Forholdet til Kina kan bli avgjørende for om EU lykkes med det grønne skiftet. I dag utkonkurrerer kinesiske selskaper grønn europeisk industri. Det vil EU ha slutt på, men hvordan det kan skje, er langt fra klart.

Det installeres solceller i EU-land som aldri før, men nå roper solcelleindustrien et varsko. Overkapasitet i hele produksjonskjeden kan føre til at europeiske produsenter av solceller går konkurs.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreker at EUs grønne kurs ligger fast, men beroliger skeptikere om at det selvsagt skal tas sosiale hensyn. Hun rakte ut en forsiktig forsonende hånd til EUs demonstrerende bønder.

Den norske klima- og energiomstillingen er inne i en periode der svært mange saker er i spill. Det er sterkt behov for sterkere og tydeligere lederskap.

I Sverige utreder regjeringen nå konsekvensene av EUs klimapolitikk for svenske borgere og næringsliv. Norske myndigheter møter EU bak lukkede dører i Brussel for å avgjøre hvordan EUs omfattende klimalover skal bli innført her i landet.

EU-toppmøtet er ikke fornøyd med tempoet i arbeidet for å fremme utslippsfrie teknologier og sikre tilgang på kritiske råvarer. Det vil ha disse sakene vedtatt senest innen våren 2024 i Europaparlamentet og Ministerrådet.

Dagens opposisjon lover å forlenge spanske atomkraftverks levetid, om den vinner valget 23. juli.

Klimapolitisk strid har forsuret forholdene mellom store EU-land som Tyskland og Frankrike. Bak lurer uenighet om hvilken rolle atomkraften skal ha i det grønne skiftet.

Mot nullutslipp i 2050: Vi må belage oss på store endringer. Statsminister Jonas Gahr Støre bør erklære at «de store motorveiprosjekters tid er forbi».

EU-kommisjonens vitenskapelige rådgivere mener EU bør kutte utslippene med 90-95 prosent allerede i 2040. Les også om CO₂-fritt stål – og at solenergi utgjør en «bright spot in the darkest hour» i krigsrammede Ukraina.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid er skjønt enige om at Norge trenger mye ny fornybar strøm. Men de vil mislykkes om ikke lokale politikere og folk flest lar seg overbevise om å være med.

IEA justerer opp fornybar-forventningene. Les også om planetens brutte tålegrenser, potensiell metan-avtale mellom USA og Turkmenistan, litiumgruve-planer i Portugal og bekymringsfulle varmerekorder.

Status solenergirevolusjonen: Hvordan kan Norge bidra til å sikre solenergi i Afrika og i regioner der olje, kull og gass er alternativer? Se opptak av #Klimafrokost.

Storbritannia forlot store deler av energisamarbeidet med EU etter brexit, men er nå på full fart tilbake. Britene tar for eksempel på ny del i samarbeidet om havvind rundt Nordsjøen.

De forente arabiske emirater vil ha en oljetopp til president for klimatoppmøtet i vinter. Et drøyt hundretalls parlamentarikere ber ham trekke seg.

Det er den mest løfterike grafen fra FNs klimapanel: Effektive, gjennomførbare og ikke minst rimelige tiltak for utslippskutt er tilgjengelig i dag.

Smått, men godt – og over hele landet: Det er «ambisiøst, men mulig» å nå Energikommisjonens mål om 5-10 TWh solkraft og 20 TWh gjennom ENØK til 2030, mener NVE.

Vi trenger mer solkraft. Det krever raskere utbygging og mer effektiv teknologi. Hvordan får vi det til? Vi spør forsker Kristin Bergum.

– Skal vi ta klimamålene på alvor må vi bygge ut 13,3 TWh vannkraft, 13,3 TWh solkraft og 13,3 TWh vindkraft innen 2030, sier fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.

Temperaturen i Europa stiger raskere enn gjennomsnittet for verden. Tørkekatastrofe rammer Sør-Europa. Krigen i Ukraina gjør energipolitikk til sikkerhetspolitikk. Dette er bakteppet når EU-kommisjonen inviterer til innspill om hva som skal være klimamålene for 2040. Og ikke minst: Hvordan de skal nås.

Vi må tenke nytt om Oslos energiforsyning. Gjennom aktiv politikk og et offensivt næringsliv skal vi gjøre Oslo til et kraftverk, skriver byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og næringsbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Det er bra fart på utbyggingen av solenergi i Norge nå. Det er veldig positivt, men både utbyggere og myndigheter på passe på: Prosjektene må ha lokal støtte og unngå unødige naturinngrep.

EU-landene og Europaparlamentet er enige om å binde seg til å øke andelen fornybar energi til 42,5 prosent i 2030. De er også enige om å gjøre prosedyrer for utbygging av fornybar energi lettere og raskere.

EUs energiministre forlenger kravet om at EU-landene frivillig skal spare 15 prosent av gassforbruket neste år. Dette er en forlengelse av et av krisetiltakene som ble vedtatt i august i fjor.

Norsk politikk er sterkt preget av konflikter knyttet til klima- og energiomstillingen. Politikerne må se etter løsninger som kan få ting til å gå mest mulig smidig – for eksempel ved smart bruk av eksisterende infrastruktur.

I 2010 var det kun i Danmark, Spania og Portugal at sol- og vindkraft sto for mer enn 15 prosent av strømproduksjonen. I 2022 er det 18 land på listen.

EU-kommisjonen foreslår ingen drastiske endringer i strømmarkedet. Den åpner for å gripe inn med prisbremsende regulering når prisene er svært høye. Dette går frem av et utkast til reform av EUs strømmarked som Kommisjonen legger frem neste uke.

Norge, Liechtenstein og Island skal om kort tid starte arbeidet med å innlemme EUs omfattende klimapakke i EØS. ESA, som overvåker EØS-avtalen, er bekymret for hvordan det vil gå.

Ett år etter invasjonen av Ukraina: Europa gjør seg uavhengig av russisk gass, og investeringene i det grønne skiftet skyter i været.

Frankrike har fått en delseier som gjør at landet kan bruke atomkraft til å produsere hydrogen som merkes som grønt.

Solenergi vokser med stor fart, men ikke i Afrika – der har investeringene falt. Terje Osmundsen belyser årsakene til den negative trenden og hva som kan gjøres for å snu den.

Et flertall av EUs medlemsland vendte nylig tommelen ned for å øke målet for andelen fornybar energi fra 40 til 45 prosent innen 2030. Nå skal det forhandles med Europaparlamentet som vil ha 45 prosent.

EU-landene må bla opp 100 milliarder euro ekstra i investeringer i blant annet energiøkonomisering og fornybar energi. Dette må til om de skal dekke et gap i gassbehovet som IEA i en fersk rapport mener vil være på 27 milliarder kubikkmeter vinteren 2023-24.

Russlands krig mot Ukraina og energikrisen vil gi svært rask vekst i fornybar energi de kommende årene, ifølge IEA. Les også om CO₂-avgift på dansk landbruk og at det kanskje blir (gjen)åpning for vindkraft på land i Storbritannia.

Sol, vind og elektrifisering: Teknologiutviklingen går så fort at det ennå er innenfor rekkevidde å begrense global oppvarming til 1,5 grader, mener Jarand Rystad.

Det er underlig at regjeringen avstår fra en storsatsing på energieffektivisering. Enøk-tiltak virker raskt, møter behovene til folk flest – og kan gjøre regjeringen mer populær.

Naboprotester og miljøaktivister må vike. EUs energiministre er enige om hurtigbehanding av visse fornybarprosjekter.

Alle gode tiltak det snakkes om på Zero-konferansen, krever mye ny grønn strøm. Men Norge styrer mot kraftunderskudd. Det er oppskrift på høye strømpriser, politisk bråk – og kraftig brems i det grønne skiftet.

Flere EU-land ønsker seg tøffere grep for å få ned gassprisene enn det EU-kommisjonen har foreslått. Kommisjonen vil at «taket» skal være på over 275 euro, mens flere EU-land vil ha den rundt 200 euro.

Afrika ligger etter i det grønne skiftet – privat grønn kapital vil være en stor del av løsningen for kontinentet, mener solenergigründer Terje Osmundsen. Svein Tveitdal har møtt ham på COP27 i Egypt.

Sverige får ikke lov av EU-organet Acer til å strupe strømeksporten for å sikre egen forsyning. I en generell pressemelding advarer Acer også mot at EU-land skal begrense eksport av energi i disse krisetider.

Investeringene i fornybar energi øker – men ikke på langt nær nok til å holde tritt med Paris-avtalens mål. Det er dystre beskjeder i en rekke rapporter som kommer nå før høstens klimatoppmøte i Egypt.

FNs klimatoppmøte (COP27) i Sharm El-Sheik vil foregå i den svarteste internasjonale atmosfæren på svært lenge. Ukraina-krigen kaster lange skygger. Heller ikke Norge slipper unna økonomisk nedgang. Klarer næringslivet å finne en vei ut av krisen som gir varige utslippskutt?

Utbyggingstakten for solenergi i Norge har økt svært kraftig i 2022, viser nye tall. Men Danmark og Sverige ligger langt foran.

Det er folk med lave inntekter som treffes hardest av de høye strømprisene. Det er nødvendig med reformer som gir både bedre fordeling og riktige insentiver til investering og sparing.

Det pågår en intens kamp om virkelighetsforståelsen i energi- og klimapolitikken. Godt lederskap nå er å holde fast på kunnskapsbasert politikk og gjøre det som er rett både på kort og lang sikt.

Allerede 30. september kan EUs energiministre møtes for å vedta krisepakken som vil trekke inn 140 milliarder euro fra superprofitten til energiselskapene.