Vinterens energikrise med skyhøye strømpriser har gitt en politisk debatt som ser bakover og innover. Krisen kan bare forstås og løses hvis vi ser fremover og utover.

Solenergi i EU vil bygges ut i høyt tempo mot 2030. Også om klimavennlig mat i danske kantiner, letestopp for gass i Israel og økonomisk attraktive elbiler i Tyskland.

Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz setter mål for utbyggingen av fornybar energi som er mye mer ambisiøse enn under Angela Merkel. Ellers om utslipp fra svenske «storföretag» og CO₂-prisen som nærmer seg 100 euro.

Byer kan gå fra å være energi­sluk til å bli «kraft­verk» som produ­serer sin egen energi, skriver Harald N. Røstvik.

Liv og lære i klimapolitikken: Statsminister Jonas Gahr Støre sier Norges overordnede ambisjon er å bidra til å holde 1,5 graders-målet i live. Men hvor blir det av den ekstraordinære innsatsen?

Afrika har 40 prosent av verdens solenergipotensial, men bare 1 prosent av verdens solcellepaneler. Barrierene er kjente – nå må klimatoppmøtet øke ambisjonene, skriver Terje Osmundsen.

Over 100 milliarder kroner ekstra til fornybar årlig hvis Kina omdirigerer pengestrømmen. Også om: Australsk gigaeksport av solkraft, bitcoins søppelproblem.

USA kan få 40 prosent av strømmen sin fra solenergi i 2035, men tiltak mot Kina skaper problemer. Les også blant annet om nye varmerekorder og Tyskland som styrer mot den største utslippsøkningen på 30 år.

Men mye er usikkert i prognosen, og noe er holdt helt utenfor. Jarand Hole i NVE forklarer.

Solkraft krever areal. 71 prosent av jordens overflate er dekket av vann. Og det er flere andre grunner til å la solcellene flyte, men det er også utfordringer.

I Norge står solen relativt lavt på horisonten og det er fare for snødekke i vinterhalvåret. Det skaper problemer for takmonterte solcellepaneler. Men hva om du hadde kledd bygninger med dem i stedet?

Noen stoffer kan lede strøm bedre når de får solstråler på seg. Solceller utnytter seg av dette til å lage energi. Professor Marisa Di Sabatino Lundberg forklarer.

Av all energien som treffer en solcelle, klarer en typisk solcelle som selges i dag å omdanne rundt 20 prosent til strøm. Men det foregår et race for å gjøre solcellene bedre. – Folk er smarte, og ting blir alltid billigere og bedre, sier professor Turid Reenaas.

Solenergi skal bli størst i verdens energisystem, tror forskningssjef Erik Stensrud Marstein ved IFE. Men det kan bli en krevende overgang: – Det krever sterk politikk, og det kan velte selskaper. Der tror jeg ikke verden er helt forberedt på, sier han.

– Solenergi er en bransje der det bys veldig aggressivt i auksjonene, og der enkelte aktører opptrer – hva skal vi si – i overkant optimistisk. Det kan jo i verste fall føre til at prosjektene aldri blir realisert, sier solenergianalytiker Jenny Chase.

Solenergi vil bli størst i en fossilfri verden, ifølge førsteamanuensis Steve Völler, leder for NTNU Energi Team Sol. Men hvorfor tror han det?

PODKAST: – Vi er nødt til å tåle at sol og vind komplett dominerer de fleste energimarkeder, selv om det er ubehagelig. Det kommer til å koste arbeidsplasser i selskaper som ikke lenger lykkes, sier forskningssjef ved IFE, Erik Marstein.

Rask utrulling av solenergi er avgjørende for å nå klimamålene. Hvordan kan Norge gripe denne næringsmuligheten? Se opptak av møtet til Norsk klimastiftelse og Universitetet i Stavanger 27. mai.

PODKAST: – Hvert år frem mot 2050 må det bygges ut 4-5 ganger så mye ny fornybar energi som i rekordåret 2020, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.