Arbeiderpartiet og Høyre bør omfavne forslagene fra Vidar Helgesens ekspertutvalg. Dette er politikk som kan gjøre en virkelig forskjell i verden – og samtidig tjene Norges langsiktige interesser.

Stortinget må setje den ekstraordinære superprofitten frå dei skyhøge gassprisane i arbeid for Ukraina og eit forsert grønt energiskifte. Ein høgprisregel for omfordeling av statens petroleumsinntekter utover «normalen» kan vere nøkkelen.

Det pågår en intens kamp om virkelighetsforståelsen i energi- og klimapolitikken. Godt lederskap nå er å holde fast på kunnskapsbasert politikk og gjøre det som er rett både på kort og lang sikt.

Ukraina-krigen gjør at Norge nå tjener ekstremt mye mer penger på salg av olje og gass enn noen hadde sett for seg. Det gir et ekstra ansvar. Hvordan kan vi bidra mer i Europa og ellers i verden?

Da Jens Stoltenberg gikk av som statsminister etter å ha tapt valget i 2013, var klimarisiko et nær ukjent begrep. Som sentralbanksjef blir nettopp klimarisiko noe av det viktigste han må håndtere.

Superprofitten fra olje og gass bør inn på et klimafond som kan «do good» i verden, mener næringslivstoppene Peter Mellbye, Auke Lont og Harald Norvik. Dette er en god idé – den har «størrelsen» klimatrusselen krever.

Erna Solbergs siste statsbudsjett gir ingen hint om hvordan staten skal bidra til å finansiere de store grønne industriprosjektene som er i kjømda. Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum må finne et betydelig antall milliarder – i tillegg til alle andre løfter som skal innfris.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Meningsmålingene peker entydig mot regjeringsskifte og Jonas Gahr Støre som statsminister. Hva vil det bety for klima- og energipolitikken? Denne utgaven av Klimalederen er viet stortingsvalget og peker ut sakene som blir viktigst for en ny regjering.

Ved å kombinere høsting av eksisterende oljefelt med investeringer i havvind kan Norge få en grønn offshore energi-sektor med stor sysselsetting.

Oljefondet er hyklersk, mener Albertas energiminister. Les også at tysk minister vil gi ekstrainntekt til lokalmiljø som godtar vindmøller, at BPs toppsjef antyder “peak oil” og om Joe Bidens drømmelag for ny klimapolitikk.

Norge trenger et nytt stort og globalt klimatiltak. Et nytt «rigg» for bygging og eierskap av fornybar energi er det mest nærliggende. Ap-leder Jonas Gahr Støre tok et viktig steg onsdag ved å bryte et tabu: Han sier at Oljefondet er et politisk redskap.

Med bråstopp i markedet for gassturbiner kollapset General Electrics markedsverdi. Oljefondets aksjer i storkonsernet mistet tre fjerdedeler av verdien. Et særtilfelle eller et forvarsel om hva som kan komme med økende finansiell klimarisiko?

Oljefondet vil fortsatt være tungt lastet med oljeaksjer – også etter et delvis nedsalg. Shell, Exxon, BP, Total, Chevron og «big oil» for øvrig kan foreløpig puste lettet ut. Neste trekk fra Oljefondet bør være å følge disse selskapenes atferd ekstra tett.

Når klimakapitlet åpnes i regjeringsforhandlingene på Granavolden må de fire partiene se mot tiltak som kan gi store kutt også utenfor Norges grenser.

Det er egentlig helt sykt at vi bruker oljepenger på å investere i kull. Vi må feie for egen dør – ved å trekke det norske oljefondet ut av kull, snarest.

Det er ikke nok å trekke investeringer ut av oljeaksjer og det vi trenger mindre av. Impact-investorer – eller “bærekraftsinvesteringer” – kan sørge for at fondskapitalen går til prosjekter og bedrifter som vi trenger mer av.

Det er behov for en fundamental omlegging av Statens pensjonsfond utland. Investeringer bør vris fra fossilbasert og ikke-bærekraftig over til fornybart og bærekraftig. Regjeringen bør gå inn for Norges Banks forslag om at olje- og gass-sektoren tas ut av referanseindeksen for aksjer.

Når energiforbruket og klimagassutsleppa aukar, er det liten trøyst å hente i bratt fallande kostnadskurver for solceller og batteriteknologi. Klimapolitikk framover må handle om fart.

Finansminister Siv Jensens åpning for at Oljefondet kan investere i fornybar energi er et bra oppspill. Stortinget har fått «lillefingeren», og bør svare i form av en tydelig bestilling til regjeringen om økende volum og ambisjon.

Oljeselskapet Chevrons søksmål mot Statoil er et varsel om en flodbølge av søksmål som vil komme. Olje- og energinasjonen Norge har valgt å leve farlig.

– Investeringer i nye felt setter landet vårt i en betydelig økonomisk risiko. Det er ganske utrolig at et flertall på Stortinget mener det er fornuftig å gå i gang med de nye konsesjonsrundene, mener forsker Brigt Dale i Nordlandsforskning.   

Å la Oljefondet selge seg ut av oljeaksjer er den enkleste veien til redusert klimarisiko for den norske staten. Argumentene er strengt finansielle, men de politiske implikasjonene kan vise seg å bli store. Sier Oslo farvel til oljen?

Hva skjer med Norge og norsk økonomi om verden girer opp innsatsen mot farlige klimaendringer? Om transportsektoren elektrifiseres langt raskere enn prognosene tilsier i dag, og Europa blir selvforsynt med fornybar energi? Hva skjer da med verdiene i Statoil, SDØE og Statens pensjonsfond utland?

Fornybar energi gir strøm til stadig flere fattige. Særlig i India er utviklingen formidabel. Ellers oljenytt og kanskje en kur for tysk auto-angst.

Det er ingen behagelig tanke, men høyst aktuelt å diskutere: Risikoen for at Norge blir gjenstand for klimasøksmål er et tema som vil presse seg frem. Oljefondet kan bli angrepet av klimaofre som går til sak.

Oljefondet gjer Noreg svært utsett for framtidige klimasøksmål. For å redusere sjansane for tap bør norske myndigheiter setje fondet i arbeid for raskare energiomstilling og klimatilpasning.

Statsminister Erna Solberg og hennes utfordrer Jonas Gahr Støre kunne gjort klima til en stor sak foran valget, men finner det opportunt å la være. Appellen er denne: Se til at Norge gjør en større forskjell i verden!

Det er fortsatt mest sort fra Terje Søviknes. Han overser globale grønne muligheter, skriver Vegard Frihammer.

Hadde Noreg vore eit aksjeselskap, ville aksjonærane for lengst ha tvinga fram meir openheit om statens klimarisiko. Erna Solberg ville ikkje hatt tillit som konsernsjef om ho hadde vist like liten interesse for Noregs samla fossile eksponering som ho gjer som politikar.

Flere av Norges naboland utvikler nå nye former for partnerskap for å få næringsliv og pensjonsfond til å investere i ren energi og andre bærekraftsmål i u-landene.

– For å sikre nok olje i verden fremover må også Norge påta seg sin del av ansvaret. Hvis vi ikke vil ta del i den økonomiske risiko dette vil innebære, må vi avslutte letingen etter og produksjonen av olje og gass og finne på noe annet, sier Bjørn Vidar Lerøen.  

For å ta opplyste avgjerder i spørsmålet om oljeaktivitet i Lofoten er det viktig med balansert og god informasjon om alle samfunnsøkonomiske sider ved verksemda.

– Oljefondets portefølje er ikke rustet for global omstilling av energisektoren. Finansdepartementets konservative holdning til unotert infrastruktur er lite fremtidsrettet, sier Lene Westgaard-Halle i ZERO. Til høsten blir hun ifølge meningsmålingene stortingsrepresentant for Høyre.

Energiekspert Karen Sund ville heller satset egne midler på biogass framfor fossilprosjekter i Barentshavet.

SPUs eierandeler i utslippsvirksomheter bidrar med opptil 100 millioner tonn CO₂. Les også: Miljøaktivist blir fransk økologi- og energiminister, Spania bygger fornybar energi igjen og Tyskland henger langt etter egne elbilmål.

ExxonMobil har de samme bekymringene som alle andre – hvordan gi verden den energien den trenger, samtidig som utslippene av klimagasser må reduseres.

Når Oljefondet skal trekke seg ut av «klimaverstingane», slik Stortinget har bestemt, er Exxon ein opplagt plass å begynne.

Hvordan plasserer Statens pensjonsfond utland oljeformuen? Hvor mye av pensjonspengene er reinvestert i fossil energi? Dette og andre spørsmål kan journalister, aktivister og andre interesserte selv grave i.

Amerikanske kraftselskaper trosser Trump og har ingen planer om å skifte tilbake til kull – Oljefondets investorpress bidrar. Ellers om kull i Europa, verdens strømløse og globaliseringen av luftforurensning.

– Alle storinvestorer gjør finansielle vurderinger av cashflows før de investerer. For oss er det like naturlig å også vurdere samfunnsrisiko og klimarisiko, sier Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.

Siv Jensen og Monica Mæland strever med å utforme en politikk for fremtidsnæringene. Noe å lære av Singapore’s nylig fremlagte statsbudsjett?

India skal bygge minst 50 store solenergiparkar innan 2020. I California siktar politikarane mot 100 prosent fornybar elektrisitet innan 2045. Singapore er først ute med karbonskatt i Søraust-Asia.

Klimarekneskapen til Erna Solbergs første regjering vert ferdigstilt denne våren. Det er framleis tid til å påverke sluttresultatet.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen mener næringslivet må vurdere klimarisikoen og karbonrisikoen når de investerer. Men ingen i Norge tar større klima- og karbonrisiko enn staten selv.

Norges inntekter fra «oljå» har falt med to tredjedeler på tre år. I 2015 gikk 85,6 milliarder kroner i petroleumsskatt fra oljeselskapene inn i Oljefondet, i 2012 var tallet 242,6 milliarder.

– Unotert infrastruktur er et raskt voksende investeringsunivers. Det er viktig at Oljefondet nå får startet opp med å bygge kompetanse, det er viktig å komme i gang tidlig, sa oljeanalytiker Thina Saltvedt da hun deltok på et stortingsseminar om Oljefondet og unotert infrastruktur. 

Opptak av frokostmøte tirsdag 3. mai: Oljefondets toppsjef Yngve Slyngstad i debatt med Arild Hermstad (Framtiden i våre hender), Truls Gulowsen (Greenpeace) og Cicero-direktør Kristin Halvorsen.

Bred koalisjon mobiliserer mot Finansdepartementets Oljefond-melding; støtter Norges Banks ønske om diversifisering.

Stortinget kan løfte ambisjonene for Norges bidrag i det grønne skiftet – både hjemme og ute – betydelig. Målet må være å styrke linken mellom verdiskaping og klima.

Jeg er glad for debatt om vår felles sparekasse, men jeg er ikke enig i Terje Osmundsens påstand om feilinformasjon, skriver statssekretær Paal Bjørnestad i Finansdepartementet

Finansdepartementet går mot ekspertene i spørsmålet om investeringer i unotert infrastruktur. Oljefondsmeldingen villeder med tall som ikke har noe med saken å gjøre.

Bergen, Trondheim og Stavanger kjemper om å få det nye grønne fondet – Fornybar AS. «Bykampen» engasjerer mange og øker dermed sjansen for at Fornybar AS blir noe av. Nå utreder Tord Lien saken og må ta hånd om mange spørsmål som er langt viktigere enn hvor fondet får sin forretningsadresse.

Stortinget har muligheten til å vedta et av de viktigste klimatiltakene noensinne, ved å gi Oljefondet et eget mandat til å investere direkte i fornybar energi. Dette kan spare kloden for 35 ganger Norges nåværende klimagassutslipp. Kan jeg få et halleluja?

Oljefondet har sponset en stor rapport om karbonrisiko. Den gir kunnskap svenske Vattenfall hadde trengt før de gjorde store investeringer i tysk kullkraft. Ellers: Vietnam dropper kull – og California forblir i front på solenergi.

Det er på tide å innse at Norge er en finansnasjon, og at vi må se på hva vi kan gjøre med formuen i Oljefondet, annet enn å bare telle den. Det hadde ikke skjedd mye i Flåklypa hvis Ludvig hadde fått bestemme alt.

Mitt svar er ja. Tenk om svaret var nei; pensjonsfondet vårt, konstruert med evigheten som perspektiv, skal ikke være en del av det grønne skiftet? Det sier seg selv at svaret må være ja, skriver Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Stortinget bør krevje utgreiing om klimaomsyn i kapitalforvaltninga, skriv Klaus Mohn.

Ap-leder Jonas Gahr Støre og professor Klaus Mohn var blant innlederne på klimafrokost om Statens pensjonsfond utland og investeringer i fornybar energi og infrastruktur. Se opptak av møtet her.

DNs sammenblanding av aksjer og infrastruktur har skapt unødvendig forvirring i debatten om Oljefondets investeringsstrategi.