Tyskland med ny politikk som skal få fart på satsinga på sol, vind og hydrogen. Les også: To klimasøksmål mot Boris Johnson på ei veke.

Vinterens energikrise med skyhøye strømpriser har gitt en politisk debatt som ser bakover og innover. Krisen kan bare forstås og løses hvis vi ser fremover og utover.

Solenergi i EU vil bygges ut i høyt tempo mot 2030. Også om klimavennlig mat i danske kantiner, letestopp for gass i Israel og økonomisk attraktive elbiler i Tyskland.

Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz setter mål for utbyggingen av fornybar energi som er mye mer ambisiøse enn under Angela Merkel. Ellers om utslipp fra svenske «storföretag» og CO₂-prisen som nærmer seg 100 euro.

Byer kan gå fra å være energi­sluk til å bli «kraft­verk» som produ­serer sin egen energi, skriver Harald N. Røstvik.

Liv og lære i klimapolitikken: Statsminister Jonas Gahr Støre sier Norges overordnede ambisjon er å bidra til å holde 1,5 graders-målet i live. Men hvor blir det av den ekstraordinære innsatsen?

Afrika har 40 prosent av verdens solenergipotensial, men bare 1 prosent av verdens solcellepaneler. Barrierene er kjente – nå må klimatoppmøtet øke ambisjonene, skriver Terje Osmundsen.

Over 100 milliarder kroner ekstra til fornybar årlig hvis Kina omdirigerer pengestrømmen. Også om: Australsk gigaeksport av solkraft, bitcoins søppelproblem.

USA kan få 40 prosent av strømmen sin fra solenergi i 2035, men tiltak mot Kina skaper problemer. Les også blant annet om nye varmerekorder og Tyskland som styrer mot den største utslippsøkningen på 30 år.

Men mye er usikkert i prognosen, og noe er holdt helt utenfor. Jarand Hole i NVE forklarer.

Solkraft krever areal. 71 prosent av jordens overflate er dekket av vann. Og det er flere andre grunner til å la solcellene flyte, men det er også utfordringer.

I Norge står solen relativt lavt på horisonten og det er fare for snødekke i vinterhalvåret. Det skaper problemer for takmonterte solcellepaneler. Men hva om du hadde kledd bygninger med dem i stedet?

Noen stoffer kan lede strøm bedre når de får solstråler på seg. Solceller utnytter seg av dette til å lage energi. Professor Marisa Di Sabatino Lundberg forklarer.

Av all energien som treffer en solcelle, klarer en typisk solcelle som selges i dag å omdanne rundt 20 prosent til strøm. Men det foregår et race for å gjøre solcellene bedre. – Folk er smarte, og ting blir alltid billigere og bedre, sier professor Turid Reenaas.

Solenergi skal bli størst i verdens energisystem, tror forskningssjef Erik Stensrud Marstein ved IFE. Men det kan bli en krevende overgang: – Det krever sterk politikk, og det kan velte selskaper. Der tror jeg ikke verden er helt forberedt på, sier han.

– Solenergi er en bransje der det bys veldig aggressivt i auksjonene, og der enkelte aktører opptrer – hva skal vi si – i overkant optimistisk. Det kan jo i verste fall føre til at prosjektene aldri blir realisert, sier solenergianalytiker Jenny Chase.

Solenergi vil bli størst i en fossilfri verden, ifølge førsteamanuensis Steve Völler, leder for NTNU Energi Team Sol. Men hvorfor tror han det?

PODKAST: – Vi er nødt til å tåle at sol og vind komplett dominerer de fleste energimarkeder, selv om det er ubehagelig. Det kommer til å koste arbeidsplasser i selskaper som ikke lenger lykkes, sier forskningssjef ved IFE, Erik Marstein.

Rask utrulling av solenergi er avgjørende for å nå klimamålene. Hvordan kan Norge gripe denne næringsmuligheten? Se opptak av møtet til Norsk klimastiftelse og Universitetet i Stavanger 27. mai.