EU-kommisjonens forslag til reform av EUs strømmarked skaper utfordringer for den norske vannkraften. NVE viser til at vannkraft med magasinkapasitet hverken er inkludert i støtteordninger for ny fornybar kraftproduksjon eller i støtteordninger som gjelder lagring.

EUs energiministre forlenger kravet om at EU-landene frivillig skal spare 15 prosent av gassforbruket neste år. Dette er en forlengelse av et av krisetiltakene som ble vedtatt i august i fjor.

Norsk politikk er sterkt preget av konflikter knyttet til klima- og energiomstillingen. Politikerne må se etter løsninger som kan få ting til å gå mest mulig smidig – for eksempel ved smart bruk av eksisterende infrastruktur.

Mens omstillingen skyter fart, får EU-toppene servert både strømreform og mål om å hente hjem grønn industriproduksjon på toppmøtet denne uken.

På første side av EU-kommisjonens forslag til kraftmarkedsreform står det i parentes at dette er «Text with EEA relevance», altså et regelverk som vil gjelde også for EØS-landet Norge.

EU-kommisjonen foreslår en mindre reform av strømmarkedet fordi de ønsker tiltakene klare før neste vinter. Målet er at forbrukerne skal kunne velge mer fastpris og lange kontrakter og dermed unngå de verste prishoppene på strøm.

EUs kraftmarkedsreform skal skåne forbrukerne. Men i reformen ligger det også elementer som mange norske velgere ikke nødvendigvis er like fornøyd med, skriver Anne Therese Gullberg.

Pengene renner ut av EU-landenes statskasser i form av energisubsidier. Men snart kan det være slutt. EU-kommisjonen varsler at den vil gjeninnføre stramme budsjettregler.

EU-kommisjonen foreslår ingen drastiske endringer i strømmarkedet. Den åpner for å gripe inn med prisbremsende regulering når prisene er svært høye. Dette går frem av et utkast til reform av EUs strømmarked som Kommisjonen legger frem neste uke.

Syv nordlige EU-land advarer mot å gjennomføre en forhastet stor-reform av strømmarkedet. De får støtte fra den norske regjeringen.

Energikrisa gir ingen ny vår for kolkraft i Europa, men solenergi blir stadig viktigare. Les også: Britisk tankesmie har sett på alternative prismodellar for straum.

Energikommisjonen leverer mange gode forslag, men det viktigste bidraget er virkelighetsbeskrivelsen og analysen. Utredningen er et godt kunnskapsgrunnlag for opplyste politiske valg.

Hensikten med kraftmarkedet var å gi forbrukere billigere kraft. Men det skulle også være et verktøy for å unngå rasjonering, forklarer Berit Tennbakk i Thema.

PODKAST: – EU og USA frontkolliderer i synet på hvilken politikk som skal drive det grønne skiftet. Dette kommer til å bli en av de viktigste sakene fremover, sammen med diskusjonen om hvordan strømmarkedet skal fungere og hvordan EU skal få mer fart i utbygging av sol og vind, sier Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

I normale år tjener forbrukerne på eksport av norsk kraft. Men nå er vi i en ekstraordinær situasjon, sier NTNU-professor Asgeir Tomasgard.

EU-kommisjonen har bedt om innspill til reform av strømmarkedet. Forbrukere, næringslivet, myndigheter og energiselskaper har frist frem til 13. februar med å komme med synspunkter.

Spanske myndigheter vil reformere strømmarkedet i EU. Vi har snakket med professor Natalia Fabra, som har vært sentral i arbeidet med forslaget.

Det norske kraftsystemet er designet for utveksling. Dermed blir også kraftprisen i Norge en funksjon av prisen i utlandet, sier leder for markedsanalyse i Statnett, Anders Kringstad.

Forbrukerne skal beskyttes mot prissjokk – og det grønne skiftet akselereres. Men hvordan er langt fra opplagt. Nå starter dragkampene om EUs reform av kraftmarkedet.