Der klimaforskning møter klimapolitikk
Hvordan ble Paris-avtalen til, hva står COP for, hva er Kyoto-protokollen og hva driver FNs klimapanel med? Her får du svar.
Leselysten og kunnskapstørst?
Hvis du trenger fakta og bakgrunnsstoff om klima- og energispørsmål, er dette et lurt sted å starte.
Ny forskning: Vi nærmer oss vippepunktet for Grønlandsisen
Selv om vi holder oss innenfor halvannengradersmålet, kan innlandsisen på Grønland kollapse, viser en ny studie.
Ekspertintervjuet: Oljeprisfallet er bare begynnelsen
En kombinasjon av koronavirus og brudd i OPEC-forhandlinger fikk oljeprisen til å styrte. Men om dette ikke er slutten for oljealderen, likner det i alle fall mistenkelig, mener NUPI-forsker Indra Øverland.
Slik vet vi hvordan klimaet var i fortiden
Også i klimavitenskapen kan vi lære av fortiden. Og vi vet stadig mer om hvordan klimaet før termometre og meteorologiske normalperioder var oppfunnet. Til og med for flere millioner år tilbake. Forskningsleder ved Bjerknessenteret, Nele Meckler, forklarer.
Ekspertintervjuet: Iskanten beveger seg sørover
Mens diskusjonen går om hvordan iskanten skal defineres i forvaltningsplanen, flytter den virkelige iskanten seg sørover. Det viser målinger fra Havforskningsinstituttet.
Ekspertintervjuet: 30 prosent isfrekvens gir økt risiko hvis klimamålene nås
Hvordan iskanten skal defineres politisk er omdiskutert. Tor Eldevik fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret forklarer hvorfor han mener regjeringen har lagt opp til en risikabel måte å beregne den på.
Ekspertintervjuet: Det usannsynlige skrekkscenariet
I årevis har klimamodeller blitt kjørt med en bestemt utviklingsbane som det verst tenkelige utfallet for klimaet. Den er gjerne blitt fremstilt som det vi vil oppleve om vi ikke foretar oss noe. Men det blir heldigvis stadig mer misvisende, sier Glen Peters.
Kunnskap mobiliserer bredt
Halvannengraders-rapporten bevisstgjorde en stor andel av befolkningen om klimaproblemet, viser en ny studie. Effekten går på tvers av politiske holdninger, med unntak av ytterste høyre fløy. Men mer kunnskap er ikke nok alene, advarer hovedforfatter Charles Ogunbode.
Ekspertintervjuet: Norge fortsatt i front på karbonfangst og -lagring
CO2-lagring i Nordsjøen kan på kort tid bli en viktig industri for Norge, tror ekspert på området Mona Jacobsen Mølnvik.
Ekspertintervjuet: Kan tare bremse oppvarmingen?
Tare vokser raskt, er relativt lett å dyrke, binder mye CO2 og har mange bruksområder. Men kan vi dyrke nok tare til at det monner som karbonfangst og -lagring? Kasper Hancke fra NIVA svarer.
Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen
Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.
Ny forskning: Avsmeltingen skulle vært på retur nå
Avsmeltingen som nå gjør vannet ferskere i Arktis kan ha startet på 1940-tallet på grunn av naturlige klimasvingninger. Men nå har disse faktorene vært på retur lenge. Likevel øker smeltingen og oppvarmingen, ifølge en ny artikkel i Nature Scientific Reports. En av forfatterne bak studien forklarer hvorfor.
Ekspertintervjuet: Der nasjonale klimakutt teller mest
Som verdens største utslippsland teller nasjonale kutt ekstra mye i Kina. Kina-ekspert Gørild Merethe Heggelund tror Kinas innsats kan ha stor betydning for klimagassutslippene i resten av verden.
Modellene som viser vei
Klimaet på jorden endrer seg over tid, normalt over tusenvis av år. Akkurat nå endres det unormalt raskt. Flere og enda mer dramatiske endringer kommer. Dette vet vi fordi klimamodellene blir stadig bedre og mer nøyaktige.
Ny forskning: Mer CO2 slippes ut fra permafrost enn antatt
CO2-utslipp fra permafrost-områder om vinteren utgjør dobbelt så mye som tidligere anslag, ifølge forskning publisert i Nature Climate Change. De kan nå overgå det de samme områdene binder av CO2 om sommeren, forklarer medforfatter Casper Christiansen.
Ekspertintervjuet: Hva skjedde egentlig i Madrid?
COP25 i Madrid er over, landene kom ikke i mål med mange viktige punkter, og FNs generalsekretær sier rett ut at han er skuffet over utfallet. Vi har spurt Steffen Kallbekken i CICERO hvorfor det gikk som det gikk.
CO2-utslippene i 2019: Havet er fremdeles et effektivt karbonsluk
Veksten i globale CO2-utslipp fortsetter, men i lavere takt i 2019 enn de siste årene. Havet har tatt opp nær en fjerdedel av CO2-utslippene det siste tiåret.
Permafrosten – den langsomme karbonbomben som tiner
Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten verden over. Når den slipper ut, kan den globale oppvarmingen akselerere over mange hundre år.
Ekspertintervjuet: Vi må endre bruken av jordens landareal
Nesten halvparten av de isfrie arealene på kloden vår brukes til å mate dyr og ikke mennesker. Ved å endre på dette forholdet kan vi sikre nok mat og frigjøre arealer til treplanting og andre klimaløsninger, sier NTNU-professor Francesco Cherubini.
