Ukraina-krigen setter den globale matsikkerheten i fare. Det må få konsekvenser for hvordan vi tenker om mat og landbruk her i landet – også fordi klimaendringene kommer nærmere.

EU har lansert en serie reformer for å gjøre unionens landbruk mer klimavennlig. Nå kan deler av strategien «fra jord til bord» bli satt på vent på grunn av krigen i Ukraina.

Ukraina-krigen er nå i sin tredje uke. I denne utgaven av #Klimalederen drøftes virkningene av krigen slik det nå ser ut. Hvordan påvirkes den norske klima- og energipolitikken, og hva blir de globale effektene av de ekstremt høye prisene på fossil energi?

Krigen i Ukraina får Russland til å støtte seg mer mot Kina. Men Xi Jinping er neppe helt fornøyd med Putin. Les også om oljebransjen, hydrogen, Amazonas og dansk gassbruk.

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagordenen. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil?

Kan solenergi hjelpe Europa ut av avhengigheten av russisk gass? Og hvordan påvirker Ukraina-krigen verdikjedene i solbransjen? Erik Stensrud Marstein i IFE svarer.

Ukraina-krigen gjør at Norge nå tjener ekstremt mye mer penger på salg av olje og gass enn noen hadde sett for seg. Det gir et ekstra ansvar. Hvordan kan vi bidra mer i Europa og ellers i verden?

Europa kan kvitte seg med avhengigheten av fossil energi fra Russland godt før 2030, mener EU-kommisjonen. Alt i 2022 kan EU-landene kutte to tredeler av russisk gassimport.

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.

Krigen i Ukraina kan føre til at det blir mindre mineralgjødsel på det globale markedet. Vi spør Lars Røsæg i Yara hva konsekvensene kan bli.

Europa kan bli mindre avhengig av russisk fossilgass – fort! Og: Kan den usexy varmepumpa dempe europeernes gasstørst? Les også om hva FN-forskerne selv mener er de viktigste budskapene i klimapanelets nye rapport.

Verden møter Russlands brutale krig i Ukraina med kraftig fordømmelse og sanksjoner. I Tyskland og EU kan behovet for sikker energiforsyning få konsekvenser for kull, gass, atomkraft og fornybar energi.

Store gasskontrakter med Russland utløper i år. IEAs råd er at ingen europeiske selskaper fornyer kontrakter med Gazprom og dermed starter avvikling av gasskontrakter med Russland.

Skyhøye priser på CO₂-kvoter skal gi EU penger til å satse på fornybar energi og øke energistøtten til husholdninger og industrien.

Krigen i Ukraina: Energisikkerhet og klimakutt må gå hånd i hånd når Europa skal slutte å bruke russisk gass. Norsk klima- og energipolitikk må formes i samsvar med våre naboland og alliertes interesser.

Ukraina vil få krise-strøm fra EU etter at landet nylig har frigjort seg fra russisk strømforsyning. EU og IAEA er bekymret for sikkerheten til Ukrainas 15 atomreaktorer som står for halvparten av landets strømforsyning.

Skyhøye energipriser blir resultatet om gasstrømmen fra Russland kuttes nå. Men EU-kommisjonen mener det er mulig å skaffe gass nok til å holde Europa varm frem til neste vår.

Krigen i Ukraina tvinger frem store og hurtige beslutninger, også på energiområdet. Les om EUs avhengighet av russisk gass og Tysklands planer om å gjøre noe med den – blant annet ved å sette ekstra fart på sin grønne omstilling.

Flere russiske storbanker kastes ut av betalingsformidlingssystemet Swift. Dette kan indirekte gjøre det vanskeligere for Russland å få betalt for sin olje- og gasseksport.