Hjulpet av dyre CO2-kvoter og billig gass klarte Tyskland å kutte 54 millioner tonn av sine klimagassutslipp i 2019. Men flere sektorer enn kraft og industri må bidra hvis 2030-målet skal nås.
Kart: Kraftproduksjon og CO2-utslipp.
Utbyggingen av vindkraft i Norge skyter fart. Produksjonen økte i 2019 til 5,5 TWh.
Storbritannia og Europa for øvrig trenger verken naturgass, forbrenningsmotorer eller kraftverk med karbonfangst. Store mengder vind- og solkraft pluss hydrogen kan gjøre jobben mest kostnadseffektivt, skriver forfatteren Chris Goodall i ny bok.
2019 var første gong sol og vind produserte meir elektrisitet enn kol i Europa. Les også: Ørsted størst på havvind og Pete Buttigieg seier nei til olje i Arktis.
Selv med omfattende og hurtig elektrifisering av transport, olje- og gassutvinning og annet fossilt energiforbruk: Vi kommer til å ha nok elektrisk kraft i Norge. La oss sette i gang med jobben!
Gass som erstatter kull i kraftproduksjon kan redusere klimapåvirkningen med 50 prosent – på lang sikt med opptil to tredjedeler.
Global kraftproduksjon fordelt på energityper.
Forskere har studert tre veier til et avkarbonisert globalt kraftsystem – varianten basert på sol og vind gir de største miljø- og helsegevinstene. Også om store innovasjonsnyheter og kinesisk kullvekst.
En strategi for utfasing av naturgass til 2050 kan være både det mest klimavennlige og mest lønnsomme alternativet for EU og Storbritannia.
På vei mot nullutslipp: Tyskland skal stenge alle kullkraftverk innen 2038. Her er hovedpunktene i kullkommisjonens forslag.
Hvorfor vil energiforskere at vi skal bygge kabler til utlandet og eksportere kraft? Asgeir Tomasgard, senterleder ved CenSES, svarer.
Kina er i ferd med å bygge ut gigantiske volum ny kullkraft og verden er langt unna målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Den teknologiske utviklingen fortsetter i rivende fart. Derfor kan vi være optimister.
Vindmøllene er i ferd med å få sitt gjennombrudd i Norge. Men det er ikke sikkert taktskiftet representerer en ny normaltilstand.
Et varmere klima i Norge vil minske behovet for oppvarming, og dermed behovet for strøm. For resten av Europa er ikke sluttresultatet like opplagt, viser en ny konsekvensstudie.
Debatten har den siste tiden rast om hva som vil skje med kraftprisen i Norge hvis vi tilslutter oss ACER. Motstanderne frykter høyere kraftpriser. Burde de i stedet se fram til lavere priser? Uansett vil tilknytningen til ACER ha liten påvirkning på prisutviklingen – andre forhold betyr mye mer.
I norsk offentlegheit vert EUs tredje energipakke sterkt kritisert. Det vert påstått at lovpakka vil resultere i høgare straumprisar i Noreg, og at kontrollen med norske kraftressursar vert overlate til EU. Stemmer det?
Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader kan bli sprengt om bare få år, mener britiske Met Office. Ellers om store penger for klima – og gåselever med god samvittighet.
Høye avgifter kan lede til at forbrukere kobler seg av strømnettet.
