PODKAST: – EU og USA frontkolliderer i synet på hvilken politikk som skal drive det grønne skiftet. Dette kommer til å bli en av de viktigste sakene fremover, sammen med diskusjonen om hvordan strømmarkedet skal fungere og hvordan EU skal få mer fart i utbygging av sol og vind, sier Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

I normale år tjener forbrukerne på eksport av norsk kraft. Men nå er vi i en ekstraordinær situasjon, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

EU-kommisjonen har bedt om innspill til reform av strømmarkedet. Forbrukere, næringslivet, myndigheter og energiselskaper har frist frem til 13. februar med å komme med synspunkter.

Spanske myndigheter vil reformere strømmarkedet i EU. Vi har snakket med professor Natalia Fabra, som har vært sentral i arbeidet med forslaget.

Det norske kraftsystemet er designet for utveksling. Dermed blir også kraftprisen i Norge en funksjon av prisen i utlandet, sier leder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad.

Forbrukerne skal beskyttes mot prissjokk – og det grønne skiftet akselereres. Men hvordan er langt fra opplagt. Nå starter dragkampene om EUs reform av kraftmarkedet.

Vi handler strøm i et marked. Samtidig er strøm en livsnødvendighet. Kunne vi løst det på en annen måte? Vi spør Berit Tennbakk i Thema Consulting.

Forbrukerne skal få merke på strømregningen at andelen av billig fornybar energi i EU øker. Dette blir et hovedelement i den reformen av strømmarkedet som EU-kommisjonen har varslet at den vil legge frem i midten av desember.

Sverige får ikke lov av EU-organet Acer til å strupe strømeksporten for å sikre egen forsyning. I en generell pressemelding advarer Acer også mot at EU-land skal begrense eksport av energi i disse krisetider.

EU-kommisjonen lanserer en mer omfattende reform av strømmarkedet for å unngå at subsidiert gass skal brukes i strømproduksjonen.

EU-landene har så langt brukt mer enn 230 milliarder euro i diverse støttetiltak for å dempe virkningene av de høye energiprisene. Men tallet vil stige, skriver tankesmien Bruegel i en rapport.

EU har en ny energikriseplan – hvordan skal Norge forholde seg til den? Og det aller viktigste – vil det demokratiske Europa fortsette å stå solidarisk med Ukraina?

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen varsler at EU skal gjennomføre en dyptgripende reform av Europas marked for strøm.

Etter hardt press snur EU-kommisjonen og legger frem flere kontroversielle forslag om blant annet makspris på russisk gass når EUs energiministre møtes fredag.

Norge står utenfor EU, men noen dører er åpne: Olje- og energiminister Terje Lien Aasland velger parløp med Sverige i jakten på løsninger som kan få strømprisene ned.

Dagsorden for krisemøtet for EUs energiministre den 9. september vil inneholde forslag både om pristak på gass og å skille gassprisen fra strømprisen.

De høye strømprisene skyldes høye gasspriser, blir vi fortalt. Hvorfor er det egentlig sånn, og kan vi gjøre noe med det? Vi spør NHH-professor og leder i energikommisjonen Lars Sørgard.

Energikrisen blir stadig verre. Putins bruk av gassvåpenet virker. Det er illusorisk å tro at Norge kan skjerme seg fra rystelsene som nå rammer Europa.

Energiministrene i EU skal møtes i Brussel 9. september. Dagsorden har ett punkt: Hvordan få ned de høye energiprisene.

Belgias statsminister Alexander De Croo sier han vil jobbe for at det innføres makspris på gass så raskt som mulig. Dette øker presset for at EU-kommisjonen kommer opp med konkrete forslag.

Statsminister Jonas Gahr Støre møter stadig sterkere press for å komme med nye tiltak som kan dempe de absurd høye strømprisene. Men det finnes ingen kvikk-fiks. Denne krisen blir langvarig.

Det er ikke kjedelig i energimarkedene om dagen, ei heller i kraftmarkedet. Andreas T. Aasheim ser på hva som har skjedd de siste ukene – og hva resten av året kan komme til å by på.

EU har godkjent at Spania og Portugal kan bruke mer enn 84 milliarder kroner på å kutte prisen på gass og eventuelt kull. Dette er første gang EU godtar at medlemsland direkte griper inn i energimarkedet.

Et markedsbasert kraftsystem er et av Norges viktigste fortrinn som industrinasjon. For å få ned prisene trenger vi først og fremst mer fornybar kraft, skriver Jostein Røynesdal og Inger Kristin Holm i Norsk Hydro.

Strømprisene i Sør-Norge er ikke noe forbigående fenomen. Vi må belage oss på at prisene blir skyhøye i ti år, og ikke bare gjennom sommeren, skriver Einar Svendsen.

Europa vil ha høye gass- og strømpriser langt inn i 2023. Grunnen er blant annet usikkerhet om leveranser av gass på kort sikt, slår Acer fast i en rapport.

EUs energibyrå Acer advarer EU mot å gripe inn i strømmarkedet for å presse prisene ned. Energibyrået mener dette kan få langsiktige negative konsekvenser.

Vi foreslår at staten etter hvert går over til en type strømstøtte som utbetales uavhengig av den enkeltes forbruk, skriver Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl.

Kravet om å frikoble strømprisene fra gassprisene vokser i EU. Spørsmålet vil nok en gang komme opp på neste EU-toppmøte som trolig holdes i første del av mai.