EU soper verdensmarkedet for flytende nedkjølt gass (LNG) for å dekke opp bortfallet av russisk rørgass. Det øker utslippene av CO₂ i verden.

EU stengte ned 12,8 GW kullkraft i 2021 – Kina startet opp dobbelt så mye. Les også: Sibir brenner mens russiske brannsluknings-styrker er i Ukraina, og forskere mener kjøttkonsumet bør kuttes med 75 prosent.

For første gang på 30 år økte klimagassutslippene fra EUs elektrisitetssektor, skriver energibyrået Acer i en rapport.

Sterk økonomisk vekst og fullt trykk på kullkraftverk i Kina og India sørget for at de globale utslippene spratt tilbake igjen i 2021 og nærmet seg nivået fra før koronaen.

I 2021 installerte Kina mer havvind enn alle andre land har installert samlet de siste fem årene. Men også kull så nye rekorder. Les også om rekord-investeringer i lavkarbon og advarsler mot lange oljeinvesteringer.

Selv om kull har hatt et midlertidig oppsving i Storbritannia og Tyskland i høst som følge av energikrise og høye strømpriser, ligger de langsiktige planene fast. Kullet skal bort som et viktig steg for å nå Paris-målene, skriver Guri Bang og Knut Einar Rosendahl.

Superprofitten kommer fra et sted. Fossil energiproduksjon ble i 2020 sponset med den nette sum av 50 000 milliarder kroner, skriver Anders Waage Nilsen.

Status etter COP26 er at vi ifølge FN styrer mot en oppvarming på 2,4 grader – vel å merke hvis alle landene holder sine løfter. Kloden er på vei mot katastrofal oppvarming, skriver Svein Tveitdal.

Verken politikere eller energiselskaper ønsker å ha noe med atomkraft å gjøre, sier energiekspert Claudia Kemfert. Minst firedobling av utbyggingen av fornybar energi må til for å nå klimamålene i 2030.

Verdens største utslippsland viser noen av kortene sine før klimatoppmøtet, men kan ha mer i bakhånd. Les også om: Hva blir viktig å følge på COP26; de siste utslippsrapportene.

Har Kinas statsminister virkelig talt president Xi Jinping midt imot og åpnet for å peise på med kull og utsette Kinas klimamål? – Nei. Det er en del forvirring her, sukker Kina-ekspert Lauri Myllyvirta.

Blackout i kinesisk energiforsyning kan føre til at landets klimamål justeres ned og utsettes. Og: Populært hurtigtog danker ut fly i Italia. 10 EU-land krever at atomkraft blir stemplet som bærekraftig og grønn i EUs taksonomi.

Uroen i energimarkedene tyder på at det ikke blir noen ryddig og oversiktlig overgang til et samfunn uten klimagassutslipp. Politikken må søke å dempe ustabiliteten som oppstår. Både næringsliv og folk flest fortjener «forutsigbare og stabile rammebetingelser».

Men utslippene vil gå enda mer opp før verdens største utslippsland klarer å snu skuten, tror sjefsanalytiker Yan Qin i Refinitiv.

Over 100 milliarder kroner ekstra til fornybar årlig hvis Kina omdirigerer pengestrømmen. Også om: Australsk gigaeksport av solkraft, bitcoins søppelproblem.

Kina dropper kull og vil støtte utbygging av fornybar energi i u-land, sier president Xi Jinping i FN-tale. Joe Biden lover dobling av USAs støtte til klimatiltak i fattige land, men har mye å ta igjen.

Hvert år frem til 2050 må produksjonen av olje og gass kuttes 3 prosent: Les også: Regningen for klimakrisen kan bli mye høyere enn antatt, ekspertråd foreslår personlig CO₂-budsjett og Siemens Gamesa med resirkulerbare turbinblader.

Temaene i andre utgave av Klimalederen: Godt nytt fra Politbyrået i Beijing, CO₂-prisen til nye høyder i EU – og hvordan kan Norge skaffe nok fornybar energi til ny industri og elektrifisering uten at det bygges mer vindkraft på land?

Les også om: Svensk solrekord, «import» av avskoging, britenes grønneste dag noensinne og krangel om dansk energiøy.

Podkast: Men seniorforsker Gørild Heggelund ved Fridtjof Nansens Institutt tror et tak på kullforbruk kan komme senere i år.

Verdas CO₂-utslepp er alt tilbake til nivået før korona. Det må Kina ta mykje av skulda for. Les også: Vi kastar nesten ein milliard tonn mat per år. Den britiske sentralbanken får klimamandat.

Selv om Kina åpner et nytt kullkraftverk annenhver uke, faller verdens totale kullkraftproduksjon. Les også: Har vi allerede mistet kontrollen over jordens klima? EU erklærer klimakrise og Indias høyesterett mener folket har rett på ren luft.

Paris-målene sprenges i fillebiter hvis alt kullet, oljen og gassen som produsentland planlegger å utvinne, blir brent, viser ny rapport. En del av svaret kan være klimavern av områder med urørte fossile ressurser. I norsk kontekst: Lofoten og Barentshavet nord.

Kullet ser ut til å gjøre et politisk comeback i Kinas neste femårsplan. Les også om IEAs nye scenarioer, dansk næringsliv på klimadugnad, fossilfinansiering i EU og Teslas nye fabrikk i Tyskland.

Fire av fem kolkraftverk i EU er ulønsame. Les også: Rapport spår kraftig vekst for grøn hydrogen fram mot 2025. I Danmark kranglar regjering og støtteparti om oljestans i Nordsjøen.

Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO₂-prisen kan holde seg høy lenge.

Kolkraft i Europa møter sterk motstand om dagen. Denne veka vart det kjent at ein domstol i Polen set ein stoppar for Eneas planar om å investere i det som skulle bli Polens siste kolkraftverk. Domstolen meiner kolkraft er dårleg butikk og ikkje i aksjonæranes interesse.

Mens kineserne bygger vind og sol hjemme, så dytter de kullkraft på afrikanske og asiatiske land. Ellers om regnskogødeleggelse og Greta Thunberg.

På vei mot nullutslipp: Tyskland skal stenge alle kullkraftverk innen 2038. Her er hovedpunktene i kullkommisjonens forslag.

Kraftselskap søker konkursbeskyttelse, investorer presser for klimahandling og kullet skal utfases i Tyskland. Les også om den ferske IEA-rapporten som fremhever togets potensiale og folkestøtte for ny klimalov i Danmark.

For aboriginane, urfolket i Australia, er drøymetid eit viktig omgrep. I det siste har det derimot slettes ikkje vore draumetilstandar i landet «Down Under».

Det er egentlig helt sykt at vi bruker oljepenger på å investere i kull. Vi må feie for egen dør – ved å trekke det norske oljefondet ut av kull, snarest.

Siste dag i klimaforhandlingene i Katowice i Polen er kommet. Nå handler alt om å få gjennom et vedtak. Les også om kullinvesteringer som droppes, om luften i to kinesiske byer, om litt for tidlige årskavalkader og om en stadig mer tvilsom utslippsreform i USA.

Avskoging, nye kullkraftverk, økt fossil transport – Indonesia styrer mot klimakatastrofe.

Den amerikanske politikken til støtte for biodrivstoff har ført til store ødeleggelser av regnskog i Indonesia. Ellers om hydrogen i Storbritannia og klimasøksmål underveis.

Klimakrisen forutsetter endringer i et tempo og i en skala som verden aldri tidligere har sett. Både statsminister Erna Solberg og Equinor-sjef Eldar Sætre vet og forstår dette. Men responsen er for treg og tafatt.

Tord Hustveit har gjort grundig arbeid. Boken hans, «Europa uten gass», er ingen murstein, men den er spekka med fakta. Sjølv om ein tar høgde for at det er vanskeleg å spå om framtida, er det all grunn til å ta Hustveits analysar på alvor.

Norges innspill til EUs langsiktige lavutslippsstrategi etterlater ingen tvil om hva regjeringen mener er den viktigste norske interessen: Å selge gass.

Ny rapport hevdar kolkraftverk med ein samla kapasitet på 670 GW er under bygging eller planlegging rundt om i verda. Neste veke kjem FNs klimapanels spesialrapport om 1,5°C – som oppfølging av Parisavtalen.

Hvorfor bygger Kina en haug kullkraftverk de ikke trenger? Det kan Jan Ivar Korsbakken fra CICERO svare på.

Kina er i ferd med å bygge ut gigantiske volum ny kullkraft og verden er langt unna målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Overkapasitet og fjerning av minstepris på kinesiske solceller vil gi billegare solenergi i EU. Les også: Salet av batterisystem for lagring av solcellestraum er i ferd med å ta av i Tyskland. Ein ny revolusjon?

CO₂-prisen stiger kraftig og økte strømpriser følger med som nissen på lasset. Folk flest får dyrere strøm, mens statens inntekter øker.

Sjølv om Parisavtalens mål vert nådd, risikerer vi å utløyse irreversible prosessar i naturen som kan gi ein global temperaturauke på 4–5 gradar celsius, åtvarar klimaforskarar.

En dommer i California har gitt Exxon, Chevron, Shell og BP medhold i klimasøksmålet fra San Fransisco og Oakland. Ellers om store tap for indisk kullindustri, trist nytt om avskoging – og fotball-extra!

Økonomisk vekst trumfer fortsatt klima i Kina, og sånt blir det økte utslipp av. Ellers: klimabevisste aksjonærer sliper knivene, Canada kjøper omstridt rørledning, EU-kommisjonen snur om palmeolje men vil til gjengjeld forby engangsplast. Og den tyske kullkommisjonen? Startvansker. Igjen.

Det blir dyrare å forureine. Prisen på utsleppskvotar i Europa kjem til å auke mykje i åra framover, meiner Mark Lewis – analytikar i tankesmia Carbon Tracker Initiative i London.

Spanske Repsol legger ny strategi med mindre plass til olje og gass. Les også om at britene kan klare seg uten gass når kullet er borte i 2025, at Toryenes vedtak hindrer fonybare investeringer, at klimastrevet kan gi 24 millioner nye jobber globalt og at BMW-eiere i California snart kan prøve ut trådløs lading.

Kull har ingen fremtid, investorer er i ferd med å ta poenget og avkarboniseringen har fått opp farten. Miljøkjendis Christiana Figueres er optimist, men har også en streng beskjed til olje-Norge.

Kull-landet Polen vil minst i EU. Har EU klart å påvirke Polen mot en grønnere kurs, eller har Polen – EUs sjette største medlemsland – bremset klimapolitikken i EU? Spørsmålet er også viktig for Norge som er på vei inn som fullt klimamedlem av EU.

Karbonprisen i Europa vil stige til 25-30 euro per tonn innan tre år, konkluderer ny rapport. Les også: Ny dansk klimaplan skal gi meir havvind og billegare strøm. Elbussar sparar Kina for mykje olje.

Når energiforbruket og klimagassutsleppa aukar, er det liten trøyst å hente i bratt fallande kostnadskurver for solceller og batteriteknologi. Klimapolitikk framover må handle om fart.