Norsk kjernekraft AS vil gjerne bygge mange små modulære kjernekraftverk i Norge. Uten subsidier, men gjerne med staten som deltaker på eiersiden, forteller direktør Jonny Hesthammer.

Utsiktene for europeisk klimapolitikk høsten 2023 – det blir spennende nok. Også om polske søksmål mot EU, grønnere kraft og fallende utslipp.

Dagens kjernekraftverk er bygget på den samme, grunnleggende teknologien som har eksistert i over 70 år. Men ny og mer radikal teknologi er på vei.

Hvor billig må det i så fall bli? Vi spør Asgeir Tomasgard og Goran Durakovic ved NTNU.

Satsingen på bygging av havvind er ulønnsom og vil kreve store subsidier. Noen må betale. Oljesektoren og industrien peker seg ut som naturlige mottakere av regningen.

Både kull- og gassforbruket i EUs kraftsektor har gått vesentlig i ned i vinter. Også om nye initiativ for klimadiplomati mellom USA og Kina og at Equinors Rosebank-prosjekt i Storbritannia møter motstand fra konservativ politiker.

I dag må mange sjømatbedrifter stoppe nyinvesteringer og nødvendige klimatiltak. Årsak: Mangel på nett-tilknytning og fornybar energi lokalt, skriver fagsjef Øyvind Hilmarsen.

Vi bør prioritere etablerte konkurransedyktige bedrifter som satsar på klimatiltak, og nye klimavennlege bedrifter som bygger på norsk industritradisjon, skriv Alf Holmelid.

I 2010 var det kun i Danmark, Spania og Portugal at sol- og vindkraft sto for mer enn 15 prosent av strømproduksjonen. I 2022 er det 18 land på listen.

PODKAST: – I en situasjon der Norge kan komme til å mangle kraft for å kutte utslipp, er det uheldig å ha mål om vekst i ny, grønn industri.  Enda mindre bør vi kaste penger etter den, mener leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard.

Energikrisa gir ingen ny vår for kolkraft i Europa, men solenergi blir stadig viktigare. Les også: Britisk tankesmie har sett på alternative prismodellar for straum.

Det norske kraftsystemet er designet for utveksling. Dermed blir også kraftprisen i Norge en funksjon av prisen i utlandet, sier leder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad.

Strømprisen har falt kraftig de siste ukene. Det betyr at regningene blir mindre tyngende, men kanskje også at energidebatten kan dreies inn i mer konstruktive spor: Hvordan utforme politikk som leverer faktiske resultater?

Utbyggingstakten for solenergi i Norge har økt svært kraftig i 2022, viser nye tall. Men Danmark og Sverige ligger langt foran.

De høye strømprisene skyldes høye gasspriser, blir vi fortalt. Hvorfor er det egentlig sånn, og kan vi gjøre noe med det? Vi spør NHH-professor og leder i energikommisjonen Lars Sørgard.

Avhengighet av russisk gass er ille nok. Fransk kjernekraft i ulage har bidratt til å skape antydning til panikk i kraftmarkedene denne uken.

Det er ikke bare den uberegnelige russiske presidenten Vladimir Putin som skaper energikrise i Europa. Tørkesommeren vil forsterke den.

81 prosent av USAs strømproduksjon kan være utslippsfri i 2030. Les også: Texas og Florida risikerer 70 dager på rad med over 37 grader. Og: Er Norge tjent med å senke prisen på gass?

En ny analyse fra Ember viser at Europa kan kutte utslippene fra kraftsektoren til nær null innen 2035, men på kort sikt handler alt om å klare seg uten russergass. Les også om hvordan sammenbrudd i økosystemer gir risiko for finansiell kollaps.

Tørke på Østlandet og Sørlandet til tross: Det er ikke akutt fare for at vannkraftproduksjonen i Norge skal bli rammet, ifølge NVE.

EU-toppene diskuterer boikott av russisk olje og gass. Men det kan bli tøffere å få russerne ut av Europas atomkraftverk.

Produksjonen av vindkraft økte til 11,8 TWh i 2021, og sto for 7,5 prosent av kraftproduksjonen.

Marknadskreftene strenger ned kolkraftverk i Australia. Les også: Europaparlamentet støttar femdobling av havvindkapasiteten innan 2030, mens ny rapport kritiserer Helge Lunds BP for grønvasking.

For første gang på 30 år økte klimagassutslippene fra EUs elektrisitetssektor, skriver energibyrået Acer i en rapport.

Du nucléaire? Oui merci! Frankrike inngår et stort veddemål på atomkraft som fremtidens karbonfrie energi. Også om: US Armys klimastrategi, mindre is i breene, dansk CO₂-avgift og klimaeffekt på velgere.

PODKAST: – Vi vil gjerne ha god tilgang på kraft til elektrifisering og til ny industri. Vi vil ha lave kraftpriser. Og i tillegg vil vi helst unngå nye natur-inngrep. Vi kan få to av disse tre ønskene oppfylt, sier NVE-sjefen.

Havvind: Støre-regjeringen må nå sørge for å komme raskt videre med bygging av havvind, hvis ikke fisler hele «eventyret» fort bort i intern strid og byråkratisk motvilje. Her er en skisse til løsning.

Norges naboland legger stadig mer omfattende planer om havvindparker og energiøyer i Nordsjøen, der nye kabler skal knytte landene enda tettere sammen.

Elektrifisering av energibruk til transport, industri og oppvarming er hovedgrepet for utslippskutt i Norge og Europa. Oppvarming skiller seg ut som en særlig vanskelig nøtt, skriver forskere ved NorENS-prosjektet, NMBU.

Solenergi i EU vil bygges ut i høyt tempo mot 2030. Også om klimavennlig mat i danske kantiner, letestopp for gass i Israel og økonomisk attraktive elbiler i Tyskland.

Visste du at strømprisen du betaler egentlig er bestemt av en algoritme? Og at når den skyter i været, er det gjerne fordi vannkraftprodusenter prøver å spare på vannet? Professor Mette Bjørndal forklarer.

Regjeringen vil fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier for strøm og prioritere industriens kraftbehov. Det kan skape trøbbel i forholdet til EU.

Havvindparken i Sørlige Nordsjø II bør kobles til både Norge og et annet Nordsjø-land innen 2030, mener Statnett, som alt er i gang med planleggingen. Kabelen vil også brukes til vanlig eksport og import av strøm.

Det er ingenting som tyder på at dagens ekstraordinære kraftpriser kan forklares med krafteksport, skriver SV-politiker Ådne Naper.

Strømprisene er rekordhøye. Norges neste regjering må forberede seg på at det kan bli opprør.

USA kan få 40 prosent av strømmen sin fra solenergi i 2035, men tiltak mot Kina skaper problemer. Les også blant annet om nye varmerekorder og Tyskland som styrer mot den største utslippsøkningen på 30 år.

Fornybardirektivet skal revideres. Nå intensiveres kampen før EU-kommisjonen legger frem «sommerpakken». De første lekkasjene fra Brussel forteller oss litt hvor de viktigste slagene vil stå.

Men mye er usikkert i prognosen, og noe er holdt helt utenfor. Jarand Hole i NVE forklarer.

PODKAST: – Vi er nødt til å tåle at sol og vind komplett dominerer de fleste energimarkeder, selv om det er ubehagelig. Det kommer til å koste arbeidsplasser i selskaper som ikke lenger lykkes, sier forskningssjef ved IFE, Erik Marstein.

Siden 2018 har Statnett samlet mottatt henvendelser om å koble 14 300 MW nytt forbruk til kraftnettet, viser ferske tall.

Rask utbygging av store mengder sol- og vindkraft er det viktigste tiltaket for å nå målene i Parisavtalen. Les også: India kan bli neste gigant som vedtar mål om netto null utslipp, og trålfiske frigjør like mye CO₂ som den globale flytrafikken.

Podkast: – Det er ikke mulig å få oppfylt alle ønsker på en gang, sier Kjetil Lund om elektrifisering og kraftbehov.

Frosne vindturbiner fikk først skylden, men den virkelige synderen i kuldebølgen i Texas er fossil energi. Les også om hydrogen som tar av, Norges stempel som klimahykler og mulig kullboom i India.

Norges vei ut av oljealderen forutsetter vekst i grønne deler av økonomien. Ny grønn industri forutsetter på sin side nok fornybar strøm – og sterk kobling til Europa gjennom EØS og EUs grønne giv.

Podkast: Hva er suksesskriteriene for at satsingen på hydrogen i Norge nå skal skyte fart?

Nye analyser viser at vi ikke kan få både billig strøm, grønn industri, utslippsfri transport – og samtidig unngå ny kraftutbygging.

Norge kan gå mot kraftunderskudd og høyere kraftpriser enn nabolandene om det ikke bygges ut mer kraftproduksjon, skriver Statnett i ny analyse.

Hjulpet av dyre CO₂-kvoter og billig gass klarte Tyskland å kutte 54 millioner tonn av sine klimagassutslipp i 2019. Men flere sektorer enn kraft og industri må bidra hvis 2030-målet skal nås.

Storbritannia og Europa for øvrig trenger verken naturgass, forbrenningsmotorer eller kraftverk med karbonfangst. Store mengder vind- og solkraft pluss hydrogen kan gjøre jobben mest kostnadseffektivt, skriver forfatteren Chris Goodall i ny bok.

2019 var første gong sol og vind produserte meir elektrisitet enn ko