Det kan bli en tøff høst og vinter for EU: Den folkelige motstanden mot EUs klimapolitikk øker i mange land. EUs klimasjef hopper av for å kjempe om statsminister-jobben i Nederland, og politisk kaos i Spania svekker EU-formannskapet.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, kan lide et stort klimapolitisk nederlag i Europaparlamentet i midten av juli.

EU-kommisjonen la tirsdag frem en økonomisk sikkerhetsstrategi for EU. Målet er å hindre lekkasjer av viktige teknologier og sikre at EU-landene ikke blir for ensidig avhengig av import av metaller til det grønne skiftet fra land som Kina.

Storbritannia, Nederland og Danmark er i front når det gjelder havvind i Europa. Men statsminister Jonas Gahr Støre avviser at Norge er akterutseilt. – Vi hekter oss nå på, understreket han under Nordsjøtoppmøte om havvind i Oostende i Belgia.

EU-landenes ambassadører sa i dag ja til avtalen om en grønn allianse med Norge. Det betyr at den trolig undertegnes når statsminister Jonas Gahr Støre møter EU-kommisjonens president i Brussel mandag.

I løpet av januar vil EU-kommisjonen legge frem en ny lovpakke som skal stimulere til grønne investeringer. I tillegg varsler EU-kommisjonen et nytt fond som skal hjelpe land som ikke har råd til å betale ut mer statsstøtte.

EU-kommisjonen foreslår å la europeiske energiselskaper inngå i et omfattende innkjøpssamarbeid for å sikre EU-landene gass til fordelaktige priser neste år. Det betyr at Equinor og andre selskaper på norsk sokkel vil møte tøffere kjøpere.

Tysklands enorme støttepakke for å dempe energiprisene, skaper strid i EU. Økonomisk svakere EU-land advarer mot at tyske subsidier fører til at det ikke lenger er like konkurransevilkår i det indre markedet.

President i EU-kommisjonen Ursula von der Leyen åpner nå for at EU innfører et midlertidig pristak for gass. Det opplyste hun om i en tale til Europaparlamentet onsdag.

Det pågår en intens kamp om virkelighetsforståelsen i energi- og klimapolitikken. Godt lederskap nå er å holde fast på kunnskapsbasert politikk og gjøre det som er rett både på kort og lang sikt.

EU har en ny energikriseplan – hvordan skal Norge forholde seg til den? Og det aller viktigste – vil det demokratiske Europa fortsette å stå solidarisk med Ukraina?

Norge bør følge EU-kommisjonens forslag både når det gjelder strømsparing og inndragning av energiselskapenes superprofitt. Det er alvor nå – og vi er alle i samme europeiske båt.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen varsler at EU skal gjennomføre en dyptgripende reform av Europas marked for strøm.

Belgias statsminister Alexander De Croo sier han vil jobbe for at det innføres makspris på gass så raskt som mulig. Dette øker presset for at EU-kommisjonen kommer opp med konkrete forslag.

Russlands stans i gasseksport til Polen og Bulgaria øker sjansene for at EU samler seg om en oljeboikott.

PODKAST: Tyskland bjeffer og Østerrike truer med å trekke EU-kommisjonen for retten. – Det står mye politisk prestisje på spill for EU-kommisjonens president i striden om atom- og gasskraft, sier Brussel-korrespondent Alf Ole Ask.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

Høye energipriser skaper frykt for et tilbakeslag for det grønne skiftet i EU. På kort sikt er det lite EU kan gjøre for å hindre at krisen forverres i vinter.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen brukte sin årlige tale til parlamentet til å forsikre kritikerne om at det grønne skiftet skal ha høye sosiale ambisjoner.

Nytt klimamål i EU betyr tøffere krav til utslippskutt for medlemslandene – og trolig må også den norske klimaplanen skjerpes. Les også om karbontoll, skatt på flybensin og tyske klimatiltak.

• Skal bare skip som seiler internt i EU/EØS eller også skip som reiser til og fra EU/EØS inkluderes i kvotemarkedet?
• Skal markedet kun være for store skip eller også de mindre?
• Skal skipsfarten ha sitt eget parallelle marked eller inkluderes i det eksisterende kvotemarkedet?

EUs nye klimamål bør være 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, mener Europakommisjonen. Norge må innstille seg på fallende gasseksport og tøffere klimakutt hjemme.

EU truer Kina med CO₂-toll på importvarer. Men Kina og andre land kan unngå toll ved å innføre CO₂-prising på linje med EU. Les ellers om muligheter for grønn og billig hydrogen – og om oljeselskaper som investerer nesten ingenting i fornybar energi.

“Ambisiøst grunnlag”: EU-kommisjonens forslag om en storstilt grønn europeisk omstilling har utløst mange positive reaksjoner – og krav om hurtig handling.

EU-kommisjonen vil gjøre EU klimanøytral innen 2050. Med sin “European Green Deal” foreslår kommisjonen et stort antall tiltak som skal gjøre det ambisiøse målet mulig – men den bestemmer ikke over alt dette alene.

En skjerping av klimamålet for 2030 fra 40 til 50–55 prosent utslippskutt vil være en stor utfordring for EU, mener klima- og EU-ekspert Oliver Geden. Han tror spørsmålet om kjøp av kvoter fra land utenfor EU vil komme på bordet igjen.

EU kan komme til å innføre CO₂-toll for å beskytte europeisk industri mot produkter fra land med dårlig eller manglende klimapolitikk. Les også om at Saudi-Arabia vil innføre klimakvoter og søksmålet mot Exxon i New York.

Ursula von der Leyen har denne veka fordelt oppgåver og posisjonar i den ny EU-kommisjonen ho skal leie fram mot 2024. Den påtroppande presidenten har plassert klima øvst på dagsorden.