Sterkt politisk press – tydelig støttet av store og små forbrukere – er nødvendig overfor Jair Bolsonaros Brasil. Handelspolitikken må kobles til Amazonas og den brasilianske agrobusinessens kunder i Europa må heve røsten.
Norge – og verdenssamfunnet – må finne nye måter for å støtte de mange kreftene i Brasil som jobber for å ta vare på regnskogen.
For president Jair Bolsonaro er Amazonasfondet blitt et argument for avskoging. I Norge bør man spørre seg om regnskogsatsingen bidro til hans valgseier.
Brasil hugger regnskog i rekordtempo. Jair Bolsonaros politikk peker nese av konklusjonene i den nye FN-rapporten om klimaendringer og landarealer. Les også om hvordan sol, vind og elbiler kan utkonkurrere oljen.
Den nye presidenten i Brasil har sagt han vil føre en politikk som etter all sannsynlighet vil lede til økt avskoging i Amazonas. Det får konsekvenser for Norges regnskogspolitikk og klimapolitikk. Klarer vi ikke å redde regnskogen, er det bare å glemme målsetningene i Paris-avtalen.
Jair Messias Bolsonaro blir etter alle solemerker president i Brasil. Han vil ta landet ut av Paris-avtalen og åpner opp for langt mer avskoging i Amazonas. Landbruk- og kvegindustrien tror på gode tider, men kan møte internasjonale sanksjoner.
En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!
– Vi er trygge på at soya til fôr i landbruket er bærekraftig produsert, men vi tviler på klokskapen ved å øke bruken av biodiesel basert på mat, sier Dag Kjetil Øyna, fagsjef i NHO Mat og Drikke.
Norske kuer, kalver, okser, kyllinger, griser og oppdrettsfisk mates i høy grad med importert soyabasert kraftfôr. Dyrkingen av soya legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil.
Et helt Danmark med regnskog kan bli ofret dersom palmeolje forblir en vesentlig del av verdens biodrivstoffsatsing. En ny rapport slår alarm om at biodrivstoffplanene som egentlig er ment å redusere verdens klimagassutslipp, kan gi motsatt effekt.
Landbruket snakker høyt og gjerne om klima, bærekraft, innovasjon og vekst i norsk matproduksjon. Men tross mulig ubehag: Kjøttforbruket og soyaimporten er spørsmål som både næringen og politikken blir nødt til å adressere.
Folk trenger mat, men industriell matproduksjon står bak store utslipp globalt. Produksjon av rødt kjøtt blir typisk utropt som verstingen, men det finnes også kjøttproduksjon som er gunstig for klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.
Under Arendalsuka kom det frem at statsbudsjettet for 2018 trolig vil inneholde forslag om en garantiordning som kan utløse flere investeringer i ren energi i u-land.
Biodrivstoff er ikke lett. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen må sørge for en ordentlig opprydding. Vi kan ikke bygge etterspørsel som ikke er bærekraftig på lang sikt – enten det handler om Indonesia eller Norge.
Danske Dong vurderer å fullføre forvandlingen fra fossil til fornybar. Les også om at verden installerte mer ny fornybar enn fossil kraft i 2015, at Kina dropper nye kullkraftverk, om Brasil som øker utslippene i nedgangstider og at UK planlegger for gigavekst i flytrafikken.
Hvert minutt går skog tilsvarende 50 fotballbaner tapt. Globale kartdata i høy oppløsning gir unikt innblikk i avskoging – og i hvor ny skog gror.
Forhandlingene om regnskogen er i en kritisk fase her i Durban. I dag måtte forhandlere gå spissrotgang mellom urfolk som protesterte mot det de mener er manglende beskyttelse under det nye klimaregimet. Et trettitalls urfolk har tatt oppstilling på hver … Fortsetter