PODKAST: – I en situasjon der Norge kan komme til å mangle kraft for å kutte utslipp, er det uheldig å ha mål om vekst i ny, grønn industri.  Enda mindre bør vi kaste penger etter den, mener leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard.

Regjeringens tiltak for å styrke forsyningssikkerheten viser at Jonas Gahr Støre ikke har tenkt å gi etter for krav som setter EØS-avtalen og Norges deltakelse i det europeiske kraftmarkedet i spill.

Hensikten med kraftmarkedet var å gi forbrukere billigere kraft. Men det skulle også være et verktøy for å unngå rasjonering, forklarer Berit Tennbakk i Thema.

I normale år tjener forbrukerne på eksport av norsk kraft. Men nå er vi i en ekstraordinær situasjon, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

Det norske kraftsystemet er designet for utveksling. Dermed blir også kraftprisen i Norge en funksjon av prisen i utlandet, sier leder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad.

Det er stusselige forhold i skibakkene, men de virkelig alvorlige konsekvensene av tørt og mildt vintervær i Europa kan komme om noen måneder. Les også om kullprotester i Tyskland og om hvem som leder an i hydrogenkappløpet.

Vi handler strøm i et marked. Samtidig er strøm en livsnødvendighet. Kunne vi løst det på en annen måte? Vi spør Berit Tennbakk i Thema Consulting.

– Selv et Europa som ikke når klimamålene kommer til å etterspørre vesentlig mindre norsk gass, men desto mer kraft og hydrogen. Vi tror Norge kan levere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen fra havvind i 2050, sier leder for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik.

SVs Lars Haltbrekken ser ut til å kunne gi regjeringen en hjelpende hånd når det gjelder kraftskatten. Men vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet ta imot, eller blir det «nei, nei og nei»?

Det politiske rotet rundt kraftskatten kan få store negative konsekvenser for utbyggingen av fornybar energi – kanskje særlig den svært kapitalkrevende satsingen på havvind.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums forslag til statsbudsjett møter hverken klimatrusselen, energikrisen eller Ukraina-krigen med tilstrekkelig kraft.

Vil kaldt og tørt vær med lite vind gjøre vinteren enda dystrere i Vest-Europa? Vi kan ikke si allerede nå hvordan vinteren kommer til å bli, sier Erik Kolstad, som forsker på langtidsvarsler.

Alle er enige om at Norge trenger mye ny fornybar energi. Da kan ikke Stortinget vedta et skatteopplegg som tar vekk lønnsomheten i oppgradering av vannkraft.

Regjeringen bør lytte til en Moxnes når det handler om makspris på strøm. Ikke til Bjørnar fra Rødt, men til professor Erling. Budskapet: Flat støtte til alle er mye bedre enn makspris.

Det er ikke bare den uberegnelige russiske presidenten Vladimir Putin som skaper energikrise i Europa. Tørkesommeren vil forsterke den.

Et markedsbasert kraftsystem er et av Norges viktigste fortrinn som industrinasjon. For å få ned prisene trenger vi først og fremst mer fornybar kraft, skriver Jostein Røynesdal og Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.

EU åpner for at norsk vannkraft kan brukes til å lage grønt hydrogen. Dette går frem av et forslag fra EU-kommisjonen.

Strømprisene i Sør-Norge er ikke noe forbigående fenomen. Vi må belage oss på at prisene blir skyhøye i ti år, og ikke bare gjennom sommeren, skriver Einar Svendsen.

Tørkeforhold som på Østlandet nå, kan bli vanligere i fremtiden. Det betyr at vi bør tenke annerledes om måten vi bruker og forvalter vannressursene våre på, sier hydrologiprofessor Lena Merete Tallaksen.