Her er årets klimabøker
Energi og Klimas redaksjon har sett på de fleste av årets klimabøker. Det er mye å velge mellom.

Energi og Klimas redaksjon har sett på de fleste av årets klimabøker. Det er mye å velge mellom.
Vindturbinene på Stadlandet vil, hvis de bygges, bli ruvende monumenter over sveiseblindhet i politikk og forvaltning.
Jeg vil gjerne at flere tilhengere av vindenergi stiller seg dette kontrollspørsmålet, før det er for sent.
Vi må ha mye høyere ambisjoner om å ta vare på norsk natur i det grønne skiftet, og ikke bygge den ned med vindkraftindustri. Kraftselskaper og utbyggere bør lete etter områder som ikke berører friluftsinteresser og urørt natur.
Norge var nylig med på å blokkere viktig marint vern i Antarktis. Da hjelper det lite at myndighetene sier at de støtter slikt vern.
I debatten om vern i Antarktis er Greenpeace inkonsekvente, uetterrettelige og konspiratoriske. Det er uforståelig hva organisasjonen forventer å oppnå med denne oppførselen.
Ved siden av kutt i bruken av fossil energi er endringer i matsystemet det viktigste vi kan gjøre for klima. Og akkurat som når det gjelder fossil energi, må etterspørselen etter varene som driver klimaendringene ned.
I sin modige og ambisiøse bok «Jakten på den grønne lykken» vil Bjørn Stærk treffe leseren gjennom en personlig beretning, samtidig som han har systemendring i sikte.
Hvorfor bygge ut vindkraft, når den norske krafta allerede er fornybar? Hvilken rolle spiller EU for norsk vindkraft? Hva er ulempene og hva er fordelene med vindkraft i Norge? Opptak av debattmøte fra Arendal med vindbransjen, miljøvernere, forskere og politikere.
Prosessen med å peke ut fremtidens vindkraftområder i Norge er i full sving. NVEs foreløpige kart deler opp landet i «nei», «trolig nei» og «kanskje».
Vindmøllene er i ferd med å få sitt gjennombrudd i Norge. Men det er ikke sikkert taktskiftet representerer en ny normaltilstand.
Veien til nye trær medfører CO2-utslipp, dette må med i regnestykkene når vi vurderer karbonlagring i jord og skog som klimatiltak, mener forsker Anne Bjune.
Bresmeltingen fortsetter, meldte NTB den 26. november. De norske breene er trolig mindre enn på mange hundre år. Gråfjellsbreen ved Folgefonna har trukket seg hele 117 meter tilbake. Men er det så ‘fali’ da?
Aktiv bruk av skogen for å binde karbon i produkter som erstatter fossilt materiale, er bedre enn å verne skog for å lage et karbonlager.
Kan klimaendringene lønne seg for Norge? Eller hvordan skrive ei grundig, saklig og tam bok om klimaendringer her på berget.