Alvorlige krisetegn: Tørke rammer kornavlingene i viktige land – på toppen av Ukraina-krigen. Les ellers om Spania og Portugal som innfører makspris på gass. Også om Fords nye elektriske monster-truck – kanskje noe for Trygve Slagsvold Vedum?

Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.

Tyskland har senket avhengigheten av russisk gass fra 55 til 35 prosent under Ukraina-krigen. Landet har kjøpt fossil energi fra Russland for 90 milliarder kroner i de to månedene, ifølge ny rapport.

For å nå Paris-målene må utfasingen av fossil energi i EU holde høyt tempo. Samtidig skal EU kvitte seg med Putins gass. Kan Norge bidra? Se opptak av #Klimafrokost.

Det er ventet at EU-kommisjonen alt neste uke legger frem forslag om å stanse import av olje fra Russland. I tillegg vurderer Kommisjonen å foreslå at EU skal ha 45 prosent fornybar energi i 2030, mot 40 prosent i de nåværende planene.

Statsminister Jonas Gahr Støre har ledet Norge stødig under Ukraina-krigens første to måneder, men det er på sin plass å etterlyse mer kraftfulle bidrag for å frigjøre Europa fra russisk olje og gass – og etter hvert fra all olje og gass.

Det er ikke lenger mulig å gjøre forretninger med Russland. Gasskranen må skrus igjen, og mer gass fra Norge er en viktig del av løsningen, sier den tyske energieksperten Claudia Kemfert.

Ukraina-krigen tvinger oss til å prioritere hardere hva vi bruker penger og ressurser på. Ledere i politikk og næringsliv må spørre seg: Hvordan kan vi redusere ressursforbruket og dempe klimaavtrykket?

I en uttalelse krever 11 medlemsland at EU viderefører samholdet og besluttsomheten fra Russland-sanksjonene til klimapolitikken. Dette for raskest mulig å gjøre seg uavhengig av russisk gass.

Rasering av industrien? Totalt økonomisk kaos? Angsten for leveringsstopp av russisk gass nærmer seg et høydepunkt. Også om: Offensiv for bærekraftige produkter, regulering av energimarkedene.

Bør Norge bruke av de enorme ekstrainntektene fra gasseksport til å fremskynde EUs grønne skifte – og dermed kutte gass- og oljeimport fra Russland? Et nytt EU-verktøy åpner en snarvei til raske resultater.

Flere av Scatecs solenergiparker i Ukraina ligger i områder med krigshandlinger, men selskapet kan fortsatt fjernstyre anleggene og levere strøm til nettet.

Ukraina-krigen gjør behovet for et bærekraftig matsystem mer akutt. Les også: Storbritannia vil satse stort på kjernekraft og havvind. Forskning sier at rike land må slutte å produsere olje og gass innen 2034.

EU-toppene diskuterer boikott av russisk olje og gass. Men det kan bli tøffere å få russerne ut av Europas atomkraftverk.

Tyskland bremser, mens blant andre Sverige, Polen og de baltiske landene presser på for at EU skal stanse import av olje og gass fra Russland.

Ukraina-krigen gir skyhøye energipriser. Svaret er subsidier – og en massiv satsing på effektivisering og sparing. Les også om store metanutslipp fra kullproduksjon og hvor trått det går med ny vindkraft i Polen og Danmark.

Russland har demonstrert tidligere at de er villige til å sabotere klimaforhandlinger for å oppnå andre politiske mål, forklarer Steffen Kallbekken i CICERO.

– Hver dag sender vi ca. fire milliarder kroner til Putins regime. Det kan ikke fortsette. Når vi ikke går inn militært, har vi kun økonomiske våpen, og jeg mener vi er nødt til å bruke dem, sier Connie Hedegaard.

Ukraina-krigen setter den globale matsikkerheten i fare. Det må få konsekvenser for hvordan vi tenker om mat og landbruk her i landet – også fordi klimaendringene kommer nærmere.