Norske prosjekter kan få mer fart på teknologiutviklingen i sektorer som IEA mener er avgjørende for å få til nødvendige klimakutt. Utslippsfri skipsfart, karbonfangst og hydrogen er felt hvor teknologiutviklingen henger etter.
IEA lanserer ny «teknologibibel» og slår fast at vi har dårlig tid. Les også om oljeselskapenes børsfall, egyptiske ambisjoner, pyramider truet av ekstremvær og dårlig nytt for kullbransjen.
Kart: Kraftproduksjon og CO2-utslipp.
Utviklingen i utbyggingen av fornybar energi.
Det må bygges mye mer vind- og solenergi enn nåværende planer tilsier om Paris-målene skal være innenfor rekkevidde, viser ny rapport. Les ellers om Tysklands hydrogenstrategi og fallende gassforbruk.
Lavere strømforbruk, mer fornybar energi – og billig gass – gjør at kullkraftens andel i USAs energimiks er lavere enn noen gang. Les også om George Monbiots oppgjør med Michael Moore og at Tesla 3 var mest solgte bilmodell i Storbritannia i april.
Mange ser Michael Moores siste film #planetofthehumans for tiden. Den har noen relevante poeng, men bommer dessverre grovt på utdatert faktagrunnlag og drøye utelatelser.
Koronakrisen rammer fornybarinvesteringene. Men: Krisen kan også gi ny grønn vekst, mener EUs klimasjef. Les også at Bank of England skuffer med fossil-deal og om valgskred for Sør-Koreas «Green New Deal-president».
Kullet faller og erstattes med fornybar energi og gass i Europas kraftmarkeder. Høy CO2-pris betyr kraftig reduserte utslipp. Og slik reglene for kvotemarkedet nå er utformet, kan det ikke være tvil om at utslippskuttene i kvotesektoren er reelle.
Forskere har studert tre veier til et avkarbonisert globalt kraftsystem – varianten basert på sol og vind gir de største miljø- og helsegevinstene. Også om store innovasjonsnyheter og kinesisk kullvekst.
Årets utgave av IEAs World Energy Outlook er nok en fortelling om at klimautslippene øker og at vi er på feil kurs. Derfor må vi løfte debatten om hvordan Norge kan bidra mer til store globale klimakutt.
Danmark og Nederland med gigantplan for vindmøller i Nordsjøen. Les også om at 157 britiske MPs ber Boris Johnson om flere vindparker på land, om at det går trått for klimafornekterne i USA, om sol som er billigere enn nettstrøm – i hele Kina og om hjemmebatterienes inntog i Europa.
Overgangen til fossilfri strøm, varme og transport vil gi lavere energikostnader enn i dag.
Finske og tyske klimaøkonomer har laget en modell for hvordan verden kan gjøres utslippsfri innen 2050. Elektrifisering og solkraft er nøkkelen, mener forskerne.
Inntil nylig var vindkraft dyrt og trengte subsidier for å bli bygd. Nå er det lønnsomt og billig. Dette er fantastiske nyheter for verden – og bakteppet for stridighetene om vindkraft rundt om i Norge.
Markedsstimulerende politikk har bidratt med rundt 75 prosent av kostnadsreduksjonene i solcelleproduksjon fra 2001 til 2012, ifølge ny forskning fra Massachusetts Institute of Technology (MIT).
Fornybarprosjekter i kø setter fart på utbygging i Australia. Også om Idais herjinger, ny soloptimisme i Europa og oljekutt med elbuss.
2010-tallet kan bli husket som det «tapte tiåret» for grønne arbeidsplasser i Norge. Det er færre sysselsatte innen sol- og vindenergi her i landet enn for ti år siden. Det virkelig grønne jobbskiftet hører 2020-årene til.
Unsubsidized solar power, energy-smart homes and communities, greening of corporations, and zero-emission hydrogen – Europe may well reemerge as a global powerhouse in the era of the solar-centric energy system.
To år ut i Donald Trumps presidentskap har USA lagt bak seg den nest største årlege utsleppsveksten på tjue år. Les også: Demokratane vert utfordra i klimapolitikken av historias yngste kongressmedlem. Danmark med solrekord i 2018.
