Gass er solgt inn som en «affordable» og «reliable» energikilde som kan hjelpe til i avkarboniseringen, men viser seg å være det motsatte – ekstremt kostbar og et redskap i Putins hender. Hva får det å bety for gassens omdømme og fremtidige rolle?

Tyskland med ny politikk som skal få fart på satsinga på sol, vind og hydrogen. Les også: To klimasøksmål mot Boris Johnson på ei veke.

Årets viktigste – og vanskeligste – klimasaker, inkludert Tysklands gigantutfordring. Også om bærekraft, atomkraft, gass og havvind.

Norges naboland legger stadig mer omfattende planer om havvindparker og energiøyer i Nordsjøen, der nye kabler skal knytte landene enda tettere sammen.

Selv om kull har hatt et midlertidig oppsving i Storbritannia og Tyskland i høst som følge av energikrise og høye strømpriser, ligger de langsiktige planene fast. Kullet skal bort som et viktig steg for å nå Paris-målene, skriver Guri Bang og Knut Einar Rosendahl.

Den nye tyske regjeringen har presentert svært ambisiøse planer om energiomstilling og klimakutt. Skal verden ha sjanse til å nå klimamålene, må ledere både i politikk og næringsliv klare å se forbi de kortsiktige krisene og holde blikket stødig også mot mål lengre frem.

Rørledningen Nord Stream 2 er klar til å sende gass fra Russland til Tyskland, men får ikke åpne. Har det noe med Ukraina å gjøre? Russlandsforsker Ingerid Maria Opdahl forklarer.

Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz setter mål for utbyggingen av fornybar energi som er mye mer ambisiøse enn under Angela Merkel. Ellers om utslipp fra svenske «storföretag» og CO₂-prisen som nærmer seg 100 euro.

Kull skal fases ut raskere, helst innen 2030. Fornybar energi skal bygges ut i høyt tempo. Den nye tyske regjeringen skal få Tyskland på 1,5-graderssporet, ifølge koalisjonsavtalen.

Verken politikere eller energiselskaper ønsker å ha noe med atomkraft å gjøre, sier energiekspert Claudia Kemfert. Minst firedobling av utbyggingen av fornybar energi må til for å nå klimamålene i 2030.

EU-kommisjonen vil ta initiativet til å danne en koalisjon for handel med grønne varer.

Tyskland og Frankrike står på hver sin side i en bitter strid om atomkraft er en del av det grønne skiftet. EU-kommisjonen skal trolig konkludere i løpet av høsten.

Sosialdemokratene «ser ingen rolle for det», for De Grønne er det et «fantasifoster». Men de konservative og liberale partiene vil satse på karbonfangst og -lagring (CCS), viser en kartlegging.

Olaf Scholz leder, men uansett hvem som vinner: Tysklands neste kansler må handle raskt i klimapolitikken. Også om: Neste skritt for «Fit for 55»-pakken i EU-systemet.

Tempoet på omstillingen avgjør stålgiganten ThyssenKrupps skjebne. Og: Fem ganger så mange klima- og værrelaterte katastrofer på 50 år, Boston Consulting dropper flotte flyreiser som «lokkemat» – og snart kan du drikke utslippsfri skotsk whisky!

De store utslippslandene bør gå sammen i en «klimaklubb» med felles CO₂-pris, foreslår den tyske regjeringen. Målet er avkarbonisering av økonomien slik at verden begrenser global oppvarming i tråd med Paris-avtalen.

Hvordan skal Europas industri overleve når utslippene går mot null? Tysklands økonomiminister vil ha et globalt klimapartnerskap for avkarbonisering av industrien. Samtidig lekker detaljer ut om EU-kommisjonens forslag til «karbontoll».

Klimaendringer og klimapolitikk innvirker på de mest grunnleggende menneskerettigheter, slår den tyske grunnlovsdomstolen fast. Kontrasten er stor til vår egen Høyesteretts dom i det norske klimasøksmålet.

Ansvaret for store utsleppskutt kan ikkje overlatast til neste generasjon, konkluderer den tyske forfatningsdomstolen. Les også: Mot slutten for gasskraft i EU og verdas isbrear smeltar i rekordfart.