Debatten har den siste tiden rast om hva som vil skje med kraftprisen i Norge hvis vi tilslutter oss ACER. Motstanderne frykter høyere kraftpriser. Burde de i stedet se fram til lavere priser? Uansett vil tilknytningen til ACER ha liten påvirkning på prisutviklingen – andre forhold betyr mye mer.
Industrien trenger mer strøm, og den må være fornybar og billig. Både opprustning av vannkraftverk og mer landbasert vindkraft blir viktig.
Både fysiske klimaendringer, klimapolitikk og ny teknologi vil ha stor betydning for kraftsektoren.
Norge kan oppnå en stor økonomisk gevinst ved å bygge ut vindkraft og kabler. Vi kan velge å ta i bruk denne muligheten som både gir økt verdiskaping og reduserte klimagassutslipp, og så kan konfliktene dempes ved å fordele verdiene som skapes på en god måte, sier professor Torjus Folsland Bolkesjø ved NMBU.
Kart: Kraftproduksjon og CO2-utslipp.
Kraftutveksling er bra klimapolitikk som er heilt nødvendig for å fjerne den fossile energien som øydelegg klimaet vårt.
Hvorfor vil energiforskere at vi skal bygge kabler til utlandet og eksportere kraft? Asgeir Tomasgard, senterleder ved CenSES, svarer.
Opprinnelsesgarantier på fornybar strøm skaper milliardinntekter for norske aktører.
Norge kan tjene gode penger på å levere balansekraft til Europa, uten å bygge ut ett eneste vassdrag til, og uten å øke nettoeksporten, sier senterleder for CEDREN, Atle Harby.
CO2-prisen stiger kraftig og økte strømpriser følger med som nissen på lasset. Folk flest får dyrere strøm, mens statens inntekter øker.
Agder Energi-konferansen 2018 hadde tittelen «Velkommen til Europa». Her kan du se opptak og laste ned presentasjonene.
Det blir dyrare å forureine. Prisen på utsleppskvotar i Europa kjem til å auke mykje i åra framover, meiner Mark Lewis – analytikar i tankesmia Carbon Tracker Initiative i London.
Den sannsynlige utviklingen er ikke at norsk industris «unikhet» forsvinner fordi vi ikke lenger har billig kraft. Den mest sannsynlige utviklingen er at vår «unikhet» forsvinner fordi en rekke land får billig kraft.
Innføringen av den tredje energimarkedspakken vil neppe innebære noen vesentlige endringer for Norges politikk. Likevel er debatten preget av mangelfull informasjon, spekulasjon og overdrivelser. Vi vil derfor kaste lys på hva ACER-forordningen faktisk handler om.
Modellstudier fra NTNU viser at Norge kan bli viktig for at Europa når klimamålene sine, men det krever tettere samarbeid. Likevel vil strømprisen i gjennomsnitt forbli konsekvent lavere enn i både Storbritannia og Tyskland, sier Asgeir Tomasgard.
Diskusjonen om Norge og ACER går høyt i disse dager, og kan føre til at Norge ikke slutter seg til EUs tredje energimarkedspakke. I så fall kan vi komme til å stå utenfor rammene for et velfungerende kraft- og energimarked i EU. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å minne om hva det betyr for Norge å være en integrert del av dette markedet.
Vi vet at tilgang til EUs indre marked har tjent oss godt. Å gamble på at EU vil gi oss like god markedsadgang uten at vi deltar i energi- og klimapolitikken, det er risikosport.
CO2-prisen – ikke kabler – er den store X-faktoren i den norske strømprisen i årene fremover.
I norsk offentlegheit vert EUs tredje energipakke sterkt kritisert. Det vert påstått at lovpakka vil resultere i høgare straumprisar i Noreg, og at kontrollen med norske kraftressursar vert overlate til EU. Stemmer det?
Se presentasjonene fra #Klimafrokost om kraftmarkedet, digitalisering og kunstig intelligens. Hovedinnleder: Jørgen Kildahl, NCE Smart Energy Markets.
Bråket Nei til EU og deler av fagbevegelsen prøver å stelle i stand rundt Norges deltakelse i EUs energisamarbeid gjør det nødvendig å rykke tilbake til start: Klimatrusselen er global. Vi må møte den sammen, og Norge er tjent med et tett samarbeid i Europa.
