Tina Bru (33) og Sveinung Rotevatn (32) tilhører politikergenerasjonen som skal sørge for at Norge runder av oljealderen med stil, oppnår målet om nullutslipp – og bidrar til store globale utslippskutt.
Partiene må utvikle klimapolitikk som folk flest oppfatter som rettferdig. Bompengeopprøret foran lokalvalget i 2019 viste hvilken sprengkraft som ligger i spørsmålet om rettferdig fordeling.
I år starter endelig den reelle og landsomfattende klimakvotehandelen i Kina, etter noen år med «prøving og feiling». Sammen med endringer i EU, gir det grunn til optimisme.
Utviklingen i prisen på utslipp av CO2.
Equinors løfter om kutt i klimautslippene på sokkelen er et godt svar på en svært begrenset del av utfordringen både selskapet og Norge står overfor.
Som verdens største utslippsland teller nasjonale kutt ekstra mye i Kina. Kina-ekspert Gørild Merethe Heggelund tror Kinas innsats kan ha stor betydning for klimagassutslippene i resten av verden.
Tyskland har vedtatt en ny klimalov og en omfattende pakke med klimatiltak. Landet må øke farten på utslippskuttene for å nå sitt eget klimamål for 2030.
EU-kommisjonen vil gjøre EU klimanøytral innen 2050. Med sin «European Green Deal» foreslår kommisjonen et stort antall tiltak som skal gjøre det ambisiøse målet mulig – men den bestemmer ikke over alt dette alene.
Se opptak av Klimastiftelsens #Klimafrokost og last ned presentasjoner: Hva skal til for å nå 2030-målene?
En skjerping av klimamålet for 2030 fra 40 til 50–55 prosent utslippskutt vil være en stor utfordring for EU, mener klima- og EU-ekspert Oliver Geden. Han tror spørsmålet om kjøp av kvoter fra land utenfor EU vil komme på bordet igjen.
Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030. Deler av kuttene kan tas i EU/EØS-land hvis Norge ønsker det. Regjeringen må ta et første valg om dette allerede innen utgangen av 2019.
Norge trenger et nytt stort og globalt klimatiltak. Et nytt «rigg» for bygging og eierskap av fornybar energi er det mest nærliggende. Ap-leder Jonas Gahr Støre tok et viktig steg onsdag ved å bryte et tabu: Han sier at Oljefondet er et politisk redskap.
Varslene om oppsigelser har alt begynt å komme, og leverandørindustrien er mest utsatt. Hundretusener av arbeidsplasser i tysk bilindustri vil forsvinne i overgangen til elbiler.
Tromsø kommune vil stille krav om elektrifisering av eit nytt oppdrettsanlegg for å unngå nye store klimagassutslepp. Staten seier nei.
Jordens klima utvikler seg raskt i feil retning. Hvorfor justeres ikke politikken etter klimakrisens hastverk?
Equinor har søkt NVE om konsesjon til å forsyne deler av Oseberg og heile Troll C- og B i Nordsjøen med landstraum. Det kan kutte over ein million tonn CO2-ekvivalentar per år frå 2024. Endå fleire elektrifiseringsprosjekt er på gang.
Klimabevegelsen har like stor endringskraft som arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Vi kan vente større politiske omveltninger fremover – og en sterkt polarisert debatt.
Den norske oljepolitikken presses i lys av klima. Spørsmålet om vern av Barentshavet nord blir en viktig test.
Ursula von der Leyen har denne veka fordelt oppgåver og posisjonar i den ny EU-kommisjonen ho skal leie fram mot 2024. Den påtroppande presidenten har plassert klima øvst på dagsorden.
Klimakrisen kan ikke løses med alenegang. Det trengs en bred politisk front i Norge til støtte for mer samarbeid – både med våre naboland og andre viktige land og aktører i det globale bildet. Vi må vende oss utover mot Europa og verden.
