Hvordan iskanten skal defineres politisk er omdiskutert. Tor Eldevik fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret forklarer hvorfor han mener regjeringen har lagt opp til en risikabel måte å beregne den på.
I årevis har klimamodeller blitt kjørt med en bestemt utviklingsbane som det verst tenkelige utfallet for klimaet. Den er gjerne blitt fremstilt som det vi vil oppleve om vi ikke foretar oss noe. Men det blir heldigvis stadig mer misvisende, sier Glen Peters.
Halvannengraders-rapporten bevisstgjorde en stor andel av befolkningen om klimaproblemet, viser en ny studie. Effekten går på tvers av politiske holdninger, med unntak av ytterste høyre fløy. Men mer kunnskap er ikke nok alene, advarer hovedforfatter Charles Ogunbode.
Tare vokser raskt, er relativt lett å dyrke, binder mye CO2 og har mange bruksområder. Men kan vi dyrke nok tare til at det monner som karbonfangst og -lagring? Kasper Hancke fra NIVA svarer.
Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.
Avsmeltingen som nå gjør vannet ferskere i Arktis kan ha startet på 1940-tallet på grunn av naturlige klimasvingninger. Men nå har disse faktorene vært på retur lenge. Likevel øker smeltingen og oppvarmingen, ifølge en ny artikkel i Nature Scientific Reports. En av forfatterne bak studien forklarer hvorfor.
Som verdens største utslippsland teller nasjonale kutt ekstra mye i Kina. Kina-ekspert Gørild Merethe Heggelund tror Kinas innsats kan ha stor betydning for klimagassutslippene i resten av verden.
Klimaet på jorden endrer seg over tid, normalt over tusenvis av år. Akkurat nå endres det unormalt raskt. Flere og enda mer dramatiske endringer kommer. Dette vet vi fordi klimamodellene blir stadig bedre og mer nøyaktige.
CO2-utslipp fra permafrost-områder om vinteren utgjør dobbelt så mye som tidligere anslag, ifølge forskning publisert i Nature Climate Change. De kan nå overgå det de samme områdene binder av CO2 om sommeren, forklarer medforfatter Casper Christiansen.
COP25 i Madrid er over, landene kom ikke i mål med mange viktige punkter, og FNs generalsekretær sier rett ut at han er skuffet over utfallet. Vi har spurt Steffen Kallbekken i CICERO hvorfor det gikk som det gikk.
Veksten i globale CO2-utslipp fortsetter, men i lavere takt i 2019 enn de siste årene. Havet har tatt opp nær en fjerdedel av CO2-utslippene det siste tiåret.
Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten verden over. Når den slipper ut, kan den globale oppvarmingen akselerere over mange hundre år.
Nesten halvparten av de isfrie arealene på kloden vår brukes til å mate dyr og ikke mennesker. Ved å endre på dette forholdet kan vi sikre nok mat og frigjøre arealer til treplanting og andre klimaløsninger, sier NTNU-professor Francesco Cherubini.
Batteriteknologi blir billigere og bedre.
Jordkloden blir varmere. Sammenliknet med gjennomsnittet fra 1880–1930, er kloden allerede 1 °C varmere. Det merkes, forteller Rasmus Benestad fra Meteorologisk institutt. Men ikke alt ekstremvær kan tolkes som tegn på økt oppvarming, understreker han.
Hva er det egentlig som gir oss klimaet vi har på jorden? Og hvordan vet vi at det er nettopp CO2 som er den store synderen?
Innlandsisen på Grønland og isbremmer i Antarktis smelter raskere enn antatt. Samtidig er det mindre havis rundt polene enn vi noensinne har målt tidligere.
– Sukkertare, havsalat og rødalgen søl, alle disse tre havalgene er spiselige for mennesker. Men alger er særlig egnet som mat til dyr, sier professor Margareth Øverland i Foods of Norway.
Forskere fra NHH og NTNU har bygget en modell som har testet ulike utslippsskatteregimer for internasjonal skipsfart. I noen scenarier fungerer skattene etter hensikten. Andre ganger jukser shippingselskapene – med økte utslipp som resultat.
Identitetspolitikken har inntatt klimadebatten. Det er en farlig utvikling, advarer professor Espen Moe ved NTNU.
