Den ferske globale naturavtalen setter oss på en ny kurs: Det vil bli obligatorisk for bedrifter å måtte rapportere på hva virksomheten deres betyr for naturen, skriver Anne Karin Sæther og Benedicte Bjerknes.

Det ble en avtale. Men noen mål ble filt ned etter forhandlinger. Professor Vigdis Vandvik fra FNs naturpanel oppsummerer COP 15 i Montreal.

Klimakrisen krever handling. Men den henger nøye sammen med en naturkrise som vi først nylig har forstått rekkevidden av, og som setter klare grenser for hva vi kan gjøre for å fikse klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.

Når forvaltningsplanen for Barentshavet skal behandles i 2024 vil Norsk Polarinstitutt anbefale at iskanten flyttes sørover. – Iskanten, eller iskantsonen som det i realiteten er, er Norges lille regnskog, sier assisterende direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ellen Øseth.

I et utkast til nytt direktiv åpnes det for at EU-landene skal øremerke områder som egner seg for fornybar energi. Konsesjonene skal så hurtigbehandles.

PODKAST: Visesanger og miljøforkjemper Pål Moddi Knutsen er skremt over hvordan vi har lært oss å gå frem med naturen for å bygge hyttefelt, veier, fiskeoppdrett, vindkraft og industri.

PODKAST: – Vi vil gjerne ha god tilgang på kraft til elektrifisering og til ny industri. Vi vil ha lave kraftpriser. Og i tillegg vil vi helst unngå nye natur-inngrep. Vi kan få to av disse tre ønskene oppfylt, sier NVE-sjefen.

Vi kan ikke løse klimakrisen først og så ordne alt det andre med naturen etterpå, advarer klimaforsker Siri Vatsø Haugum.

Nedbygging av natur kan også være ødeleggende for klima. Samtidig kan mange ødeleggende naturinngrep repareres. – Men det er ingen «quick fix», sier seniorforsker Dagmar Hagen i NINA.

«Reimagine, recreate, restore»: Nå starter FNs tiår for restaurering av økosystemer. Les også om G7-landenes klima-initiativ, arbeidet med karbonmarkeder for næringslivet – og at big oil bruker bare 4 prosent av sine investeringer i år på fornybar energi.

Verdifull natur ble ofret da vindkraft ble bygget på land. For å unngå å gjøre samme tabbe med havvind, må politikerne sørge for at rammeverket oppfyller seks minstekrav, skriver generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Naturvernforbundet i Sverige vil ha massiv utbygging av vindkraft på land. Og: 11 EU-land krever stopp i bruk av EU-midler til blant annet gassrørledninger. Tyskland skjerper klimamålene til netto null i 2045.

Energi og Klimas redaksjon har sett på de fleste av årets klimabøker. Det er mye å velge mellom.

Vindturbinene på Stadlandet vil, hvis de bygges, bli ruvende monumenter over sveiseblindhet i politikk og forvaltning.

Jeg vil gjerne at flere tilhengere av vindenergi stiller seg dette kontrollspørsmålet, før det er for sent.

Vi må ha mye høyere ambisjoner om å ta vare på norsk natur i det grønne skiftet, og ikke bygge den ned med vindkraftindustri. Kraftselskaper og utbyggere bør lete etter områder som ikke berører friluftsinteresser og urørt natur.

Norge var nylig med på å blokkere viktig marint vern i Antarktis. Da hjelper det lite at myndighetene sier at de støtter slikt vern.

I debatten om vern i Antarktis er Greenpeace inkonsekvente, uetterrettelige og konspiratoriske. Det er uforståelig hva organisasjonen forventer å oppnå med denne oppførselen.

Ved siden av kutt i bruken av fossil energi er endringer i matsystemet det viktigste vi kan gjøre for klima. Og akkurat som når det gjelder fossil energi, må etterspørselen etter varene som driver klimaendringene ned.