Norske klimamål mot 2030: Det gjøres nå viktige retningsvalg innen landbruk, karbonfangst, samferdsel og arealbruk. Pilen peker på statsminister Jonas Gahr Støre og hans ansvar for å utøve et tydelig lederskap.

Og hva bør vi egentlig sikte til når vi snakker om bærekraft i norsk matproduksjon? Vi spør Arne Bardalen.

Både klimaendringer og klimapolitikk påvirker landbruket og maten vi spiser. Å ta godt vare på ressurser blir enda viktigere i klimaendringenes tid.

Studie avdekker gigantiske utslipp fra svinn når hele matsystemet granskes. Også om Sunaks grønne løfter, EUs jakt på råmaterialer, treplanting mot sandstormer og – litt – klimafinans til utviklingsland.

Metanutslipp fra landbruket – først og fremst knyttet til kjøtt- og melkeproduksjon – kan alene gi 0,7 graders «ekstra» oppvarming i 2100. Les også om at britene bruker mindre kull nå enn noen gang siden 1757.

Dette kan skape problemer for Norges klimamål.

New Zealand vil at bønder skal betale for klimagassutslipp. Også om: Klimaendringer, katastrofer og infrastruktur, luftfartens kuttplan og kinesisk trussel mot oljeetterspørselen.

2022 blir et rekordår for olje og gass. Nye planer for utbygging – PUDer – kommer på rekke og rad, mens vi trenger en POD – en Plan for Omstilling og Dekarbonisering. Les også om hvordan Ukraina-krigen og klimaendringene truer matsikkerheten.

Tørkeforhold som på Østlandet nå, kan bli vanligere i fremtiden. Det betyr at vi bør tenke annerledes om måten vi bruker og forvalter vannressursene våre på, sier hydrologiprofessor Lena Merete Tallaksen.

Tørke som den vi ser nå på Sør- og Østlandet, kan vi se mer av i årene som kommer, advarer Hege Hisdal i NVE.

Ukraina-krigen gjør behovet for et bærekraftig matsystem mer akutt. Les også: Storbritannia vil satse stort på kjernekraft og havvind. Forskning sier at rike land må slutte å produsere olje og gass innen 2034.

Ukraina-krigen setter den globale matsikkerheten i fare. Det må få konsekvenser for hvordan vi tenker om mat og landbruk her i landet – også fordi klimaendringene kommer nærmere.

EU har lansert en serie reformer for å gjøre unionens landbruk mer klimavennlig. Nå kan deler av strategien «fra jord til bord» bli satt på vent på grunn av krigen i Ukraina.

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.

Landbruket er sektoren som slipper ut mest klimagasser i Danmark. Det uavhengige Klimarådet går inn for at landbruket ilegges en avgift på utslipp – og at danskenes kosthold legges om.

Det er større motstand mot å redusere kjøtt- og meieriproduksjon blant folkevalgte enn blant folket.

Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.

Etter lange forhandlingar har ein politisk storkoalisjon blitt einig om ein klimaplan for dansk landbruk. Les også: Klimaendringane utslettar korallrev og hedgefond støvsuger marknaden for oljeaksjar.

Det blir spennende å se hvilke grep de rødgrønne gjør med landbrukspolitikken og alt som omkranser den. Det er mye viktig som ikke har å gjøre med ulv.