
Fem på fredag: Kina åpnet mer kullkraft i fjor enn alle land i verden stengte ned
Les også om: Svensk solrekord, «import» av avskoging, britenes grønneste dag noensinne og krangel om dansk energiøy.
Les også om: Svensk solrekord, «import» av avskoging, britenes grønneste dag noensinne og krangel om dansk energiøy.
Verdas CO2-utslepp er alt tilbake til nivået før korona. Det må Kina ta mykje av skulda for. Les også: Vi kastar nesten ein milliard tonn mat per år. Den britiske sentralbanken får klimamandat.
Global kraftproduksjon fordelt på energityper.
Kart: Kraftproduksjon og CO2-utslipp.
For mye kullkraft og svak klimainnsats får følger for kinesisk energibyrå. Også om: Aktiv bytransport, et dansk nordsjøeventyr, flytende sol og motebransjens skjulte avhengighet.
Kombinasjonen av vann- og solkraft har potensial internasjonalt. Staten kan sørge for betydelige utslippskutt med nytt utviklingsfond for grønn energi.
Kull dekker over halvparten av Kinas energibehov og flere kullkraftverk er under bygging. Kan kullveksten ta en u-sving? Les også: Oljehandelsselskaper pløyer milliarder inn i fornybar energi og Maersk og Ørsted vil teste landstrøm og ladestrøm til havs.
IEA lanserer ny «teknologibibel» og slår fast at vi har dårlig tid. Les også om oljeselskapenes børsfall, egyptiske ambisjoner, pyramider truet av ekstremvær og dårlig nytt for kullbransjen.
Utviklingen i forbruket av kull.
Mens grønne redningspakker står høyt på agendaen, fyrer Tyskland opp et nytt kullkraftverk – til protester. Les også: IEA-sjefen kaller manglende investeringer «dypt urovekkende» og grønn hydrogenfabrikk planlegges i København.
Lavere strømforbruk, mer fornybar energi – og billig gass – gjør at kullkraftens andel i USAs energimiks er lavere enn noen gang. Les også om George Monbiots oppgjør med Michael Moore og at Tesla 3 var mest solgte bilmodell i Storbritannia i april.
Hjulpet av dyre CO2-kvoter og billig gass klarte Tyskland å kutte 54 millioner tonn av sine klimagassutslipp i 2019. Men flere sektorer enn kraft og industri må bidra hvis 2030-målet skal nås.
2019 var første gong sol og vind produserte meir elektrisitet enn kol i Europa. Les også: Ørsted størst på havvind og Pete Buttigieg seier nei til olje i Arktis.
Kullet faller og erstattes med fornybar energi og gass i Europas kraftmarkeder. Høy CO2-pris betyr kraftig reduserte utslipp. Og slik reglene for kvotemarkedet nå er utformet, kan det ikke være tvil om at utslippskuttene i kvotesektoren er reelle.
Selv om Kina åpner et nytt kullkraftverk annenhver uke, faller verdens totale kullkraftproduksjon. Les også: Har vi allerede mistet kontrollen over jordens klima? EU erklærer klimakrise og Indias høyesterett mener folket har rett på ren luft.
Kullet ser ut til å gjøre et politisk comeback i Kinas neste femårsplan. Les også om IEAs nye scenarioer, dansk næringsliv på klimadugnad, fossilfinansiering i EU og Teslas nye fabrikk i Tyskland.
Fire av fem kolkraftverk i EU er ulønsame. Les også: Rapport spår kraftig vekst for grøn hydrogen fram mot 2025. I Danmark kranglar regjering og støtteparti om oljestans i Nordsjøen.
The Guardian navngir selskapene som må ta skylden for mye av klimakrisen. Og: Den svenske regjeringen sier nei til fossilgass i Gøteborg, Shell vil kjøpe klimakvoter til drivstoffkundene, Tyskland med store hydrogenplaner og japanske kullinvesteringer for 71 mrd. dollar kan bli verdiløse.
Tyske RWE vil bli karbonnøytrale i 2040, samtidig som de planlegger utvidelse av kullgruve. Les også om styrket dansk klimalov, nye EU-regler for bærekraftige husholdningsapparater, mangroveskogen i Australia og det britiske teateret som dropper BP.
Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO2-prisen kan holde seg høy lenge.