Det skal sonderes på Hurdalssjøen: Jonas Gahr Støre må finne ut hva Senterpartiet egentlig ønsker å gjøre med kraftsektoren og handelen med strøm i Norden og Europa.

Sosialdemokratene «ser ingen rolle for det», for De Grønne er det et «fantasifoster». Men de konservative og liberale partiene vil satse på karbonfangst og -lagring (CCS), viser en kartlegging.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen brukte sin årlige tale til parlamentet til å forsikre kritikerne om at det grønne skiftet skal ha høye sosiale ambisjoner.

Regjeringens klimamelding er allerede utdatert. ZEROs beregninger viser at vi må øke innsatsen i klimaarbeidet, skriver Stig Schjølset og Sindre Østby Stub.

Hvor varm planeten blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Som igjen avhenger av hvordan verden utvikler seg. Derfor har Klima­panelet tatt utgangspunkt i fem ulike fortellinger. Bjørn Samset fra CICERO forklarer.

Vi vil vere avhengig av nye verkemiddel om vi skal klare å halvere utsleppa frå norsk vegtrafikk innan 2030, konkluderer forskarar i ny rapport. Innfasing av moms på elbilar vil forseinka omstillinga.

MDG stiller i en annen klasse enn mange av de andre partiene, men kan vi stole på at MDGs politikk fører oss til målet, spør Pål W. Lorentzen.

Jo, Pål W. Lorentzen, noen partier har mye bedre klimapolitikk enn andre, og det spiller stor rolle at folk stemmer på dem, skriver Ask Ibsen Lindal og Rasmus Hansson fra MDG.

– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.

Olaf Scholz leder, men uansett hvem som vinner: Tysklands neste kansler må handle raskt i klimapolitikken. Også om: Neste skritt for «Fit for 55»-pakken i EU-systemet.

PODKAST: – Senterpartiets fall og miljøpartienes vekst er den mest interessante trenden i årets valg. Stortingsvalget kan bli historisk på flere måter, sier valgforsker Jørgen Bølstad.

Verden opplever en klimakrise og beveger seg raskt mot en klimakatastrofe. Årets norske valgkamp har en grunnleggende svakhet, skriver Pål W. Lorentzen.

Om nyhetene som beveger det grønne skiftet. Denne utgaven setter søkelys på omfanget på endringene vi står foran. Vi må bedre forstå skalaen på omstillingen som venter oss, både globalt, i Europa og i Norge.

PODKAST: Valget 13. september ligger an til å bli et klimavalg. Hva kan vi forvente av klimapolitikken i neste stortingsperiode?

USA kan få 40 prosent av strømmen sin fra solenergi i 2035, men tiltak mot Kina skaper problemer. Les også blant annet om nye varmerekorder og Tyskland som styrer mot den største utslippsøkningen på 30 år.

Klimapolitikken blir den viktigste saken den neste stortingsperioden. Det vanskeligste internt på rødgrønn side blir å håndtere alt som har å gjøre med EU.

Forslagene til omfattende reform av EUs kvotesystem er på bordet. Hvilke tiltak som vil vinne fram, avhenger av et politisk puslespill som er mer komplekst enn noe vi har vært vitne til før på klima- og energifeltet.

I dag slippes den siste rapporten til FNs klimapanel. Talen har aldri vært klarere: Klimaendringene og ekstremtemperaturene vi ser nå skyldes menneskeskapte utslipp. Og hvert tonn CO₂ vi slipper ut fra nå av bidrar til ytterligere oppvarming.

ACER kan ikke pålegge Norge å bygge utenlandskabler. Men kan EU ta kontroll over vannkraften gjennom ACER? Jussprofessor Henrik Bjørnebye går gjennom denne og fem andre påstander om ACER.