Les også om UK som planlegger eget kvotesystem etter Brexit, om Kinas krav om økning i andelen elbiler fra bilprodusenter på kinesisk jord, at britene vurderer å halvere antall sau og storfe og om dødsbrannene i California fra et klimaperspektiv.
Canadas statsminister Justin Trudeau ber velgerne stemme for CO2-skatt, Exxon saksøkes for klimasvindel og sol er billigere enn kullkraft i Indiana, USA. Men brexit betyr svakere europeisk klimapolitikk og kanskje mer kull i Storbritannia.
Tord Hustveit har gjort grundig arbeid. Boken hans, «Europa uten gass», er ingen murstein, men den er spekka med fakta. Sjølv om ein tar høgde for at det er vanskeleg å spå om framtida, er det all grunn til å ta Hustveits analysar på alvor.
Både plastindustrien og petroleumsindustrien investerer stort for å øke verdens forbruk av plast basert på fossil olje og gass. Men skal vi nå målene i Paris-avtalen, må utslippene fra hele plastens verdikjede reduseres – ikke økes.
Klarer vi å få bukt med plast som et avfallsproblem, kan dette også bidra til kutt i klimagassutslippene. Plast og klima henger sammen. Utslipp fra plastens verdikjede er tema for en ny rapport fra Norsk klimastiftelse.
– Klimagassutslippene fra plastens verdikjede er like høye som utslippene fra all verdens luftfart. Med treffsikre politiske virkemidler er det fullt mulig å kutte utslippene fra plast betraktelig, sier teknologiansvarlig i ZERO, sivilingeniør Marius Gjerset.
Med planene for Hywind Tampen kan Equinor ta nok et steg mot konkurransedyktig flytende havvind, men det gjenstår å se om prosjektet lar seg realisere i Norge.
Det er gode nyheiter at Equinor ønsker å forsyne deler av felta Gullfaks og Snorre med kraft frå flytande havvindturbinar. Men det er ikkje opplagt at staten bør være så raus som Equinor ber om.
Råolje er utgangspunkt for mange stoffer vi bruker på mange områder, i alt fra plast til legemidler. Men trenger vi å pumpe opp olje for å få disse produktene? Ikke nødvendigvis, forklarer professor Tanja Barth.
Hvordan blir plast et klimaproblem, og hva kan vi gjøre med det? Plastforsker Cecilia Askham forklarer.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fra Norsk olje og gass er blitt oljebransjens komiske Ali.
Bør Norge begrense sin oljeutvinning for å motvirke global oppvarming? Hvilke politiske virkemidler bør i så fall brukes? Om Norge ønsker å bidra mer til å begrense oppvarmingen enn internasjonale avtaler forplikter oss til, kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på. De mest nærliggende virkemidlene vil da være begrenset lisenstildeling og/eller en avgift per utvunnet enhet.
Equinor vil delta aktivt i energiomstillingen og være en del av løsningen. Men i styret dominerer folk med oljebakgrunn, og de to nyvalgte medlemmene kommer også fra oljebransjen.
Ifølge Equinors Energy Perspectives ser det svart ut for togradersmålet. Et opplagt spørsmål følger: Hva kan selskapet gjøre for å øke sjansen for at vi likevel lykkes med å nå det?
Det er behov for en fundamental omlegging av Statens pensjonsfond utland. Investeringer bør vris fra fossilbasert og ikke-bærekraftig over til fornybart og bærekraftig. Regjeringen bør gå inn for Norges Banks forslag om at olje- og gass-sektoren tas ut av referanseindeksen for aksjer.
Spanske Repsol legger ny strategi med mindre plass til olje og gass. Les også om at britene kan klare seg uten gass når kullet er borte i 2025, at Toryenes vedtak hindrer fonybare investeringer, at klimastrevet kan gi 24 millioner nye jobber globalt og at BMW-eiere i California snart kan prøve ut trådløs lading.
Kull har ingen fremtid, investorer er i ferd med å ta poenget og avkarboniseringen har fått opp farten. Miljøkjendis Christiana Figueres er optimist, men har også en streng beskjed til olje-Norge.
CCS er et akronym som står for «Carbon Capture and Storage» som direkte oversatt til norsk blir karbonfangst og -lagring. Det er et tema mange har en mening om både teknologisk og politisk. Men hva innebærer det egentlig? Øystein Jonassen fra NTNU forklarer.
Det er riktig å bygge et lager for CO2 i Nordsjøen. Det er trolig fornuftig å bruke penger også på minst et av fangstprosjektene som er underveis i Norge. Men tallene på arbeidsplasser og inntekter som presenteres i Sintefs nye CCS-rapport må tas med en stor klype salt.
Når energiforbruket og klimagassutsleppa aukar, er det liten trøyst å hente i bratt fallande kostnadskurver for solceller og batteriteknologi. Klimapolitikk framover må handle om fart.