Økt bruk av biodrivstoff er et av regjeringens viktigste tiltak i klimameldingen. Dessverre er regjeringen så utydelig på hvordan dette skal gjøres at vi risikerer økte globale utslipp og nye runder om biodrivstoff og avskoging.
Sterkt politisk press – tydelig støttet av store og små forbrukere – er nødvendig overfor Jair Bolsonaros Brasil. Handelspolitikken må kobles til Amazonas og den brasilianske agrobusinessens kunder i Europa må heve røsten.
Norge – og verdenssamfunnet – må finne nye måter for å støtte de mange kreftene i Brasil som jobber for å ta vare på regnskogen.
Landbruksinteressene bør støtte opp om agendaen EAT-Lancet-kommisjonen setter. De som forsøker å undergrave hovedkonklusjonene kommer til å ende i historiens skammekrok.
Landbrukets strategi for klimakutt vil gjøre norsk kjøtt- og melkeproduksjon marginalt mer klimavennlig. Dette er ikke tilstrekkelig. Politikken må gå grundigere til verks – den må adressere kjøttforbruket.
Ved siden av kutt i bruken av fossil energi er endringer i matsystemet det viktigste vi kan gjøre for klima. Og akkurat som når det gjelder fossil energi, må etterspørselen etter varene som driver klimaendringene ned.
Den enorme veksten i Brasils soyaproduksjon betyr store klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Les også om Frankrikes avgåtte klimaminister Nicolas Hulot og om enda en studie som viser at klimaomstillingen går for sakte.
– Vi er trygge på at soya til fôr i landbruket er bærekraftig produsert, men vi tviler på klokskapen ved å øke bruken av biodiesel basert på mat, sier Dag Kjetil Øyna, fagsjef i NHO Mat og Drikke.
Norske kuer, kalver, okser, kyllinger, griser og oppdrettsfisk mates i høy grad med importert soyabasert kraftfôr. Dyrkingen av soya legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil.
Det norske landbruket skal som alle andre sektorer kutte sine klimagassutslipp. Det er en krevende og kompleks affære – en miks av biologi, politikk, marked og forbruksvaner.
Landbruket snakker høyt og gjerne om klima, bærekraft, innovasjon og vekst i norsk matproduksjon. Men tross mulig ubehag: Kjøttforbruket og soyaimporten er spørsmål som både næringen og politikken blir nødt til å adressere.
Folk trenger mat, men industriell matproduksjon står bak store utslipp globalt. Produksjon av rødt kjøtt blir typisk utropt som verstingen, men det finnes også kjøttproduksjon som er gunstig for klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.