Norske klimamål mot 2030: Det gjøres nå viktige retningsvalg innen landbruk, karbonfangst, samferdsel og arealbruk. Pilen peker på statsminister Jonas Gahr Støre og hans ansvar for å utøve et tydelig lederskap.

Det blir ytterst krevende å nå målet om å kutte transportutslippene med 55 prosent til 2030. Politikerne må skjerpe virkemiddelbruken på alle fronter, men har et kort i ermet: Mindre veibygging og annen storstilt anleggsvirksomhet.

Norge har flere klimamål. Den viktigste forskjellen mellom målene handler om hvor store utslippskutt Norge må ta hjemme.

Nye klimamål: Norge har presentert nye og skjerpede løfter om klimakutt. Forsterket samarbeid med EU vil gjøre en ytterst krevende jobb vesentlig enklere.

Vi etterlyser større klarhet fra regjeringen om hva Norges nye klimaforpliktelse innebærer, og en troverdig plan for hvordan den skal gjennomføres. Utydeligheten er påfallende, skriver Anniken Hauglie fra NHO.

Endelige utslippstall fra SSB bekrefter at utslippene gikk svakt ned fra 2020 til 2021. Nedgangen var på 334 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Skal Støre-regjeringen nå sitt omstillingsmål, må utslippene i gjennomsnitt kuttes med nesten 2,9 millioner tonn hvert år.

– Regjeringens klimastatus og -plan skal fungere som styringsverktøy mot målet om å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030, sier klima- og miljøminister, Espen Barth Eide.

Norge kommer ikke til å holde seg innenfor utslippsbudsjettet avtalen med EU gir oss for 2023. I statsbudsjettet beregnes utslippene til å bli minst 200.000 tonn høyere enn rammen på 23,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Norge bør følge Finland: Still klimakrav til industrien som betingelse for milliardene den får i CO₂-kompensasjon, skriver Anne Marit Post-Melbye i ZERO.

Klimapolitikk bør først og fremst handle om hvordan vi kutter utslipp raskere. Men først må vi faktisk vite hvilket mål vi styrer etter i Norge, skriver fagsjef i Zero Stig Schjølset.

Folk flest har mer tro på at Norge når klimamålene i 2030 enn forskere og journalister. 50 prosent vil at myndighetene innfører langt mer inngripende tiltak mot klimaendringer.

Det er mye som flyter i den norske klima- og energipolitikken for tiden. Er Hurdalsplattformens mål noe mer enn en viljeserklæring som politikerne før eller senere vil se bort fra? Les også om gjenvalget av Emmanuel Macron som fransk president og en ny rapport fra McKinsey som spår snarlig «peak demand» for olje.

Ap og Sp vil ta alle klimakutt innenlands. Å si fra seg fleksibiliteten i EU-avtalen er radikalt og kan innebære høye kostnader, mindre langsiktighet og stor risiko, skriver SSB-forskerne Brita Bye og Taran Fæhn.

Støre/Vedum-regjeringens klimamål – 55 prosent kutt innenlands i 2030 – er i spill. Den politiske støtten til elektrifisering av oljeplattformer ser ut til å falle, nærmest uke for uke.

Elektrifisering av sokkelen må til, men kan bidra til kraftunderskudd som fortrenger grønn industri. En mye raskere utbygging av havvind er trolig eneste løsning på floken, skriver Stig Schjølset og Jon Evang i Zero.

For at verden ikke skal krysse den kritiske togradersgrensen for global oppvarming, må land som Norge kutte i tråd med FNs klimapanels bane for 1,5 gradersmålet. Det holder ikke å gjøre noe som bare ligner på det, skriver Thomas Cottis.

Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.

Om Støre-regjeringens klimamål for 2030 er godt eller dårlig, avhenger av om det følges opp med konkret politikk som gjør at det kan innfris, skriver Stig Schjølset fra Zero i et svarinnlegg til Mathias Fischer.

Ap/Sp-regjeringens nye klimamål er posering som gir verken klimakutt eller omstilling, skriver tidligere statssekretær Mathias Fischer.