Regjeringens tiltak for å styrke forsyningssikkerheten viser at Jonas Gahr Støre ikke har tenkt å gi etter for krav som setter EØS-avtalen og Norges deltakelse i det europeiske kraftmarkedet i spill.

I normale år tjener forbrukerne på eksport av norsk kraft. Men nå er vi i en ekstraordinær situasjon, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

Sverige får ikke lov av EU-organet Acer til å strupe strømeksporten for å sikre egen forsyning. I en generell pressemelding advarer Acer også mot at EU-land skal begrense eksport av energi i disse krisetider.

Ledere i næringsliv og offentlige virksomheter må rette blikket mot seg selv og spørre: Hva kan vi i vår virksomhet nå gjøre for å bidra mest mulig til å dempe energikrisen Norge står i?

Et markedsbasert kraftsystem er et av Norges viktigste fortrinn som industrinasjon. For å få ned prisene trenger vi først og fremst mer fornybar kraft, skriver Jostein Røynesdal og Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Frem mot 2040 vil regjeringen tildele områder for havvindutbygging i norsk farvann på 30 GW, en mangedobling i forhold til dagens planer. Den nye kraften kan bli ført både til Norge og europeiske land.

Norges beste svar på budskapet fra FNs klimapanel er å bygge ut store volum havvind som bidrar til at Europa blir kvitt både CO₂-utslipp og russergass.

Stortinget må få på plass et system som hindrer staten i å beslaglegge hele ekstraprofitten når vannkraften blir mer verdt. Grunnrenten bør sendes til folket.

NVE varsler nå at strømprisene vil forbli høye lenge. Samtidig kan krisen i Ukraina eskalere og gi enda høyere gasspriser i Europa – som igjen vil smitte til norske strømpriser.

Vindkraften gjør at strømregningen blir lavere. Arbeidet Thema har gjort for Norwea bør følges opp med beregninger om prisvirkningene av kablene til Tyskland og Storbritannia og hva gass- og CO₂-prisene betyr.

Det er en lang prosess frem mot havvindparker i Nordsjøen. Kanskje må vi vente helt til 2032 før møllene begynner å snurre, men bransjen mener noe tid kan knipes inn.

Havvind: Støre-regjeringen må nå sørge for å komme raskt videre med bygging av havvind, hvis ikke fisler hele «eventyret» fort bort i intern strid og byråkratisk motvilje. Her er en skisse til løsning.

Vinterens energikrise med skyhøye strømpriser har gitt en politisk debatt som ser bakover og innover. Krisen kan bare forstås og løses hvis vi ser fremover og utover.

Strategisk handling etterlyses: Jonas Gahr Støre må komme med svar i energipolitikken som leverer også når den akutte krisen er over.

Hvorfor kan vi ikke bare stanse krafteksporten? Vi spør spesialrådgiver Ellen Skaansar i NVE.

Visste du at strømprisen du betaler egentlig er bestemt av en algoritme? Og at når den skyter i været, er det gjerne fordi vannkraftprodusenter prøver å spare på vannet? Professor Mette Bjørndal forklarer.

Olje er ute av EUs liste over viktige europeiske felles infrastrukturprosjekter i energisektoren. Brexit fører til at NorthConnect, den planlagte strømkabelen mellom Norge og Skottland, strykes av listen.

Havvindparken i Sørlige Nordsjø II bør kobles til både Norge og et annet Nordsjø-land innen 2030, mener Statnett, som alt er i gang med planleggingen. Kabelen vil også brukes til vanlig eksport og import av strøm.

Det er ingenting som tyder på at dagens ekstraordinære kraftpriser kan forklares med krafteksport, skriver SV-politiker Ådne Naper.

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Strømprisene er rekordhøye. Norges neste regjering må forberede seg på at det kan bli opprør.

Enighet og strid: Det blir moms på dyre elbiler, men hvordan skal en rødgrønn regjering håndtere EØS og det øvrige mylderet av EU-politikk på klima- og energifeltet?

Bygging av fleire mellomlandskablar vil auke verdien til norsk vasskraft, i tillegg til å gi store utsleppskutt. Det er eit omsyn som blir viktigare når oljas verdi og betyding for norsk økonomi blir svekka. Tida abeider for NorthConnect.

Jeg vil gjerne at flere tilhengere av vindenergi stiller seg dette kontrollspørsmålet, før det er for sent.

Norge trenger en «energipakke» for 2020-tallet som forener mange hensyn – og kutter klimagassutslipp. Ingen kan få alt de ber om, men alle kan få noe. Summen blir lavere utslipp og mer grønn omstilling.

NorthConnect-kabelen vil skape verdier for samfunnet og gjøre Norge litt rikere, viser NVEs utredning. Men dette faktumet ignoreres når Rødt, Sp og Frp maner til kamp mot mer handel med strøm.

Norge kan oppnå en stor økonomisk gevinst ved å bygge ut vindkraft og kabler. Vi kan velge å ta i bruk denne muligheten som både gir økt verdiskaping og reduserte klimagassutslipp, og så kan konfliktene dempes ved å fordele verdiene som skapes på en god måte, sier professor Torjus Folsland Bolkesjø ved NMBU.

Kraftutveksling er bra klimapolitikk som er heilt nødvendig for å fjerne den fossile energien som øydelegg klimaet vårt.

Hvorfor vil energiforskere at vi skal bygge kabler til utlandet og eksportere kraft? Asgeir Tomasgard, senterleder ved CenSES, svarer.

Norge kan tjene gode penger på å levere balansekraft til Europa, uten å bygge ut ett eneste vassdrag til, og uten å øke nettoeksporten, sier senterleder for CEDREN, Atle Harby.

CO₂-prisen stiger kraftig og økte strømpriser følger med som nissen på lasset. Folk flest får dyrere strøm, mens statens inntekter øker.

Britisk kjernekraft er en trussel mot Norge. Et utslipp fra Sellafield-anlegget ville kunne medføre store skader her i landet. Med våre store fornybarressurser kan Norge hjelpe britene til å bli kvitt kjernekraften sin.

ACER-vedtaket: Det var så vidt det holdt i Stortinget, og bråket er ikke over. Eneste vei videre er å starte gjenoppbyggingen av et bredest mulig konsensus – både om forholdet til EU på klima- og energiområdet og rammene for norsk kraftforedlende industri.

Arbeiderpartiet har inngått en avtale med fire andre partier om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke. Avtalen og flertallsinnstillingen uttrykker en enighet om en rekke helt sentrale prinsipper knyttet til norsk suverenitet, eierskap og effektiv kontroll over våre energiressurser, det være seg olje- og gass eller elektrisk kraft.

Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.

SV er for utvekslingskabler til utlandet, men imot at vi ved tilslutning til ACER gir fra oss folkevalgt kontroll over reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Jeg håper den videre debatten kan foregå saklig og uten fordummende anklager og grove forenklinger.

Vi vet at tilgang til EUs indre marked har tjent oss godt. Å gamble på at EU vil gi oss like god markedsadgang uten at vi deltar i energi- og klimapolitikken, det er risikosport.

Av og til kommer diskusjoner helt på avveie. Det har skjedd med diskusjonen om Norges tilslutning til ACER.

CO₂-prisen – ikke kabler – er den store X-faktoren i den norske strømprisen i årene fremover.

I norsk offentlegheit vert EUs tredje energipakke sterkt kritisert. Det vert påstått at lovpakka vil resultere i høgare straumprisar i Noreg, og at kontrollen med norske kraftressursar vert overlate til EU. Stemmer det?

Bråket Nei til EU og deler av fagbevegelsen prøver å stelle i stand rundt Norges deltakelse i EUs energisamarbeid gjør det nødvendig å rykke tilbake til start: Klimatrusselen er global. Vi må møte den sammen, og Norge er tjent med et tett samarbeid i Europa.

Europaparlamentet og medlemslandene i EU har de siste ukene tatt viktige steg på veien mot å vedta et nytt regelverk for energimarkedet etter 2020. Parlamentet stemte nylig for å øke fornybarmålet til 35 prosent i 2030 og energieffektiviseringsmålet til 40 prosent. Hva betyr disse målene og alle lovparagrafene som følger med dem for klima, forsyningssikkerhet og grønn vekst i Norge?

Agder Energi-sjef Tom Nysted om Norges fremtid i energimarkedet, og hvilke grep aktørene må ta for henge med i utviklingen som skjer i det europeiske markedet.

Det er på tide at norske politikere rister av seg ideen om at EU vil tillate en bilateral avtale med Norge som bare omfatter klimagassutslipp. Vi må ta om bord hele klima- og energipakken EU byr på, og det så fort som mulig.

Kraftutveksling med våre naboland har betydelig klimanytte og er til stor gunst for norske forbrukere.

Agder Energis konferanse i 2017 het “Det europeiske energikappløpet”.

Mer fornybar energi og mindre gass i Storbritannia, mindre biff i USA, mindre kull i Kina – og skrinlagte kullkraftverk i mange land. Men store klimaendringer skjer nå.

Norge tjener på en mer offensiv klimapolitikk i Europa.

Kraftpriser og klimapolitikk: CO₂-prisen er mye viktigere for strømprisen folk betaler enn nye og gamle kabler til utlandet.

Statkraft og øvrig kraftbransje er tilsynelatende mot alle ordninger som får kraftprisen ned og sikrer mer fornybar utbygging – og tilhengere av alt som får kraftprisen opp, uansett kostnad og grenseløs subsidiering.

“Trump-ekstra!” i dag, men også nytt om energiomstillingen i Kina, Tyskland og Storbritannia.

En offshore nettinfrastruktur gjør det enklere å inkludere større mengder fornybar kraftproduksjon i det europeiske kraftsystemet. Mer nett i Nordsjøen vil senke utslipp og gjøre energisystemet billigere i drift.

Norden har gode forutsetninger for å ta lederskap på veien til nullutslippssamfunnet. Den nye rapporten fra Nordisk Energiforskning og IEA er en god veiviser for beslutningstakere i politikk og næringsliv.

Stortinget kan løfte ambisjonene for Norges bidrag i det grønne skiftet – både hjemme og ute – betydelig. Målet må være å styrke linken mellom verdiskaping og klima.

Økt overføringskapasitet med Norge nøkkel til planlagt avkarbonisering av Storbritannias strømsektor, ifølge den regjeringsoppnevnte National Infrastructure Commission.

Eksport av norsk fornybar energi til Europa er god klimapolitikk. Den politiske utfordringen er å finne modeller som sikrer kraftkrevende industri, samtidig som det åpnes for mer eksport – men uten at vanlige forbrukere får en stor regning.