USA kan få 40 prosent av strømmen sin fra solenergi i 2035, men tiltak mot Kina skaper problemer. Les også blant annet om nye varmerekorder og Tyskland som styrer mot den største utslippsøkningen på 30 år.

Fornybardirektivet skal revideres. Nå intensiveres kampen før EU-kommisjonen legger frem «sommerpakken». De første lekkasjene fra Brussel forteller oss litt hvor de viktigste slagene vil stå.

Men mye er usikkert i prognosen, og noe er holdt helt utenfor. Jarand Hole i NVE forklarer.

PODKAST: – Vi er nødt til å tåle at sol og vind komplett dominerer de fleste energimarkeder, selv om det er ubehagelig. Det kommer til å koste arbeidsplasser i selskaper som ikke lenger lykkes, sier forskningssjef ved IFE, Erik Marstein.

Siden 2018 har Statnett samlet mottatt henvendelser om å koble 14 300 MW nytt forbruk til kraftnettet, viser ferske tall.

Rask utbygging av store mengder sol- og vindkraft er det viktigste tiltaket for å nå målene i Parisavtalen. Les også: India kan bli neste gigant som vedtar mål om netto null utslipp, og trålfiske frigjør like mye CO₂ som den globale flytrafikken.

Podkast: – Det er ikke mulig å få oppfylt alle ønsker på en gang, sier Kjetil Lund om elektrifisering og kraftbehov.

Frosne vindturbiner fikk først skylden, men den virkelige synderen i kuldebølgen i Texas er fossil energi. Les også om hydrogen som tar av, Norges stempel som klimahykler og mulig kullboom i India.

Norges vei ut av oljealderen forutsetter vekst i grønne deler av økonomien. Ny grønn industri forutsetter på sin side nok fornybar strøm – og sterk kobling til Europa gjennom EØS og EUs grønne giv.

Utbyggingen av vindkraft i Norge har vært stor de siste årene. Produksjonen økte i 2020 til 9,9 TWh.

Podkast: Hva er suksesskriteriene for at satsingen på hydrogen i Norge nå skal skyte fart?

Nye analyser viser at vi ikke kan få både billig strøm, grønn industri, utslippsfri transport – og samtidig unngå ny kraftutbygging.

Norge kan gå mot kraftunderskudd og høyere kraftpriser enn nabolandene om det ikke bygges ut mer kraftproduksjon, skriver Statnett i ny analyse.

Hjulpet av dyre CO₂-kvoter og billig gass klarte Tyskland å kutte 54 millioner tonn av sine klimagassutslipp i 2019. Men flere sektorer enn kraft og industri må bidra hvis 2030-målet skal nås.

Storbritannia og Europa for øvrig trenger verken naturgass, forbrenningsmotorer eller kraftverk med karbonfangst. Store mengder vind- og solkraft pluss hydrogen kan gjøre jobben mest kostnadseffektivt, skriver forfatteren Chris Goodall i ny bok.

2019 var første gong sol og vind produserte meir elektrisitet enn kol i Europa. Les også: Ørsted størst på havvind og Pete Buttigieg seier nei til olje i Arktis.

Selv med omfattende og hurtig elektrifisering av transport, olje- og gassutvinning og annet fossilt energiforbruk: Vi kommer til å ha nok elektrisk kraft i Norge. La oss sette i gang med jobben!

Gass som erstatter kull i kraftproduksjon kan redusere klimapåvirkningen med 50 prosent – på lang sikt med opptil to tredjedeler.

Forskere har studert tre veier til et avkarbonisert globalt kraftsystem – varianten basert på sol og vind gir de største miljø- og helsegevinstene. Også om store innovasjonsnyheter og kinesisk kullvekst.