Alvorlige krisetegn: Tørke rammer kornavlingene i viktige land – på toppen av Ukraina-krigen. Les ellers om Spania og Portugal som innfører makspris på gass. Også om Fords nye elektriske monster-truck – kanskje noe for Trygve Slagsvold Vedum?

Det er knusktørt på Østlandet, tomme vannmagasiner, lite grunnvann. Samtidig slår effektene av Ukraina-krigen inn i energi- og matmarkedene – med klimaendringer som en forsterker. Det kan bli krevende tider.

Langvarig hetebølge i Sør-Asia har dystre følger for folkehelse, matproduksjon og økonomi – men bør ikke overraske lesere av FNs klimarapporter. Også om Kinas giga-planer for sol og vind og CO₂-skatt på skipsfart.

Raskere overgang til fornybar energi blir helt sikkert en av Ukraina-krigens effekter. Mer vekt på matsikkerhet fremmer overgangen til et mer klimariktig matsystem. Som respons på krigen bør vi også spare energi – for eksempel ved å si at 90 km/t på motorveiene er nok.

Ukraina-krigen gjør behovet for et bærekraftig matsystem mer akutt. Les også: Storbritannia vil satse stort på kjernekraft og havvind. Forskning sier at rike land må slutte å produsere olje og gass innen 2034.

Ukraina-krigen setter den globale matsikkerheten i fare. Det må få konsekvenser for hvordan vi tenker om mat og landbruk her i landet – også fordi klimaendringene kommer nærmere.

EU har lansert en serie reformer for å gjøre unionens landbruk mer klimavennlig. Nå kan deler av strategien «fra jord til bord» bli satt på vent på grunn av krigen i Ukraina.

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.

Russland angrep på Ukraina vil få stor betydning for klima- og energifeltet – både i Europa, Norge og ellers i verden. Energiprisene går opp. EU må ut av Putins klør. Det globale klimastrevet vil også bli påvirket. Klarer verden å ha flere tanker i hodet samtidig?

PODKAST: – De som allerede er hardest rammet av kriser rammes også hardest av økte matvarepriser. På kort sikt må verdenssamfunnet reagere umiddelbart med bistand. På lengre sikt må vi skaffe mer mat til en voksende befolkning, samtidig som vi reduserer utslippene, sier konsernsjef i Yara, Svein Tore Holsether.

Podkast: Åslaug Haga om matsikkerhet, landbruksutvikling, klimatilpasning og litt om sin nye vindkraft-jobb.

I 2020 snakket vi med norske forskere om alt fra dystre fremtidsutsikter til spennende klimateknologi. Se oversikten over fjorårets mest leste ekspertintervjuer – og et utvalg av våre personlige favoritter.

Å håndtere en økende klimarisiko må innebære vern av matjorda, også her i Asker og Bærum. Vi kan ikke satse på at andre land skal redde oss når verdens matfat trues av mer tørke, regn og flom.

Globaliseringen gjør at vi alle blir rammet av pandemien. Det samme vil vi oppleve ved store matkriser, mener nylig pensjonert forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Jan Ivar Botnan.

I klimaendringenes tid er det ikke ansvarlig å sette sin lit til at andre land skal redde oss når tørke og flom påvirker avling og innhøsting. Å håndtere klimarisiko innebærer vern av matjorda, også i Rogaland.

Hvordan kan vi produsere nok, sunn mat til alle på jorda – uten at matsystemet vårt bidrar til klimaproblemet?

Hvorfor øker kjøttforbruket når vi får mer velstand? Hva kan vi gjøre med det før problemet blir for stort? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om kjøttforbruket vårt?

Etter at EAT-Lancet-rapporten kom forrige uke, har diskusjonen om mat og klima blusset opp igjen. Kan vi nå klimamålene uten å røre landbruket? Og hva skjer med maten vår når kloden blir enda varmere?

– Klima er ikke blant de viktigste konfliktdriverne. Men at befolkningen i konfliktområder er mer sårbare for konsekvensene av klimaendringer, er helt uomtvistelig, sier konfliktforsker Halvard Buhaug i PRIO.