Oljenæringen og den grønne omstillingen: Er det plass til havvind, hydrogen, batterifabrikker og andre grønne satsinger – eller går både (elektrisk) kraft og arbeidskraft til oljen?

EU-kommisjonen la tirsdag frem en økonomisk sikkerhetsstrategi for EU. Målet er å hindre lekkasjer av viktige teknologier og sikre at EU-landene ikke blir for ensidig avhengig av import av metaller til det grønne skiftet fra land som Kina.

Norge og andre oljeprodusenter som USA, Canada og Australia har et klart ansvar for å gå foran med utfasing av olje og gass, ifølge ny rapport fra prosjektet Climate Action Tracker. Isteden går disse landene i feil retning.

Det finnes ikke nok slakteavfall eller dyrefett til å nå EUs mål om en tredobling av biodrivstoff-bruken frem til 2030. Norge importerer store mengder slakteavfall og fett fra USA og Kina for å dekke behovet for biodrivstoff.

De forente arabiske emirater vil ha en oljetopp til president for klimatoppmøtet i vinter. Et drøyt hundretalls parlamentarikere ber ham trekke seg.

Norge og EU har lenge forhandlet om et strategisk partnerskap om bærekraftige råmaterialer og batterier. Statssekretær Odd Steinar Åfar Viseth i Næringsdepartementet skriver at de tar sikte på å avslutte prosessen før sommeren.

Omtrent halvparten av befolkningen mener at oljenæringen bør være mindre om 10 til 15 år enn den er i dag. En betydelig andel mener den bør være like stor som i dag.

På årets generalforsamling i BP vil fleire pensjonsfond røyste nei til at Helge Lund skal få halde fram som styreleiar. Les også: EU nådde ambisiøst gassmål og Volkswagen klar for elbilrabatt i USA.

EU-landenes ambassadører sa i dag ja til avtalen om en grønn allianse med Norge. Det betyr at den trolig undertegnes når statsminister Jonas Gahr Støre møter EU-kommisjonens president i Brussel mandag.

EU-kommisjonen har lagt frem forslag som innebærer at EU-regler vil detaljstyre hvem som skal kunne lagre CO₂ på norsk sokkel, og hvordan lagringen skal skje. Både oljenæringen og Olje- og energidepartementet jobber nå med å få oversikt over hva forslagene vil bety for fremtidig karbonfangst og -lagring (CCS) i Norge.

Hadde Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn ligget i USA, ville den fått 22 milliarder kroner i subsidier over ti år for å bli helt grønn. President Joe Bidens generøse subsidier kan tappe EU og Norge for grønne investeringer, advarer gjødselgiganten Yara.

Olje- og energiminister Terje Aasland tror EU på sikt vil innse viktigheten av olje og gass fra Barentshavet for å sikre energiforsyningen frem til det er bygget ut nok fornybar og hydrogen er lønnsomt.

Gjennom 2022 har Energi og Klimas podkast vært innom klimaforskning, havvind, politikk hjemme og ute, naturkrisen, FN-toppmøter, energikrisen, og vi har vært tett på Brussel.

Det har gått riktig dårlig for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum denne høsten. Regjeringen evner ikke å meisle ut en kurs som på en troverdig og konsistent måte setter retning for Norges grønne skifte.

Å fortsette å tro på at temperaturøkningen kan stanses på 1,5 grader er ikke realitetsorientert, og kaster blår i øynene på folk. Norge har mulighet til å bidra til å snu utviklingen, skriver Svein Tveitdal.

2022-utgaven av World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er et sammenhengende argument for raskere energiomstilling og kutt i klimagassutslippene. I denne utgaven av Klimalederen har vi samlet noen de viktigste grafene.

Equinor finregner nå på Wisting i lys av moderate endringer i oljeskatten. Men det skal også gjøres noen politiske regnestykker. Kostbar oljeutvinning med lang tidshorisont er et veddemål mot klimapolitikken.

Investeringene i fornybar energi øker – men ikke på langt nær nok til å holde tritt med Paris-avtalens mål. Det er dystre beskjeder i en rekke rapporter som kommer nå før høstens klimatoppmøte i Egypt.

Er Equinors planer om å bygge ut Wisting-feltet forenlig med Norges klimamål og verdens behov for å fase ut fossil energi fort? Se opptak av frokostmøte her.

EU-kommisjonen kommer ikke til å foreslå et tak på gassprisen. Derimot foreslår den at olje, gass og kullindustri skal ilegges en egen «solidaritetsavgift.»

Hvor langt er EU-landene villige til å gå for å kutte gassforbruket? Det er spørsmålet som EUs energiministre skal ta stilling til på ekstraordinært krisemøte tirsdag 26. juli.

Trusselen om full stans i gassleveransene fra Russland får EU-kommisjonen til å åpne for drastiske tiltak for å erstatte russisk gass. Men det vil bety økte utslipp, viser utkast til kriseplan.

Olje- og energiminister Terje Aasland er ikke begeistret for EU-kommisjonens forslag om hastebehandling av vindkraftkonsesjoner. Men han innrømmer at man i Norge kan effektivisere behandlingen.

Det trengs svært rask opptrapping i investeringer som tar ned etterspørselen etter olje og gass. Uten dette vil verden styre mot både energikrise og klimakrise – med økende risiko for uro og konflikter som resultat.

EU-landene vil ikke tillate Russland å eksportere olje på skip til Europa. Men unntar inntil videre olje som fraktes i rør direkte til enkelte EU-land.

Pristak på gass, felles innkjøp og en mer samordnet kriseplan over landegrensene. Det er de kortsiktige tiltakene som EU-kommisjonen peker på dersom Russland stanser gass-eksporten.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

EU-kommisjonen vil gi medlemslandene muligheten til å innføre makspris på gass, dersom Russland skrur igjen kranene. Det fremgår av et utkast til krisereguleringer som Kommisjonen legger frem 18. mai.

Europaparlamentet og medlemslandene skal snart starte forhandlinger som avgjør skjebnen til strømstøtte i milliardklassen til norsk industri.

EU-kommisjonen foreslår å fase ut russisk olje i Europa, men i Asia tar de i mot russisk olje med åpne armer.

EU-landene sliter med å beholde enigheten om sanksjoner mot Russland. Nå kommer den sjette sanksjonspakken.

Russlands stans i gasseksport til Polen og Bulgaria øker sjansene for at EU samler seg om en oljeboikott.

Det er ventet at EU-kommisjonen alt neste uke legger frem forslag om å stanse import av olje fra Russland. I tillegg vurderer Kommisjonen å foreslå at EU skal ha 45 prosent fornybar energi i 2030, mot 40 prosent i de nåværende planene.

I en uttalelse krever 11 medlemsland at EU viderefører samholdet og besluttsomheten fra Russland-sanksjonene til klimapolitikken. Dette for raskest mulig å gjøre seg uavhengig av russisk gass.

Paris-målene er foreløpig utenfor rekkevidde. Selv om klimapolitikk virker, selv om vi har teknologien og ressursene som kreves. Det er politikken det står på, heter det i den tredje delrapporten fra FNs klimapanel.

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

Dagens EU-toppmøte blir preget av en tøff debatt om å gripe inn i gass- og strømmarkedet for å dempe de høye prisene. EU-kommisjonen slår fast i en melding at noen enkle løsninger ikke finnes.

Tyskland bremser, mens blant andre Sverige, Polen og de baltiske landene presser på for at EU skal stanse import av olje og gass fra Russland.

Klimakrisen og krigen i Ukraina setter energisikkerhet og klimaomstilling øverst på dagordenen. Kan og bør Norge hjelpe EU med mer gass, og hvordan skal vi klare å avrunde oljealderen med stil?

Ukraina-krigen gjør at Norge nå tjener ekstremt mye mer penger på salg av olje og gass enn noen hadde sett for seg. Det gir et ekstra ansvar. Hvordan kan vi bidra mer i Europa og ellers i verden?

Flere russiske storbanker kastes ut av betalingsformidlingssystemet Swift. Dette kan indirekte gjøre det vanskeligere for Russland å få betalt for sin olje- og gasseksport.

Equinor har de siste årene utvidet virksomheten i Russland. Nye sanksjoner kan ramme vestlige energiselskaper i landet hardt.

Vi trenger en modell som kan «kickstarte» utbyggingen av havvind. Oljeselskapene bør dekke ekstrakostnaden, skriver artikkelforfatterne.

Støre/Vedum-regjeringens klimamål – 55 prosent kutt innenlands i 2030 – er i spill. Den politiske støtten til elektrifisering av oljeplattformer ser ut til å falle, nærmest uke for uke.

Sterk økonomisk vekst og fullt trykk på kullkraftverk i Kina og India sørget for at de globale utslippene spratt tilbake igjen i 2021 og nærmet seg nivået fra før koronaen.

Elektrifisering av sokkelen må til, men kan bidra til kraftunderskudd som fortrenger grønn industri. En mye raskere utbygging av havvind er trolig eneste løsning på floken, skriver Stig Schjølset og Jon Evang i Zero.

Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.

I et forslag som ble lekket i nyttårshelgen, går EU-kommisjonen inn for at gass og atomkraft skal merkes som bærekraftig, men på visse vilkår.

EU skal ikke lenger finansiere olje- og gassprosjekter. Investeringene i grenseoverskridende prosjekter av felles viktighet, skal være grønne.