Kullet faller og erstattes med fornybar energi og gass i Europas kraftmarkeder. Høy CO2-pris betyr kraftig reduserte utslipp. Og slik reglene for kvotemarkedet nå er utformet, kan det ikke være tvil om at utslippskuttene i kvotesektoren er reelle.
Kart: Kraftproduksjon og CO2-utslipp.
Forskere har studert tre veier til et avkarbonisert globalt kraftsystem – varianten basert på sol og vind gir de største miljø- og helsegevinstene. Også om store innovasjonsnyheter og kinesisk kullvekst.
Årets utgave av IEAs World Energy Outlook er nok en fortelling om at klimautslippene øker og at vi er på feil kurs. Derfor må vi løfte debatten om hvordan Norge kan bidra mer til store globale klimakutt.
Utviklingen i utbyggingen av fornybar energi.
Danmark og Nederland med gigantplan for vindmøller i Nordsjøen. Les også om at 157 britiske MPs ber Boris Johnson om flere vindparker på land, om at det går trått for klimafornekterne i USA, om sol som er billigere enn nettstrøm – i hele Kina og om hjemmebatterienes inntog i Europa.
Overgangen til fossilfri strøm, varme og transport vil gi lavere energikostnader enn i dag.
Finske og tyske klimaøkonomer har laget en modell for hvordan verden kan gjøres utslippsfri innen 2050. Elektrifisering og solkraft er nøkkelen, mener forskerne.
Inntil nylig var vindkraft dyrt og trengte subsidier for å bli bygd. Nå er det lønnsomt og billig. Dette er fantastiske nyheter for verden – og bakteppet for stridighetene om vindkraft rundt om i Norge.
Markedsstimulerende politikk har bidratt med rundt 75 prosent av kostnadsreduksjonene i solcelleproduksjon fra 2001 til 2012, ifølge ny forskning fra Massachusetts Institute of Technology (MIT).
Fornybarprosjekter i kø setter fart på utbygging i Australia. Også om Idais herjinger, ny soloptimisme i Europa og oljekutt med elbuss.
2010-tallet kan bli husket som det «tapte tiåret» for grønne arbeidsplasser i Norge. Det er færre sysselsatte innen sol- og vindenergi her i landet enn for ti år siden. Det virkelig grønne jobbskiftet hører 2020-årene til.
Unsubsidized solar power, energy-smart homes and communities, greening of corporations, and zero-emission hydrogen – Europe may well reemerge as a global powerhouse in the era of the solar-centric energy system.
To år ut i Donald Trumps presidentskap har USA lagt bak seg den nest største årlege utsleppsveksten på tjue år. Les også: Demokratane vert utfordra i klimapolitikken av historias yngste kongressmedlem. Danmark med solrekord i 2018.
Fossil og fornybar energi telles ofte på hver sin måte i statistikken. Det gjør at overgangen til fornybar energi fremstår som enda mer krevende enn den vil være i virkeligheten.
Frankrike har gode forutsetninger til å bli EUs nye klimaleder, men må nå ta flere avgjørende valg som vil påvirke landets fremtidige energimiks.
Canadas statsminister Justin Trudeau ber velgerne stemme for CO2-skatt, Exxon saksøkes for klimasvindel og sol er billigere enn kullkraft i Indiana, USA. Men brexit betyr svakere europeisk klimapolitikk og kanskje mer kull i Storbritannia.
Pyntet på IPCC-sammendraget i innspurten, viktige advarsler ble radert ut. Les også om at mer plast vil gi økt oljeetterspørsel, at fleksitarianerdiett er et nødvendig klimatiltak og om danskene som girer opp elbilsatsingen.
Overkapasitet og fjerning av minstepris på kinesiske solceller vil gi billegare solenergi i EU. Les også: Salet av batterisystem for lagring av solcellestraum er i ferd med å ta av i Tyskland. Ein ny revolusjon?
Den teknologiske utviklingen fortsetter i rivende fart. Derfor kan vi være optimister.
