Finansminister Siv Jensens åpning for at Oljefondet kan investere i fornybar energi er et bra oppspill. Stortinget har fått «lillefingeren», og bør svare i form av en tydelig bestilling til regjeringen om økende volum og ambisjon.
Oljeselskapet Chevrons søksmål mot Statoil er et varsel om en flodbølge av søksmål som vil komme. Olje- og energinasjonen Norge har valgt å leve farlig.
– Investeringer i nye felt setter landet vårt i en betydelig økonomisk risiko. Det er ganske utrolig at et flertall på Stortinget mener det er fornuftig å gå i gang med de nye konsesjonsrundene, mener forsker Brigt Dale i Nordlandsforskning.
Å la Oljefondet selge seg ut av oljeaksjer er den enkleste veien til redusert klimarisiko for den norske staten. Argumentene er strengt finansielle, men de politiske implikasjonene kan vise seg å bli store. Sier Oslo farvel til oljen?
Hva skjer med Norge og norsk økonomi om verden girer opp innsatsen mot farlige klimaendringer? Om transportsektoren elektrifiseres langt raskere enn prognosene tilsier i dag, og Europa blir selvforsynt med fornybar energi? Hva skjer da med verdiene i Statoil, SDØE og Statens pensjonsfond utland?
Fornybar energi gir strøm til stadig flere fattige. Særlig i India er utviklingen formidabel. Ellers oljenytt og kanskje en kur for tysk auto-angst.
Det er ingen behagelig tanke, men høyst aktuelt å diskutere: Risikoen for at Norge blir gjenstand for klimasøksmål er et tema som vil presse seg frem. Oljefondet kan bli angrepet av klimaofre som går til sak.
Oljefondet gjer Noreg svært utsett for framtidige klimasøksmål. For å redusere sjansane for tap bør norske myndigheiter setje fondet i arbeid for raskare energiomstilling og klimatilpasning.
Statsminister Erna Solberg og hennes utfordrer Jonas Gahr Støre kunne gjort klima til en stor sak foran valget, men finner det opportunt å la være. Appellen er denne: Se til at Norge gjør en større forskjell i verden!
Det er fortsatt mest sort fra Terje Søviknes. Han overser globale grønne muligheter, skriver Vegard Frihammer.
Hadde Noreg vore eit aksjeselskap, ville aksjonærane for lengst ha tvinga fram meir openheit om statens klimarisiko. Erna Solberg ville ikkje hatt tillit som konsernsjef om ho hadde vist like liten interesse for Noregs samla fossile eksponering som ho gjer som politikar.
Flere av Norges naboland utvikler nå nye former for partnerskap for å få næringsliv og pensjonsfond til å investere i ren energi og andre bærekraftsmål i u-landene.
– For å sikre nok olje i verden fremover må også Norge påta seg sin del av ansvaret. Hvis vi ikke vil ta del i den økonomiske risiko dette vil innebære, må vi avslutte letingen etter og produksjonen av olje og gass og finne på noe annet, sier Bjørn Vidar Lerøen.
For å ta opplyste avgjerder i spørsmålet om oljeaktivitet i Lofoten er det viktig med balansert og god informasjon om alle samfunnsøkonomiske sider ved verksemda.
– Oljefondets portefølje er ikke rustet for global omstilling av energisektoren. Finansdepartementets konservative holdning til unotert infrastruktur er lite fremtidsrettet, sier Lene Westgaard-Halle i ZERO. Til høsten blir hun ifølge meningsmålingene stortingsrepresentant for Høyre.
Energiekspert Karen Sund ville heller satset egne midler på biogass framfor fossilprosjekter i Barentshavet.
SPUs eierandeler i utslippsvirksomheter bidrar med opptil 100 millioner tonn CO2. Les også: Miljøaktivist blir fransk økologi- og energiminister, Spania bygger fornybar energi igjen og Tyskland henger langt etter egne elbilmål.
ExxonMobil har de samme bekymringene som alle andre – hvordan gi verden den energien den trenger, samtidig som utslippene av klimagasser må reduseres.
Når Oljefondet skal trekke seg ut av «klimaverstingane», slik Stortinget har bestemt, er Exxon ein opplagt plass å begynne.
Hvordan plasserer Statens pensjonsfond utland oljeformuen? Hvor mye av pensjonspengene er reinvestert i fossil energi? Dette og andre spørsmål kan journalister, aktivister og andre interesserte selv grave i.
