Et flertall av EUs medlemsland vendte nylig tommelen ned for å øke målet for andelen fornybar energi fra 40 til 45 prosent innen 2030. Nå skal det forhandles med Europaparlamentet som vil ha 45 prosent.

EU-landene må bla opp 100 milliarder euro ekstra i investeringer i blant annet energiøkonomisering og fornybar energi. Dette må til om de skal dekke et gap i gassbehovet som IEA i en fersk rapport mener vil være på 27 milliarder kubikkmeter vinteren 2023-24.

Russlands krig mot Ukraina og energikrisen vil gi svært rask vekst i fornybar energi de kommende årene, ifølge IEA. Les også om CO₂-avgift på dansk landbruk og at det kanskje blir (gjen)åpning for vindkraft på land i Storbritannia.

Sol, vind og elektrifisering: Teknologiutviklingen går så fort at det ennå er innenfor rekkevidde å begrense global oppvarming til 1,5 grader, mener Jarand Rystad.

Det er underlig at regjeringen avstår fra en storsatsing på energieffektivisering. Enøk-tiltak virker raskt, møter behovene til folk flest – og kan gjøre regjeringen mer populær.

Naboprotester og miljøaktivister må vike. EUs energiministre er enige om hurtigbehanding av visse fornybarprosjekter.

Alle gode tiltak det snakkes om på Zero-konferansen, krever mye ny grønn strøm. Men Norge styrer mot kraftunderskudd. Det er oppskrift på høye strømpriser, politisk bråk – og kraftig brems i det grønne skiftet.

Flere EU-land ønsker seg tøffere grep for å få ned gassprisene enn det EU-kommisjonen har foreslått. Kommisjonen vil at «taket» skal være på over 275 euro, mens flere EU-land vil ha den rundt 200 euro.

Afrika ligger etter i det grønne skiftet – privat grønn kapital vil være en stor del av løsningen for kontinentet, mener solenergigründer Terje Osmundsen. Svein Tveitdal har møtt ham på COP27 i Egypt.

Sverige får ikke lov av EU-organet Acer til å strupe strømeksporten for å sikre egen forsyning. I en generell pressemelding advarer Acer også mot at EU-land skal begrense eksport av energi i disse krisetider.

Investeringene i fornybar energi øker – men ikke på langt nær nok til å holde tritt med Paris-avtalens mål. Det er dystre beskjeder i en rekke rapporter som kommer nå før høstens klimatoppmøte i Egypt.

FNs klimatoppmøte (COP27) i Sharm El-Sheik vil foregå i den svarteste internasjonale atmosfæren på svært lenge. Ukraina-krigen kaster lange skygger. Heller ikke Norge slipper unna økonomisk nedgang. Klarer næringslivet å finne en vei ut av krisen som gir varige utslippskutt?

Utbyggingstakten for solenergi i Norge har økt svært kraftig i 2022, viser nye tall. Men Danmark og Sverige ligger langt foran.

Det er folk med lave inntekter som treffes hardest av de høye strømprisene. Det er nødvendig med reformer som gir både bedre fordeling og riktige insentiver til investering og sparing.

Det pågår en intens kamp om virkelighetsforståelsen i energi- og klimapolitikken. Godt lederskap nå er å holde fast på kunnskapsbasert politikk og gjøre det som er rett både på kort og lang sikt.

Allerede 30. september kan EUs energiministre møtes for å vedta krisepakken som vil trekke inn 140 milliarder euro fra superprofitten til energiselskapene.

EU-kommisjonen kommer ikke til å foreslå et tak på gassprisen. Derimot foreslår den at olje, gass og kullindustri skal ilegges en egen «solidaritetsavgift.»

Strid om innføring av nye EU-regler kan skape krise internt i Støre-regjeringen. Les også om at gass neppe blir «great again» i Europa og om hvor meningsløst det er å gi klimapolitikk og fornybar energi ansvar for energikrisen.

Ledere i næringsliv og offentlige virksomheter må rette blikket mot seg selv og spørre: Hva kan vi i vår virksomhet nå gjøre for å bidra mest mulig til å dempe energikrisen Norge står i?

EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner. Nå skal det forhandles bak lukkede dører om hva som blir EUs nye klimapolitikk i praksis.

Det trengs svært rask opptrapping i investeringer som tar ned etterspørselen etter olje og gass. Uten dette vil verden styre mot både energikrise og klimakrise – med økende risiko for uro og konflikter som resultat.

CO₂-utslippene fra verdens aluminiumsindustri har økt med omkring 10 millioner tonn i år. Grunnen er at produksjon flyttes fra Europa til særlig land i Asia, viser en beregning fra European Aluminium.

Skal Norge slutte seg til EUs regler om hurtigbehandling av konsesjoner for vindkraft og solkraft? Skal vi påby solpanel på alle nybygg? Dette er noen av de EU-forslagene som regjeringen nå har sendt ut på høring.

Etter en opprivende strid om oljeboikotten, er det i det blå om og når EU vil innføre sanksjoner mot russisk gass.

Straffetoll på kinesiske solceller skulle få fart på den amerikanske solindustrien, men har resultert i det motsette. Solenergiprosjekt over heile USA blir no kansellert eller utsett.

Pristak på gass, felles innkjøp og en mer samordnet kriseplan over landegrensene. Det er de kortsiktige tiltakene som EU-kommisjonen peker på dersom Russland stanser gass-eksporten.

Mer fornybar energi er nøkkelen for EU til å gjøre seg uavhengig av russisk gass og nå klimamålene. Nå vil EU-kommisjonen gjøre det lettere å bygge ut sol- og vindkraft i EU-landene.

I et utkast til nytt direktiv åpnes det for at EU-landene skal øremerke områder som egner seg for fornybar energi. Konsesjonene skal så hurtigbehandles.

Grønt flydrivstoff, biokull, solkraft til havs og Afrika-investeringer bortenfor nettet. Terje Osmundsen om fire unike oppstartsselskaper og hvordan de vil kutte vår avhengighet av Russland og fossil energi.