SVs Lars Haltbrekken ser ut til å kunne gi regjeringen en hjelpende hånd når det gjelder kraftskatten. Men vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet ta imot, eller blir det «nei, nei og nei»?

-Skatt på vannkraft blir den vanskeligste og viktigste budsjettsaken i forhandlingene mellom SV og regjeringen, tror ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

10 TWh energisparing i bygg innen 2030 er et ambisiøst mål, skriver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening. Men vil de tiltakene som er foreslått i statsbudsjettet, gi oss denne energibesparelsen?

Momsfritaket på elbiler opp til 500000 kroner beholdes til 2025. Store veiprosjekter skal nedskaleres. Det blir ikke kutt i drivstoffavgiftene. Kollektivtrafikken får 500 millioner ekstra.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedums justerte statsbudsjett legger seg omtrent der man kunne vente i klimapolitikken. Spørsmålet nå er hva SV og Kari Elisabeth Kaski må ha for å stemple «godkjent» når budsjettet behandles.

Det blir spennende å se hvilke grep de rødgrønne gjør med landbrukspolitikken og alt som omkranser den. Det er mye viktig som ikke har å gjøre med ulv.

Jonas Gahr Støre skal lede landet med Ap i rollen som kompromissmaskin. Han må levere politiske løsninger som kombinerer store klimakutt med mindre sosiale, geografiske og økonomiske forskjeller.

Klimapolitikken blir den viktigste saken den neste stortingsperioden. Det vanskeligste internt på rødgrønn side blir å håndtere alt som har å gjøre med EU.

Landsmøtene i SV og Venstre: Blir elektrifisering vanskeligere og dyrere med SVs vindkraftpolitikk – og har Venstre forspilt sine sjanser som partiet for grønt skifte «nedenfra»?

Det er en god idé å beregne klimagassutslippene fra nordmenns forbruk, slik Ap, SV, MDG og Rødt ønsker. Det vil gi viktig innsikt – og gjøre det lettere å utforme politikk for store og reelle utslippskutt.

Hvorfor bør velgere som er opptatt av klimatrusselen stemme på SV i stortingsvalget? Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat i Oslo, svarer.

Det er absolutt ingenting som hindrer regjeringen i å legge frem konkrete klimatiltak for Stortinget før en avtale med EU er på plass. Det haster – derfor må vi starte nå.

Venstre-leder Trine Skei Grande har gjort grønt skatteskift til sin fanesak som støtteparti til Frp-Høyre-regjeringen. Resultatet så langt er magert: Etter en mangeårig trend med reduksjon i utslipp av klimagasser, økte utslippene i 2015, varslet Statistisk sentralbyrå tidligere i år. Utslippene økte særlig i oljesektoren og i veitrafikken.

Landsmøtet i MDG avslørte en del dypere interne konfliktlinjer, ikke ulikt hva som skiller miljøbevegelsen ellers, skriver Andrew P. Kroglund.

Dei raudgrøne partia sikrar fleirtal for den mest ambisiøse tolkinga av det borgarlege oljefond-kompromisset. Det skal KrF og Venstre vere glade for.