– Skal vi ta klimamålene på alvor må vi bygge ut 13,3 TWh vannkraft, 13,3 TWh solkraft og 13,3 TWh vindkraft innen 2030, sier fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.

Tilknytning til kraftnettet er blitt en knapp ressurs. Dagens kø-system for tilkobling til kraftnettet bør erstattes med prising i et marked, skriver Mats Kirkebirkeland.

I dag må mange sjømatbedrifter stoppe nyinvesteringer og nødvendige klimatiltak. Årsak: Mangel på nett-tilknytning og fornybar energi lokalt, skriver fagsjef Øyvind Hilmarsen.

Ved hjelp av ny teknologi tilbyr gründerne bak Birdsview en effektiv «helsesjekk» av kritisk infrastruktur. Målet er å gi infrastruktureiere presis informasjon om det reelle behovet for utskifting og fornying.

Det norske kraftsystemet er designet for utveksling. Dermed blir også kraftprisen i Norge en funksjon av prisen i utlandet, sier leder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad.

Målet om 30 GW havvind til 2040 bringer Norge opp på omtrent samme nivå som andre europeiske land, men det gjenstår å utvikle modeller for støtte og finansiering som gjør at vindkraftanleggene faktisk blir bygd.

Det er en lang prosess frem mot havvindparker i Nordsjøen. Kanskje må vi vente helt til 2032 før møllene begynner å snurre, men bransjen mener noe tid kan knipes inn.

Med mer sol og vind i energimiksen går strømproduksjon og strømpris opp og ned. Batterier kan jevne ut toppene, og det begynner å dukke opp stadig flere batteriprosjekter i søknadene til NVE, forteller overingeniør Jarand Hole.

Batterier som kobles til el-nettet kan gi mer stabil spenning i nettet, løse praktiske problemer og spare nettselskaper og enkelte strømkunder for store summer. SINTEF-forsker Kjersti Berg forklarer.

Havvindparken i Sørlige Nordsjø II bør kobles til både Norge og et annet Nordsjø-land innen 2030, mener Statnett, som alt er i gang med planleggingen. Kabelen vil også brukes til vanlig eksport og import av strøm.

Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Men mye er usikkert i prognosen, og noe er holdt helt utenfor. Jarand Hole i NVE forklarer.

Siden 2018 har Statnett samlet mottatt henvendelser om å koble 14 300 MW nytt forbruk til kraftnettet, viser ferske tall.

Frosne vindturbiner fikk først skylden, men den virkelige synderen i kuldebølgen i Texas er fossil energi. Les også om hydrogen som tar av, Norges stempel som klimahykler og mulig kullboom i India.

Et felles Nordnett vil kunne spille en avgjørende rolle i effektivisering, digitalisering, klimakutt og grønn industribygging. Vi er sterkere sammen i Norden og kan være gamechangeren i den grønne omstillingen.

Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.

I norsk offentlegheit vert EUs tredje energipakke sterkt kritisert. Det vert påstått at lovpakka vil resultere i høgare straumprisar i Noreg, og at kontrollen med norske kraftressursar vert overlate til EU. Stemmer det?

Se presentasjonene fra #Klimafrokost om kraftmarkedet, digitalisering og kunstig intelligens. Hovedinnleder: Jørgen Kildahl, NCE Smart Energy Markets.

Høye avgifter kan lede til at forbrukere kobler seg av strømnettet.

EnergiNorge ser i sitt veikart for grønn vekst helt bort fra solkraft og glemmer å nevne at Norge også er i en særstilling når det gjelder solenergi.

Forskere i USA og Canada har de siste ukene sikkerhetskopiert sentrale klimadata i frykt for hva Trump vil gjøre med klimaforskningen. Andre saker: Rekordvarmt 2016, Kinas nye lederrolle, ti spådommer om det grønne skiftet i 2017.

Statkraft og øvrig kraftbransje er tilsynelatende mot alle ordninger som får kraftprisen ned og sikrer mer fornybar utbygging – og tilhengere av alt som får kraftprisen opp, uansett kostnad og grenseløs subsidiering.

Unesco-rapport om klimaendringer og verdensarvstedene, Chiles sol-kork, New York i klimaledelsen, EU rører på seg – og hvordan lokalt produsert strøm kan brukes lokalt.

Økt overføringskapasitet med Norge nøkkel til planlagt avkarbonisering av Storbritannias strømsektor, ifølge den regjeringsoppnevnte National Infrastructure Commission.

Betingelsene for lokal, desentralisert energiproduksjon blir stadig bedre. Det er en god nyhet for kraftsystemet – samtidig trues de etablerte kraftselskapenes forretningsmodell.

Et husholdningsbatteri duger til mer enn å lagre solcellestrøm. Hvor lønnsomt blir batteriet når det brukes til andre tjenester?

Privat kapital kan bidra til å etablere infrastruktur som støtter det grønne skiftet. Vi trenger politiske rammevilkår som gjør at institusjonelle investorer kan delta og som sikrer akseptabel risiko.

Med stadig mer sol- og vindkraft i Europa må mer energi lagres og nettet stabiliseres. Storskala batteriparker er løsningen, mener tyske Younicos.

IT-bransjens innovasjonsvilje er i ferd med å innhente alle som arbeider med bygninger, energi og strømnett.

Tilgangen til nett står i veien for utbygging av flere småkraftverk. Det trengs resolutte grep om vi skal klare å nå vår andel av de norsk-svenske elsertifikatmålene.

Norge må posisjonere seg strategisk for en situasjon der EU bruker mindre gass og mer fornybar energi. Det innebærer å bygge flere utenlandskabler for utveksling av kraft, mener Det Norske Veritas.

Debatten om elektrifisering: Replikk til Hans Erik Horn.

Elektrifisering betyr at husholdningene og næringslivet på land subsidierer oljeindustrien med mange milliarder årlig. Mens nasjonale CO₂-utslipp vil reduseres, økes globale CO₂-utslipp enda mer.

Ja. Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for at gassressursene våre også tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling, samferdsel og nyskapning.

Nei. Norge kan ikke bli Europas grønne batteri, og flere kabler kan svekke forsyningssikkerheten.

Ja. Framtidens utslippsfrie kraftsystem er avhengig av økt utveksling. I 2030 vil Norges energiressurser være grønn garantist for det fornybare Europa.

De yngre legger mye mer vekt enn de eldre på at flere kraftlinjer kan bidra til å begrense klimaendringene.

Norske nettselskaper har planer om å investere 130 milliarder kroner på alle nettnivåer det neste tiåret.

For å nå de mest sentrale energi- og klimapolitiske målene i Norge er det avgjørende å bygge ut strømnettet. Strøm er bra og nett vil vi ha, men hvem tar regningen?

EU satser på fornybar energi, og har satt seg et mål om 20 prosent fornybart energiforbruk i 2020. For strømforsyningen innebærer en slik satsing nye utfordringer.

Når myndighet flyttes fra det nasjonale til det europeiske nivået er det ikke nødvendigvis EU som får makta. «Mot normalt» får Norge større innflytelse på ny EU-lovgivning for kraftsektoren.