Klimaendringene er spesielt store i polare strøk, slår en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC) fast. Professor Lars H. Smedsrud er en av forfatterne bak rapporten som ble offentliggjort 25. september.
I over 50 år har den såkalte Keeling-kurven vist hvordan CO2-innholdet i atmosfæren øker. Vi har snakket med Ralph Keeling, sønnen til mannen kurven er oppkalt etter.
Hvordan kan vi produsere nok, sunn mat til alle på jorda – uten at matsystemet vårt bidrar til klimaproblemet?
Norge kan oppnå en stor økonomisk gevinst ved å bygge ut vindkraft og kabler. Vi kan velge å ta i bruk denne muligheten som både gir økt verdiskaping og reduserte klimagassutslipp, og så kan konfliktene dempes ved å fordele verdiene som skapes på en god måte, sier professor Torjus Folsland Bolkesjø ved NMBU.
Famlende politikk og nærhet til olje- og gassbransjen kan hemme utviklingen av norsk havvind, viser en ny forskningsrapport.
Én million arter står i fare for å dø ut om vi ikke redder økosystemene vi lever i, advarer FNs naturpanel. Svekkelsen i naturmangfoldet og klimaendringene har mange av de samme bakenforliggende årsakene, sier Ivar Baste.
Hvorfor øker kjøttforbruket når vi får mer velstand? Hva kan vi gjøre med det før problemet blir for stort? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om kjøttforbruket vårt?
På Svalbard har oppvarmingen allerede gått vesentlig raskere enn i fastlands-Norge. Og det er ikke slutt ennå, ifølge rapporten «Climate in Svalbard 2100».
– Det er ikke permafrost som kommer til å få verden til å gå under, forsikrer klimaforsker Håvard Kristiansen. Det betyr imidlertid ikke at permafrosten ikke er noe problem.
Etter at EAT-Lancet-rapporten kom forrige uke, har diskusjonen om mat og klima blusset opp igjen. Kan vi nå klimamålene uten å røre landbruket? Og hva skjer med maten vår når kloden blir enda varmere?
Hva har skjedd med klimaet når vi kommer til 2100? Og hva har skjedd med det norske samfunnet? En ny rapport om klimaet i Norge i 2100 ble lagt frem 22. januar i år.
Bompengeopprør og mistillit mot politikere. Hvorfor møter det grønne skiftet så sterk motstand?
Nær en femtedel av verdens befolkning er avhengig av elver fra Himalaya og Det tibetanske platå. Isbreene krymper, og overvåkningsanlegg for å planlegge for klimaendringer mangler, viser Hans Christian Steen-Larsen og kollegaer i en kommentar i Nature.
Torsdag 3. January var første møtedag for den nye Kongressen i USA, det største landet i verden med en klimafornekter i det øverste politiske vervet. Hvor mye vil det bety for Donald Trump? Og hva har egentlig skjedd med USAs klimapolitikk siden han overtok?
2018 ble et av historiens varmeste år, preget av skogbranner, ekstremvær, en av IPCCs viktigste rapporter og avsluttet med et av historiens viktigste klimatoppmøter. Tore Furevik fra Bjerknessenteret gjør opp status. Og ser litt fremover.
COP24 i Katowice er over, men har noen grunn til å juble over det? I så fall, hvem? Guri Bang fra CICERO oppsummerer og vurderer utfallet.
– Klima er ikke blant de viktigste konfliktdriverne. Men at befolkningen i konfliktområder er mer sårbare for konsekvensene av klimaendringer, er helt uomtvistelig, sier konfliktforsker Halvard Buhaug i PRIO.
En ny runde med klimaforhandlinger er i gang i Polen. Og mye står på spill på COP24 i Katowice, forteller Steffen Kallbekken.
I starten av oktober kom FNs klimapanel med en rapport som skapte store bølger. Snart starter neste runde med klimaforhandlinger, og mye står på spill. Der blir rapporten sentral.
En viktig del av norsk klimapolitikk går ut på å betale utviklingsland for å la regnskogen stå. Men fungerer det?