Oljefondet er hyklersk, mener Albertas energiminister. Les også at tysk minister vil gi ekstrainntekt til lokalmiljø som godtar vindmøller, at BPs toppsjef antyder «peak oil» og om Joe Bidens drømmelag for ny klimapolitikk.
Norge trenger et nytt stort og globalt klimatiltak. Et nytt «rigg» for bygging og eierskap av fornybar energi er det mest nærliggende. Ap-leder Jonas Gahr Støre tok et viktig steg onsdag ved å bryte et tabu: Han sier at Oljefondet er et politisk redskap.
Med bråstopp i markedet for gassturbiner kollapset General Electrics markedsverdi. Oljefondets aksjer i storkonsernet mistet tre fjerdedeler av verdien. Et særtilfelle eller et forvarsel om hva som kan komme med økende finansiell klimarisiko?
Oljefondet vil fortsatt være tungt lastet med oljeaksjer – også etter et delvis nedsalg. Shell, Exxon, BP, Total, Chevron og «big oil» for øvrig kan foreløpig puste lettet ut. Neste trekk fra Oljefondet bør være å følge disse selskapenes atferd ekstra tett.
Når klimakapitlet åpnes i regjeringsforhandlingene på Granavolden må de fire partiene se mot tiltak som kan gi store kutt også utenfor Norges grenser.
Det er egentlig helt sykt at vi bruker oljepenger på å investere i kull. Vi må feie for egen dør – ved å trekke det norske oljefondet ut av kull, snarest.
Det er ikke nok å trekke investeringer ut av oljeaksjer og det vi trenger mindre av. Impact-investorer – eller «bærekraftsinvesteringer» – kan sørge for at fondskapitalen går til prosjekter og bedrifter som vi trenger mer av.
Det er behov for en fundamental omlegging av Statens pensjonsfond utland. Investeringer bør vris fra fossilbasert og ikke-bærekraftig over til fornybart og bærekraftig. Regjeringen bør gå inn for Norges Banks forslag om at olje- og gass-sektoren tas ut av referanseindeksen for aksjer.
Når energiforbruket og klimagassutsleppa aukar, er det liten trøyst å hente i bratt fallande kostnadskurver for solceller og batteriteknologi. Klimapolitikk framover må handle om fart.
Finansminister Siv Jensens åpning for at Oljefondet kan investere i fornybar energi er et bra oppspill. Stortinget har fått «lillefingeren», og bør svare i form av en tydelig bestilling til regjeringen om økende volum og ambisjon.
Oljeselskapet Chevrons søksmål mot Statoil er et varsel om en flodbølge av søksmål som vil komme. Olje- og energinasjonen Norge har valgt å leve farlig.
– Investeringer i nye felt setter landet vårt i en betydelig økonomisk risiko. Det er ganske utrolig at et flertall på Stortinget mener det er fornuftig å gå i gang med de nye konsesjonsrundene, mener forsker Brigt Dale i Nordlandsforskning.
Å la Oljefondet selge seg ut av oljeaksjer er den enkleste veien til redusert klimarisiko for den norske staten. Argumentene er strengt finansielle, men de politiske implikasjonene kan vise seg å bli store. Sier Oslo farvel til oljen?
Hva skjer med Norge og norsk økonomi om verden girer opp innsatsen mot farlige klimaendringer? Om transportsektoren elektrifiseres langt raskere enn prognosene tilsier i dag, og Europa blir selvforsynt med fornybar energi? Hva skjer da med verdiene i Statoil, SDØE og Statens pensjonsfond utland?
Fornybar energi gir strøm til stadig flere fattige. Særlig i India er utviklingen formidabel. Ellers oljenytt og kanskje en kur for tysk auto-angst.
Det er ingen behagelig tanke, men høyst aktuelt å diskutere: Risikoen for at Norge blir gjenstand for klimasøksmål er et tema som vil presse seg frem. Oljefondet kan bli angrepet av klimaofre som går til sak.
Oljefondet gjer Noreg svært utsett for framtidige klimasøksmål. For å redusere sjansane for tap bør norske myndigheiter setje fondet i arbeid for raskare energiomstilling og klimatilpasning.
Statsminister Erna Solberg og hennes utfordrer Jonas Gahr Støre kunne gjort klima til en stor sak foran valget, men finner det opportunt å la være. Appellen er denne: Se til at Norge gjør en større forskjell i verden!
Det er fortsatt mest sort fra Terje Søviknes. Han overser globale grønne muligheter, skriver Vegard Frihammer.
Hadde Noreg vore eit aksjeselskap, ville aksjonærane for lengst ha tvinga fram meir openheit om statens klimarisiko. Erna Solberg ville ikkje hatt tillit som konsernsjef om ho hadde vist like liten interesse for Noregs samla fossile eksponering som ho gjer som politikar.
