På første side av EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform står det i parentes at dette er «Text with EEA relevance», altså et regelverk som vil gjelde også for EØS-landet Norge.

Utvalget som skal utrede prisdannelsen på strøm skal holde seg «innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen». Det betyr nei til drastiske inngrep i dagens markedsordning som mange strømopprørere ønsker seg.

Det har gått riktig dårlig for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum denne høsten. Regjeringen evner ikke å meisle ut en kurs som på en troverdig og konsistent måte setter retning for Norges grønne skifte.

Strømprisen har falt kraftig de siste ukene. Det betyr at regningene blir mindre tyngende, men kanskje også at energidebatten kan dreies inn i mer konstruktive spor: Hvordan utforme politikk som leverer faktiske resultater?

SVs Lars Haltbrekken ser ut til å kunne gi regjeringen en hjelpende hånd når det gjelder kraftskatten. Men vil Senterpartiet og Arbeiderpartiet ta imot, eller blir det «nei, nei og nei»?

Strid om innføring av nye EU-regler kan skape krise internt i Støre-regjeringen. Les også om at gass neppe blir «great again» i Europa og om hvor meningsløst det er å gi klimapolitikk og fornybar energi ansvar for energikrisen.

Det sikreste botemiddelet mot høye strømpriser er mer fornybar energi og lavere forbruk. Ap og Sp har ordførerne i mer enn to-tredeler av landets kommuner. Hva kan de gjøre med strømkrisen?

Momsfritaket på elbiler opp til 500000 kroner beholdes til 2025. Store veiprosjekter skal nedskaleres. Det blir ikke kutt i drivstoffavgiftene. Kollektivtrafikken får 500 millioner ekstra.

Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Zero leverer nå en oppskrift på hvordan Norge kan nå målet som er definert i Hurdalsplattformen – 55 prosent utslippskutt til 2030 innen landets grenser.

Senterpartiets Marit Arnstad har levert et utspill om Hurdalsplattformens klimakapittel som avslører dyp uenighet mellom Sp og Ap. Det tegner dårlig for Støre-regjeringens handlekraft i klimapolitikken.

NVE varsler nå at strømprisene vil forbli høye lenge. Samtidig kan krisen i Ukraina eskalere og gi enda høyere gasspriser i Europa – som igjen vil smitte til norske strømpriser.

Å bygge ut havvind vil kreve milliardsubsidier. Noen må plukke opp regningen.

De første 100 dagene med Jonas Gahr Støre: Det er ikke noe takt- eller temposkifte å spore i klima- og energipolitikken.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedums justerte statsbudsjett legger seg omtrent der man kunne vente i klimapolitikken. Spørsmålet nå er hva SV og Kari Elisabeth Kaski må ha for å stemple «godkjent» når budsjettet behandles.

Om det kommer konkrete resultater i form av store reduksjoner i utslippene, vil vi først få se om noen år. Ellers i Klimalederen om Europas avhengighet av gass og om Ap/Sp-regjeringens bruk av biodrivstoff når klimabudsjettet skal salderes.

Ap/Sp-regjeringens nye klimamål er posering som gir verken klimakutt eller omstilling, skriver tidligere statssekretær Mathias Fischer.