Ingen «peak oil», ifølge ny IEA-rapport. Øvrige saker:
BPs lobbing mot viktige klimatiltak. Er vedtaket om tredje rullebane på Heathrow lovlig? Oljeselskapene anno 2040: Hvem skal ut? Og 71 land med i Nobel-nominerte Gretas grasrotopprør.
Ny avtale innebærer at Storbritannia vil bygge ut store volum offshore vindkraft frem til 2030. Ellers om Michael Bloombergs «Beyond Carbon»-kampanje og om olivenbønder som rammes av klimaendringer.
Theresa Mays klimaråd foreslår krafttak mot fossilt energibruk i britiske heimar. Vil forby nybygg å kople seg til gassnettet. Les også: Sterk vekst for solenergi i 2018 gav fornybarrekord i EU.
To milliarder mennesker vil bli berørt av omfattende bresmelting i Himalaya. Øvrige saker: 2018 fjerde varmeste år, Trump-stater hardest rammet av klimaendringer, belgisk elevaksjon og britisk utslipps-exit.
Den historiske toppen i salget av bensin- og dieselbiler ble trolig nådd i 2018. Også ellers er det tid for tall: Kullforbruket falt både i Tyskland, Storbritannia og USA i fjor, men endringene går for sakte.
Den amerikanske politikken til støtte for biodrivstoff har ført til store ødeleggelser av regnskog i Indonesia. Ellers om hydrogen i Storbritannia og klimasøksmål underveis.
Canadas statsminister Justin Trudeau ber velgerne stemme for CO2-skatt, Exxon saksøkes for klimasvindel og sol er billigere enn kullkraft i Indiana, USA. Men brexit betyr svakere europeisk klimapolitikk og kanskje mer kull i Storbritannia.
EU tar opp kampen mot asiatisk batteridominans, og vil finansiere fabrikker og forskning. Les også om grønne partier i fremgang, nye klimakrav i britisk finanssektor, ulønnsom kullkraft i Kina og hvordan klimaendringene kan gjøre øl dobbelt så dyrt.
Den enorme veksten i Brasils soyaproduksjon betyr store klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Les også om Frankrikes avgåtte klimaminister Nicolas Hulot og om enda en studie som viser at klimaomstillingen går for sakte.
En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!
Spanske Repsol legger ny strategi med mindre plass til olje og gass. Les også om at britene kan klare seg uten gass når kullet er borte i 2025, at Toryenes vedtak hindrer fonybare investeringer, at klimastrevet kan gi 24 millioner nye jobber globalt og at BMW-eiere i California snart kan prøve ut trådløs lading.
Karbonprisen i Europa vil stige til 25-30 euro per tonn innan tre år, konkluderer ny rapport. Les også: Ny dansk klimaplan skal gi meir havvind og billegare strøm. Elbussar sparar Kina for mykje olje.
Farten i utbygging av fornybar energi må økes ganger seks og Storbritannia kan bli første G7-land med lov om nullutslipp. Les også om det første klimasøksmålet fra innlands-USA, at 5,3 millioner britiske hjem fikk strømmen sin fra havvind i 2017 og at fotballklubben Tottenham bannlyser engangsplast.
Britisk kjernekraft er en trussel mot Norge. Et utslipp fra Sellafield-anlegget ville kunne medføre store skader her i landet. Med våre store fornybarressurser kan Norge hjelpe britene til å bli kvitt kjernekraften sin.
Etter tre års utflating gjorde dei globale CO2-utsleppa eit nytt hopp i 2017. Samtidig: Utbyggingstakten for nye kullkraftverk heldt fram med å falle i fjor, og Vattenfall skal bygge to havvindparkar i Europa utan subsidiar.
Den britiske regjeringa er dømt for tredje gang for ikkje å gjere nok i kampen mot dårleg luftkvalitet. Les også: BP aukar elbil-prognosane kraftig fram mot 2040, fornybar energi veks mest i USA og Danmark går til innkjøp av sine første hydrogenbussar.
India har nesten sluttet å bygge nye kullkraftverk og mange kraftverk går for halv maskin. Vind vinner i Danmark og Tyskland, men britene er Europa-mester i kull-kutt.
Emmanuel Macron er vertskap for et stort klimamøte neste uke, men USA representeres av en lavt ranket diplomat. Ellers om offshore vind og avkarbonisering av Europas kraftsektor.
Det er all grunn til å gratulere Statoil når verdens første flytende offshore vind-anlegg nå åpnes utenfor Skottland. Men det er også en anledning for refleksjon om norsk politikk overfor offshore vindkraft.
Nederland og Storbritannia vil begge være best i Europa på klima, og Canada slår seg sammen med britene i en global kamp mot kull. Samtidig møter indiske kullinvestorer motstand fra grasrota i Australia, mens Trump-administrasjonen møter motstand fra et helt annet hold.