Smått, men godt – og over hele landet: Det er «ambisiøst, men mulig» å nå Energikommisjonens mål om 5-10 TWh solkraft og 20 TWh gjennom ENØK til 2030, mener NVE.

Flom-sommeren 2021 ble etterfulgt av en rekordvarm sommeren 2022. Nå ligger deler av Europa an til å få en ny, dramatisk tørkesommer.

– Skal vi ta klimamålene på alvor må vi bygge ut 13,3 TWh vannkraft, 13,3 TWh solkraft og 13,3 TWh vindkraft innen 2030, sier fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.

Ti europeiske vannkraftselskaper går sammen for å presse EU til å gi bedre rammevilkår for å oppgradere og bygge ut mer vannkraft. Statkraft er med i alliansen.

EU-kommisjonens forslag til reform av EUs strømmarked skaper utfordringer for den norske vannkraften. NVE viser til at vannkraft med magasinkapasitet hverken er inkludert i støtteordninger for ny fornybar kraftproduksjon eller i støtteordninger som gjelder lagring.

Byggestart i 2026 og ferdigstillelse av fire nye vannkraftverk på 2030-tallet. Det er planene til det statlige svenske selskapet Vattenfall som ble presentert tirsdag.

I 2010 var det kun i Danmark, Spania og Portugal at sol- og vindkraft sto for mer enn 15 prosent av strømproduksjonen. I 2022 er det 18 land på listen.

PODKAST: – I en situasjon der Norge kan komme til å mangle kraft for å kutte utslipp, er det uheldig å ha mål om vekst i ny, grønn industri.  Enda mindre bør vi kaste penger etter den, mener leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard.

Regjeringens tiltak for å styrke forsyningssikkerheten viser at Jonas Gahr Støre ikke har tenkt å gi etter for krav som setter EØS-avtalen og Norges deltakelse i det europeiske kraftmarkedet i spill.

Hensikten med kraftmarkedet var å gi forbrukere billigere kraft. Men det skulle også være et verktøy for å unngå rasjonering, forklarer Berit Tennbakk i Thema.

I normale år tjener forbrukerne på eksport av norsk kraft. Men nå er vi i en ekstraordinær situasjon, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

Det norske kraftsystemet er designet for utveksling. Dermed blir også kraftprisen i Norge en funksjon av prisen i utlandet, sier leder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad.

Det er stusselige forhold i skibakkene, men de virkelig alvorlige konsekvensene av tørt og mildt vintervær i Europa kan komme om noen måneder. Les også om kullprotester i Tyskland og om hvem som leder an i hydrogenkappløpet.

Vi handler strøm i et marked. Samtidig er strøm en livsnødvendighet. Kunne vi løst det på en annen måte? Vi spør Berit Tennbakk i Thema Consulting.

– Selv et Europa som ikke når klimamålene kommer til å etterspørre vesentlig mindre norsk gass, men desto mer kraft og hydrogen. Vi tror Norge kan levere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen fra havvind i 2050, sier leder for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik.

SVs Lars Haltbrekken ser ut til å kunne gi regjeringen en hjelpende hånd når det gjelder kraftskatten. Men vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet ta imot, eller blir det «nei, nei og nei»?

Det politiske rotet rundt kraftskatten kan få store negative konsekvenser for utbyggingen av fornybar energi – kanskje særlig den svært kapitalkrevende satsingen på havvind.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums forslag til statsbudsjett møter hverken klimatrusselen, energikrisen eller Ukraina-krigen med tilstrekkelig kraft.

Vil kaldt og tørt vær med lite vind gjøre vinteren enda dystrere i Vest-Europa? Vi kan ikke si allerede nå hvordan vinteren kommer til å bli, sier Erik Kolstad, som forsker på langtidsvarsler.

Alle er enige om at Norge trenger mye ny fornybar energi. Da kan ikke Stortinget vedta et skatteopplegg som tar vekk lønnsomheten i oppgradering av vannkraft.

Regjeringen bør lytte til en Moxnes når det handler om makspris på strøm. Ikke til Bjørnar fra Rødt, men til professor Erling. Budskapet: Flat støtte til alle er mye bedre enn makspris.

Det er ikke bare den uberegnelige russiske presidenten Vladimir Putin som skaper energikrise i Europa. Tørkesommeren vil forsterke den.

Et markedsbasert kraftsystem er et av Norges viktigste fortrinn som industrinasjon. For å få ned prisene trenger vi først og fremst mer fornybar kraft, skriver Jostein Røynesdal og Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.

EU åpner for at norsk vannkraft kan brukes til å lage grønt hydrogen. Dette går frem av et forslag fra EU-kommisjonen.

Strømprisene i Sør-Norge er ikke noe forbigående fenomen. Vi må belage oss på at prisene blir skyhøye i ti år, og ikke bare gjennom sommeren, skriver Einar Svendsen.

Tørkeforhold som på Østlandet nå, kan bli vanligere i fremtiden. Det betyr at vi bør tenke annerledes om måten vi bruker og forvalter vannressursene våre på, sier hydrologiprofessor Lena Merete Tallaksen.

Tørke på Østlandet og Sørlandet til tross: Det er ikke akutt fare for at vannkraftproduksjonen i Norge skal bli rammet, ifølge NVE.

Stortinget må få på plass et system som hindrer staten i å beslaglegge hele ekstraprofitten når vannkraften blir mer verdt. Grunnrenten bør sendes til folket.

PODKAST: – Vi vil gjerne ha god tilgang på kraft til elektrifisering og til ny industri. Vi vil ha lave kraftpriser. Og i tillegg vil vi helst unngå nye natur-inngrep. Vi kan få to av disse tre ønskene oppfylt, sier NVE-sjefen.

– På samme måte som vi må bli vant til hyppigere ekstremværhendelser, må vi i klimaomstillingens tid venne oss til hyppigere episoder med ekstreme strømpriser, sier analysesjef Tord Reier Lilleholt i Volue Insight.

I 2022 blir norske bedrifter målt etter EUs mye omtalte taksonomi for bærekraftige investeringer. I denne artikkelen ser vi på hva det betyr for norske kraftprodusenter.

Den norske vannkraften har tjent nasjonen godt, men dagens superprofitt opprører folk – forståelig nok. Vi kan løse problemet ved å sende penger tilbake til alle innbyggere i landet fra et nytt fond: Det Norske Kraftfond, skriver Anders Karlberg.

Strømprisene kan forbli høye lenge – og de vil svinge mye. Derfor må politikerne ha beredskapen i orden, med et system folk kan stole på. Gassprisen er den virkelig store X-faktoren.

Både Norge og våre naboland i Europa bør legge om systemet for prissetting av kraft. Høye kraftpriser og pristopper kan unngås uten at signaler om behov for nye investeringer blir borte, skriver Erik Fleischer.

Hvorfor kan vi ikke bare stanse krafteksporten? Vi spør spesialrådgiver Ellen Skaansar i NVE.

Visste du at strømprisen du betaler egentlig er bestemt av en algoritme? Og at når den skyter i været, er det gjerne fordi vannkraftprodusenter prøver å spare på vannet? Professor Mette Bjørndal forklarer.

ACER kan ikke pålegge Norge å bygge utenlandskabler. Men kan EU ta kontroll over vannkraften gjennom ACER? Jussprofessor Henrik Bjørnebye går gjennom denne og fem andre påstander om ACER.

Det grønne skiftet og vannforvaltningen blir illusorisk når regjeringen ikke klarer å pålegge minstevannføring i et ikonisk, men tørrlagt, laksevassdrag.

– Det kan komme til å gå mye raskere enn vi tror, sier konsernsjef i Scatec, Raymond Carlsen.

Det har i mange år vært mye snakk om at norske selskaper bør satse på å bygge fornybar energi ute i den store verden, men målt i volum og markedsandeler er Norge en liten aktør.

EU-kriteriene som skal avgjøre om vannkraft er en grønn investering eller ikke, er for strenge, mener den norske regjeringen. Norge vil ha nytt møte med EU-kommisjonen om bærekraftreglene.

Kombinasjonen av vann- og solkraft har potensial internasjonalt. Staten kan sørge for betydelige utslippskutt med nytt utviklingsfond for grønn energi.

Med overtakelsen av SN Power blir Scatec Solar en enda mer attraktiv oppkjøpskandidat.

Selv med omfattende og hurtig elektrifisering av transport, olje- og gassutvinning og annet fossilt energiforbruk: Vi kommer til å ha nok elektrisk kraft i Norge. La oss sette i gang med jobben!

Klima, fornybar energi og det grønne skiftet engasjerer. Nylig var tusenvis samlet foran Stortinget for å brøle. Men når klimakampen blir pakket inn i skatteteori, blir det folketomt på Eidsvolls plass.

Utredningen om nytt skattesystem for vannkraftverk tar for lett på diskusjonen omkring hvordan totale skatteinntekter fra kraftsektoren skal fordeles mellom stat, kommune og fylke. Dette kan torpedere hele innstillingen.

En omlegging av hvordan vannkraft skattlegges vil legge bedre til rette for lønnsomme investeringer, mener offentlig utvalg. Forslagene møter stor motstand – også i kraftnæringen.

Vi trenger et nasjonalt løft for elektrifisering, skriver konsernsjefer og direktører i ti store norske selskaper og kunnskapsmiljøer.

Industrien trenger mer strøm, og den må være fornybar og billig. Både opprustning av vannkraftverk og mer landbasert vindkraft blir viktig.

Både fysiske klimaendringer, klimapolitikk og ny teknologi vil ha stor betydning for kraftsektoren.

Norge kan oppnå en stor økonomisk gevinst ved å bygge ut vindkraft og kabler. Vi kan velge å ta i bruk denne muligheten som både gir økt verdiskaping og reduserte klimagassutslipp, og så kan konfliktene dempes ved å fordele verdiene som skapes på en god måte, sier professor Torjus Folsland Bolkesjø ved NMBU.