Senterpartiets landsmøte har sagt nei til elektrifisering av Melkøya. Det betyr at Equinor må finne på noe annet enn å bruke kraft fra land for å kutte utslippene fra LNG-fabrikken i Hammerfest.

På første side av EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform står det i parentes at dette er «Text with EEA relevance», altså et regelverk som vil gjelde også for EØS-landet Norge.

Utvalget som skal utrede prisdannelsen på strøm skal holde seg «innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen». Det betyr nei til drastiske inngrep i dagens markedsordning som mange strømopprørere ønsker seg.

Det har gått riktig dårlig for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum denne høsten. Regjeringen evner ikke å meisle ut en kurs som på en troverdig og konsistent måte setter retning for Norges grønne skifte.

Strømprisen har falt kraftig de siste ukene. Det betyr at regningene blir mindre tyngende, men kanskje også at energidebatten kan dreies inn i mer konstruktive spor: Hvordan utforme politikk som leverer faktiske resultater?

SVs Lars Haltbrekken ser ut til å kunne gi regjeringen en hjelpende hånd når det gjelder kraftskatten. Men vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet ta imot, eller blir det «nei, nei og nei»?

Strid om innføring av nye EU-regler kan skape krise internt i Støre-regjeringen. Les også om at gass neppe blir «great again» i Europa og om hvor meningsløst det er å gi klimapolitikk og fornybar energi ansvar for energikrisen.

Det sikreste botemiddelet mot høye strømpriser er mer fornybar energi og lavere forbruk. Ap og Sp har ordførerne i mer enn to-tredeler av landets kommuner. Hva kan de gjøre med strømkrisen?

Momsfritaket på elbiler opp til 500000 kroner beholdes til 2025. Store veiprosjekter skal nedskaleres. Det blir ikke kutt i drivstoffavgiftene. Kollektivtrafikken får 500 millioner ekstra.

Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Senterpartiets Marit Arnstad har levert et utspill om Hurdalsplattformens klimakapittel som avslører dyp uenighet mellom Sp og Ap. Det tegner dårlig for Støre-regjeringens handlekraft i klimapolitikken.

NVE varsler nå at strømprisene vil forbli høye lenge. Samtidig kan krisen i Ukraina eskalere og gi enda høyere gasspriser i Europa – som igjen vil smitte til norske strømpriser.

Å bygge ut havvind vil kreve milliardsubsidier. Noen må plukke opp regningen.

De første 100 dagene med Jonas Gahr Støre: Det er ikke noe takt- eller temposkifte å spore i klima- og energipolitikken.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedums justerte statsbudsjett legger seg omtrent der man kunne vente i klimapolitikken. Spørsmålet nå er hva SV og Kari Elisabeth Kaski må ha for å stemple «godkjent» når budsjettet behandles.

Om det kommer konkrete resultater i form av store reduksjoner i utslippene, vil vi først få se om noen år. Ellers i Klimalederen om Europas avhengighet av gass og om Ap/Sp-regjeringens bruk av biodrivstoff når klimabudsjettet skal salderes.

Ap/Sp-regjeringens nye klimamål er posering som gir verken klimakutt eller omstilling, skriver tidligere statssekretær Mathias Fischer.

Hurdalsplattforma skjerpar Noregs klimamål for 2030, men varslar ingen nye tiltak som kuttar norske utslepp. Staten skal bli meir aktiv i utviklinga av grøne industriar, mens oljepolitikken forblir uendra.

Erna Solbergs siste statsbudsjett gir ingen hint om hvordan staten skal bidra til å finansiere de store grønne industriprosjektene som er i kjømda. Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum må finne et betydelig antall milliarder – i tillegg til alle andre løfter som skal innfris.

En flertallsregjering av Ap, Sp og SV kunne staket ut en ny og modernisert kurs i oljepolitikken, men den muligheten glapp da Audun Lysbakken forlot Hurdal.

Det blir spennende å se hvilke grep de rødgrønne gjør med landbrukspolitikken og alt som omkranser den. Det er mye viktig som ikke har å gjøre med ulv.

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Jonas Gahr Støre skal lede landet med Ap i rollen som kompromissmaskin. Han må levere politiske løsninger som kombinerer store klimakutt med mindre sosiale, geografiske og økonomiske forskjeller.

PODKAST: – Senterpartiets fall og miljøpartienes vekst er den mest interessante trenden i årets valg. Stortingsvalget kan bli historisk på flere måter, sier valgforsker Jørgen Bølstad.

Klimapolitikken blir den viktigste saken den neste stortingsperioden. Det vanskeligste internt på rødgrønn side blir å håndtere alt som har å gjøre med EU.

Enighet og strid: Det blir moms på dyre elbiler, men hvordan skal en rødgrønn regjering håndtere EØS og det øvrige mylderet av EU-politikk på klima- og energifeltet?

Nei til Acer, nei til vindkraft, motstand mot klimatiltak – og en klype klimaskepsis. Blir det velgere for Frp av dette?

Temaene i første utgave: USA tar lederskap, EU forsegler klimamål – og Stortinget som avsto fra å sende et samlende signal i klimapolitikken.

Det er en god idé å beregne klimagassutslippene fra nordmenns forbruk, slik Ap, SV, MDG og Rødt ønsker. Det vil gi viktig innsikt – og gjøre det lettere å utforme politikk for store og reelle utslippskutt.

Senterpartiet demonstrerer nå nærmest daglig at partiet har svært stort strekk i laget i klimapolitikken – både i innhold og form.

Trygve Slagsvold Vedums opptreden i NRKs politisk kvarter fredag 5. februar kan bli et vendepunkt for Sp-lederen. Han er uten svar på avgjørende spørsmål om hvordan Norges klimapolitikk skal utformes.

Senterpartiets linjevalg i klimapolitikken skaper unødig usikkerhet om den politiske og økonomiske «grunnmuren» for den store omstillingen Norge skal igjennom på tyvetallet.

Det politisk mest spennende i Stortingets behandling av klimameldingen er spørsmålet om hvor Senterpartiet legger seg. At Solberg-regjeringen dropper kjøttkutt som klimatiltak fratar Sp den mest opplagte «saken» partiet kunne markert seg på.

Sp vil bruke 7-800 millioner ekstra på støtte til importert biodrivstoff med høyst usikker – trolig negativ – klimaeffekt. Sånn kan det gå når partilederen avfeier analyser som teoretisk «konsulentmat».

Det er stor uenighet innad i Senterpartiet om viktige klimaspørsmål – som oljepolitikken, havvind og bruk av skatter og avgifter. Blir Sp i regjering en bremsekloss eller pådriver i det grønne skiftet? Landsmøtet i 2021 vil gi viktige svar.

Både klimaendringer og klimapolitikk vil stille samfunnet på prøve. Hvordan håndterer vi endringene? Klarer vi å løfte i flokk, eller synker vi dypt ned i en myr av konflikter og krise?

Hvorfor bør velgere som er opptatt av klimatrusselen stemme på Senterpartiet i stortingsvalget? Nestleder Anne Beathe Tvinnereim svarer.

“Oljealderen går ikkje mot slutten. Oljealderen går ikkje mot slutten. Oljealderen går ikkje mot slutten.”

Dei raudgrøne partia sikrar fleirtal for den mest ambisiøse tolkinga av det borgarlege oljefond-kompromisset. Det skal KrF og Venstre vere glade for.

Redaksjonen i Energi og Klima går i ein ny serie gjennom programutkasta til partia på Stortinget og vurderer om innhaldet har nok kraft og vilje til å omstille Noreg til eit lågutsleppssamfunn.

Senterpartiets programkomite vil splitte Statkraft i to og delprivatisere den internasjonale delen. Dessverre avviser Aps talsmenn ideen.