdirektør Jenny Sandvig ved Norges institusjon for menneskerettigheter forklarer hvorfor.
Dersom vi produserer mer energi enn vi har bruk for, kan den lagres – i batterier, eller i en annen energibærer. Men ikke alle alternativer er like gode, sier bærekraftdirektør Nils Røkke ved SINTEF.
Hvem som vinner valget i USA på tirsdag, kan få store konsekvenser for klimapolitikken. Her er tre mulige scenarier for hva som kan skje.
– E-fuel kan tette hullene i energisystemet vårt, der fossil energi er eneste alternativ i dag, sier Karl Hauptmeier, daglig leder i Norsk e-fuel.