Manglende havvindsatsing i Norge kan få langsiktige konsekvenser for posisjonering av Norge som uunnværlig energipartner i Europa. Det fremkommer i en rapport fra ambassaden i Berlin.

Med nye beslutninger i parlamentet og rådet holder EU god fart på den grønne omstillingen. Men varsellampene blinker rødt før høsten og vinteren – gassknapphet og skyhøye energipriser truer.

Det er ikke kjedelig i energimarkedene om dagen, ei heller i kraftmarkedet. Andreas T. Aasheim ser på hva som har skjedd de siste ukene – og hva resten av året kan komme til å by på.

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

Flere EU-land med Tyskland i spissen øker nå bruken av kullkraft for å redusere avhengigheten av russisk gass. EU-kommisjonens president er bekymret og ber landene øke investeringene i fornybar kraft.

Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.

Tyskland har senket avhengigheten av russisk gass fra 55 til 35 prosent under Ukraina-krigen. Landet har kjøpt fossil energi fra Russland for 90 milliarder kroner i de to månedene, ifølge ny rapport.

Næringsminister Jan Christian Vestre skryter av at regjeringen har inngått industrielle partnerskap med EU og Tyskland. Men så langt er det bare snakk om samtaler.

Det er ventet at EU-kommisjonen alt neste uke legger frem forslag om å stanse import av olje fra Russland. I tillegg vurderer Kommisjonen å foreslå at EU skal ha 45 prosent fornybar energi i 2030, mot 40 prosent i de nåværende planene.

Det er ikke lenger mulig å gjøre forretninger med Russland. Gasskranen må skrus igjen, og mer gass fra Norge er en viktig del av løsningen, sier den tyske energieksperten Claudia Kemfert.

Rasering av industrien? Totalt økonomisk kaos? Angsten for leveringsstopp av russisk gass nærmer seg et høydepunkt. Også om: Offensiv for bærekraftige produkter, regulering av energimarkedene.

Jakta på erstatningar for russisk gass er i full gang: Tyske E.On planlegg storstilt import av grønt hydrogen frå Australia, mens danske Ørsted vil doble havvindkapasiteten til energiøy i Nordsjøen.

Dyrere råmaterialer presser opp prisene på sol- og vindkraft. Krigen i Ukraina øker usikkerheten. Eksperter og bransjefolk venter likevel høyere utbyggingstakt i Europa.

Verden møter Russlands brutale krig i Ukraina med kraftig fordømmelse og sanksjoner. I Tyskland og EU kan behovet for sikker energiforsyning få konsekvenser for kull, gass, atomkraft og fornybar energi.

Krigen i Ukraina tvinger frem store og hurtige beslutninger, også på energiområdet. Les om EUs avhengighet av russisk gass og Tysklands planer om å gjøre noe med den – blant annet ved å sette ekstra fart på sin grønne omstilling.

Hva blir konsekvensene for energiomstilling og klimapolitikk av overfallet på Ukraina? Et fremskyndet grønt skifte må være en viktig del av svaret, mener Tysklands klimaminister. Et utvalg av de første analysene.

Equinor har de siste årene utvidet virksomheten i Russland. Nye sanksjoner kan ramme vestlige energiselskaper i landet hardt.

Statsminister Jonas Gahr Støre vil ha Tyskland med på partnerskap for blått hydrogen og karbonfangst og -lagring. Men den tyske regjeringen vil bare investere i grønt hydrogen.

Gass er solgt inn som en «affordable» og «reliable» energikilde som kan hjelpe til i avkarboniseringen, men viser seg å være det motsatte – ekstremt kostbar og et redskap i Putins hender. Hva får det å bety for gassens omdømme og fremtidige rolle?