Klimakrisen forutsetter endringer i et tempo og i en skala som verden aldri tidligere har sett. Både statsminister Erna Solberg og Equinor-sjef Eldar Sætre vet og forstår dette. Men responsen er for treg og tafatt.
Steinar Eikaas i Equinor lander ikke akkurat fjellstøtt i sin saltomortale til ære for hydrogen fra naturgass. For at svaret skal bli naturgass putter han feil tall inn i likningen.
Med planene for Hywind Tampen kan Equinor ta nok et steg mot konkurransedyktig flytende havvind, men det gjenstår å se om prosjektet lar seg realisere i Norge.
Det er gode nyheiter at Equinor ønsker å forsyne deler av felta Gullfaks og Snorre med kraft frå flytande havvindturbinar. Men det er ikkje opplagt at staten bør være så raus som Equinor ber om.
Equinor vil delta aktivt i energiomstillingen og være en del av løsningen. Men i styret dominerer folk med oljebakgrunn, og de to nyvalgte medlemmene kommer også fra oljebransjen.
Det er bra at Equinor (Statoil) vil elektrifisere eigne oljeplattformar. Men det bør sitte langt inne for Stortinget å la skattebetalarane ta rekninga.
Ifølge Equinors Energy Perspectives ser det svart ut for togradersmålet. Et opplagt spørsmål følger: Hva kan selskapet gjøre for å øke sjansen for at vi likevel lykkes med å nå det?
Flytende offshore vindkraft er i ferd med å bli billig. Lykkes Equinor med å få ned kostnaden til 40–60 euro/MWh til 2030 kan teknologien bli et svært viktig bidrag i klimakampen – og til selskapets kannibalisering av egen virksomhet (les gass).
Equinor mener Europa trenger lavutslippsløsninger som hydrogen basert på naturgass med karbonfangst og -lagring – i tillegg til vind, sol og batteriløsninger.
Når energiforbruket og klimagassutsleppa aukar, er det liten trøyst å hente i bratt fallande kostnadskurver for solceller og batteriteknologi. Klimapolitikk framover må handle om fart.
Er Equinor foreløpig grønnvasking? Dropper Saudi Aramco børsnotering i USA av frykt for klimasøksmål? Og; hva skjer i USA når Tillerson erstattes av reaksjonær klimafornekter som står i takknemlighetsgjeld til de fossile Koch-brødrene?
Et vennlig råd til toppsjefene i Total, Statoil, Shell, Fortum – og alle andre som nå jakter på statsstøtte til karbonfangst og -lagring: Se etter modeller som gjør at ikke hele regningen havner hos skattebetalerne.
Statoil går så det griner. Det gir oss ei god anledning til å diskutere statens eigarskap i den norske oljegiganten.
Oljeselskapet Chevrons søksmål mot Statoil er et varsel om en flodbølge av søksmål som vil komme. Olje- og energinasjonen Norge har valgt å leve farlig.
Sist mandag sto en voksen mann på scenen i Grieghallen og fortalte studenter at av hensyn til klimaet, må norsk olje og gass være med oss videre i mange, mange, mange år. Var det egentlig noen som gikk på den?
Vi må ta ut hele den industrielle verdiskapingen som ligger i utnyttelsen av havvind. Alt dette baserer seg på teknologi som vi i Norge har utviklet over lang tid, både innenfor maritim sektor og olje & gass.
– Investeringer i nye felt setter landet vårt i en betydelig økonomisk risiko. Det er ganske utrolig at et flertall på Stortinget mener det er fornuftig å gå i gang med de nye konsesjonsrundene, mener forsker Brigt Dale i Nordlandsforskning.
Statsminister Erna Solberg trenger en energiminister som har andre oppgaver enn å markedsføre norsk sokkel og bagatellisere alle endringssignaler som peker mot en grønnere fremtid.
Å la Oljefondet selge seg ut av oljeaksjer er den enkleste veien til redusert klimarisiko for den norske staten. Argumentene er strengt finansielle, men de politiske implikasjonene kan vise seg å bli store. Sier Oslo farvel til oljen?
Hva skjer med Norge og norsk økonomi om verden girer opp innsatsen mot farlige klimaendringer? Om transportsektoren elektrifiseres langt raskere enn prognosene tilsier i dag, og Europa blir selvforsynt med fornybar energi? Hva skjer da med verdiene i Statoil, SDØE og Statens pensjonsfond utland?
