The Guardian navngir selskapene som må ta skylden for mye av klimakrisen. Og: Den svenske regjeringen sier nei til fossilgass i Gøteborg, Shell vil kjøpe klimakvoter til drivstoffkundene, Tyskland med store hydrogenplaner og japanske kullinvesteringer for 71 mrd. dollar kan bli verdiløse.
Tyske RWE vil bli karbonnøytrale i 2040, samtidig som de planlegger utvidelse av kullgruve. Les også om styrket dansk klimalov, nye EU-regler for bærekraftige husholdningsapparater, mangroveskogen i Australia og det britiske teateret som dropper BP.
Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO2-prisen kan holde seg høy lenge.
Kolkraft i Europa møter sterk motstand om dagen. Denne veka vart det kjent at ein domstol i Polen set ein stoppar for Eneas planar om å investere i det som skulle bli Polens siste kolkraftverk. Domstolen meiner kolkraft er dårleg butikk og ikkje i aksjonæranes interesse.
Mens kineserne bygger vind og sol hjemme, så dytter de kullkraft på afrikanske og asiatiske land. Ellers om regnskogødeleggelse og Greta Thunberg.
Global kraftproduksjon fordelt på energityper.
På vei mot nullutslipp: Tyskland skal stenge alle kullkraftverk innen 2038. Her er hovedpunktene i kullkommisjonens forslag.
Kart: Kraftproduksjon og CO2-utslipp.
AOC – Alexandria Ocasio-Cortez – er et politisk supertalent som i sine første uker som kongressmedlem har satt klima på dagsordenen gjennom forslaget om en Green New Deal. Ellers blant annet en flott reportasje med trist innhold fra New York Times: Isbreene i Sveits smelter bort.
Kraftselskap søker konkursbeskyttelse, investorer presser for klimahandling og kullet skal utfases i Tyskland. Les også om den ferske IEA-rapporten som fremhever togets potensiale og folkestøtte for ny klimalov i Danmark.
Fossil og fornybar energi telles ofte på hver sin måte i statistikken. Det gjør at overgangen til fornybar energi fremstår som enda mer krevende enn den vil være i virkeligheten.
Eksperter oppsummerer og dissekerer klimaavtalen fra Katowice. Øvrige saker: Utslippskutt for biler i EU og transport i USA, nesten-stopp for europeiske kullsubsidier og hva et varmere klima betyr for Galápagosøyene.
Det er egentlig helt sykt at vi bruker oljepenger på å investere i kull. Vi må feie for egen dør – ved å trekke det norske oljefondet ut av kull, snarest.
Avskoging, nye kullkraftverk, økt fossil transport – Indonesia styrer mot klimakatastrofe.
EU tar opp kampen mot asiatisk batteridominans, og vil finansiere fabrikker og forskning. Les også om grønne partier i fremgang, nye klimakrav i britisk finanssektor, ulønnsom kullkraft i Kina og hvordan klimaendringene kan gjøre øl dobbelt så dyrt.
Hvorfor bygger Kina en haug kullkraftverk de ikke trenger? Det kan Jan Ivar Korsbakken fra CICERO svare på.
Debatten har den siste tiden rast om hva som vil skje med kraftprisen i Norge hvis vi tilslutter oss ACER. Motstanderne frykter høyere kraftpriser. Burde de i stedet se fram til lavere priser? Uansett vil tilknytningen til ACER ha liten påvirkning på prisutviklingen – andre forhold betyr mye mer.
Nok et klimasøksmål skal for retten i USA – og saksøkeren, New York, trekker seg samtidig ut av fossile investeringsposter. Les også om offshore-vind i medvind, gasskraft i motvind, et par foruroligende forskningsrapporter om havet og elbil-nyheter fra CES i Las Vegas.
Verdensbanken stanser finansiering av oppstrøms olje og gass, men også andre store finansinitiativ preget Paris-toppmøtet. Les også om kulltrøbbel i Kina og EU, varmere vann i Arktis og kjøttskatt.
Storbritannia bør lagre CO2’en sjølv, konkluderer ein fersk studie som har vurdert kost/nytte ved ulike CCS-strategiar. Les også: Solenergi dominerer ny kraftutbygging, og General Motors lovar 20 nye elbilar på fem år.
