Equinor viser med rapporten Energy Perspectives at jo lenger vi venter med klimatiltak, desto vanskeligere blir det å nå klimamålene. Likevel satte de ny produksjonsrekord for olje og gass i fjor. Når vil det gå opp for Equinor at de er en del av problemet, ikke løsningen?
Den politiske debatten om offshore vindkraft er uoversiktlig. Mange spørsmål blandes sammen. Her er et forsøk på å rydde opp i flokene.
Equinors reklamekampanje er eit forsøk på å villeie det norske folk til at å tru at selskapets aktivitet skjer i tråd med klimamåla. Det er langt frå sanninga. Sidan 2010 har Equinors klimagassutslepp gått opp med 11 prosent.
Ved å brenne hydrogen fra norsk avkarbonisert naturgass i gasskraftverket Magnum vil Vattenfall og Equinor ta ledelsen i en voksende nisje. Men det skjer ikke uten kommersielle plager.
Equinors fremtidsanalyser etterlater ingen tvil: Dype utslippskutt må begynne nå dersom verden skal ha en brukbar sjanse til å klare klimamålene. Selv en kort utsettelse gjør jobben veldig mye vanskeligere.
Equinor varsler at selskapet vil stressteste investeringer mot tøffere klimamål enn tilfellet har vært til nå. Det er bra – og vil trolig lede til en raskere overgang fra fossilt til fornybart i selskapets portefølje.
Skiløparane går på smeltande snø. Då kan dei ikkje ha klimaforstyrraren Equinor på laget, skriv Gudmund Skjeldal.
Var det slik at Equinor skulle bli et bredt energiselskap og satse på fornybar energi, eller er det bare en fortelling for å bedre selskapets politiske omdømme og rekruttere unge folk?
For aboriginane, urfolket i Australia, er drøymetid eit viktig omgrep. I det siste har det derimot slettes ikkje vore draumetilstandar i landet «Down Under».
Equinors toppsjef Eldar Sætre bør erkjenne at olje i Lofoten er en tapt sak. Ved å gjøre noe så modig som å kapitulere kan Sætre bidra avgjørende til at denne saken ryddes vekk fra det politiske kartet i Norge for godt.
Både Equinors toppsjef Eldar Sætre, statsminister Erna Solberg, IEA-sjef Fatih Birol og FNs klimasjef Patricia Espinosa snakket varmt om betydningen av CO2-prising som verktøy i klimakampen under Equinors høstkonferanse i Oslo. Stortinget kan ta dem på ordet – og øke CO2-kostnadene for norsk oljesektor så det monner.
Klimakrisen forutsetter endringer i et tempo og i en skala som verden aldri tidligere har sett. Både statsminister Erna Solberg og Equinor-sjef Eldar Sætre vet og forstår dette. Men responsen er for treg og tafatt.
Steinar Eikaas i Equinor lander ikke akkurat fjellstøtt i sin saltomortale til ære for hydrogen fra naturgass. For at svaret skal bli naturgass putter han feil tall inn i likningen.
Med planene for Hywind Tampen kan Equinor ta nok et steg mot konkurransedyktig flytende havvind, men det gjenstår å se om prosjektet lar seg realisere i Norge.
Det er gode nyheiter at Equinor ønsker å forsyne deler av felta Gullfaks og Snorre med kraft frå flytande havvindturbinar. Men det er ikkje opplagt at staten bør være så raus som Equinor ber om.
Equinor vil delta aktivt i energiomstillingen og være en del av løsningen. Men i styret dominerer folk med oljebakgrunn, og de to nyvalgte medlemmene kommer også fra oljebransjen.
Det er bra at Equinor (Statoil) vil elektrifisere eigne oljeplattformar. Men det bør sitte langt inne for Stortinget å la skattebetalarane ta rekninga.
Ifølge Equinors Energy Perspectives ser det svart ut for togradersmålet. Et opplagt spørsmål følger: Hva kan selskapet gjøre for å øke sjansen for at vi likevel lykkes med å nå det?
Flytende offshore vindkraft er i ferd med å bli billig. Lykkes Equinor med å få ned kostnaden til 40–60 euro/MWh til 2030 kan teknologien bli et svært viktig bidrag i klimakampen – og til selskapets kannibalisering av egen virksomhet (les gass).
Equinor mener Europa trenger lavutslippsløsninger som hydrogen basert på naturgass med karbonfangst og -lagring – i tillegg til vind, sol og batteriløsninger.
