Det pågår en intens kamp om virkelighetsforståelsen i energi- og klimapolitikken. Godt lederskap nå er å holde fast på kunnskapsbasert politikk og gjøre det som er rett både på kort og lang sikt.

Allerede 30. september kan EUs energiministre møtes for å vedta krisepakken som vil trekke inn 140 milliarder euro fra superprofitten til energiselskapene.

EU-kommisjonen kommer ikke til å foreslå et tak på gassprisen. Derimot foreslår den at olje, gass og kullindustri skal ilegges en egen «solidaritetsavgift.»

Strid om innføring av nye EU-regler kan skape krise internt i Støre-regjeringen. Les også om at gass neppe blir «great again» i Europa og om hvor meningsløst det er å gi klimapolitikk og fornybar energi ansvar for energikrisen.

Ledere i næringsliv og offentlige virksomheter må rette blikket mot seg selv og spørre: Hva kan vi i vår virksomhet nå gjøre for å bidra mest mulig til å dempe energikrisen Norge står i?

EU-landene og Europaparlamentet har vedtatt sine posisjoner. Nå skal det forhandles bak lukkede dører om hva som blir EUs nye klimapolitikk i praksis.

Det trengs svært rask opptrapping i investeringer som tar ned etterspørselen etter olje og gass. Uten dette vil verden styre mot både energikrise og klimakrise – med økende risiko for uro og konflikter som resultat.

CO₂-utslippene fra verdens aluminiumsindustri har økt med omkring 10 millioner tonn i år. Grunnen er at produksjon flyttes fra Europa til særlig land i Asia, viser en beregning fra European Aluminium.

Skal Norge slutte seg til EUs regler om hurtigbehandling av konsesjoner for vindkraft og solkraft? Skal vi påby solpanel på alle nybygg? Dette er noen av de EU-forslagene som regjeringen nå har sendt ut på høring.

Etter en opprivende strid om oljeboikotten, er det i det blå om og når EU vil innføre sanksjoner mot russisk gass.

Straffetoll på kinesiske solceller skulle få fart på den amerikanske solindustrien, men har resultert i det motsette. Solenergiprosjekt over heile USA blir no kansellert eller utsett.

Pristak på gass, felles innkjøp og en mer samordnet kriseplan over landegrensene. Det er de kortsiktige tiltakene som EU-kommisjonen peker på dersom Russland stanser gass-eksporten.

Mer fornybar energi er nøkkelen for EU til å gjøre seg uavhengig av russisk gass og nå klimamålene. Nå vil EU-kommisjonen gjøre det lettere å bygge ut sol- og vindkraft i EU-landene.

I et utkast til nytt direktiv åpnes det for at EU-landene skal øremerke områder som egner seg for fornybar energi. Konsesjonene skal så hurtigbehandles.

Grønt flydrivstoff, biokull, solkraft til havs og Afrika-investeringer bortenfor nettet. Terje Osmundsen om fire unike oppstartsselskaper og hvordan de vil kutte vår avhengighet av Russland og fossil energi.

Fra søknader på 36000 A4-sider til fagfolk som ikke finnes. Det er alt annet enn enkelt å øke tempoet i Europas energiomstilling. Også om Ukrainas gjenoppbygging og tysk karbonfangst.

Paris-målene er foreløpig utenfor rekkevidde. Selv om klimapolitikk virker, selv om vi har teknologien og ressursene som kreves. Det er politikken det står på, heter det i den tredje delrapporten fra FNs klimapanel.

Jakta på erstatningar for russisk gass er i full gang: Tyske E.On planlegg storstilt import av grønt hydrogen frå Australia, mens danske Ørsted vil doble havvindkapasiteten til energiøy i Nordsjøen.

Flere av Scatecs solenergiparker i Ukraina ligger i områder med krigshandlinger, men selskapet kan fortsatt fjernstyre anleggene og levere strøm til nettet.