Klimaavtalen med EU forplikter Norge til å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030. Deler av kuttene kan tas i EU/EØS-land hvis Norge ønsker det. Regjeringen må ta et første valg om dette allerede innen utgangen av 2019.
Utviklingen i prisen på utslipp av CO2.
Norge trenger et nytt stort og globalt klimatiltak. Et nytt «rigg» for bygging og eierskap av fornybar energi er det mest nærliggende. Ap-leder Jonas Gahr Støre tok et viktig steg onsdag ved å bryte et tabu: Han sier at Oljefondet er et politisk redskap.
Varslene om oppsigelser har alt begynt å komme, og leverandørindustrien er mest utsatt. Hundretusener av arbeidsplasser i tysk bilindustri vil forsvinne i overgangen til elbiler.
Tromsø kommune vil stille krav om elektrifisering av eit nytt oppdrettsanlegg for å unngå nye store klimagassutslepp. Staten seier nei.
Jordens klima utvikler seg raskt i feil retning. Hvorfor justeres ikke politikken etter klimakrisens hastverk?
Equinor har søkt NVE om konsesjon til å forsyne deler av Oseberg og heile Troll C- og B i Nordsjøen med landstraum. Det kan kutte over ein million tonn CO2-ekvivalentar per år frå 2024. Endå fleire elektrifiseringsprosjekt er på gang.
Klimabevegelsen har like stor endringskraft som arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Vi kan vente større politiske omveltninger fremover – og en sterkt polarisert debatt.
De tyske regjeringspartiene er enige om hovedpunktene i en ny klimapakke. Tyskland må øke farten på utslippskuttene for å nå sitt eget klimamål for 2030.
Den norske oljepolitikken presses i lys av klima. Spørsmålet om vern av Barentshavet nord blir en viktig test.
Ursula von der Leyen har denne veka fordelt oppgåver og posisjonar i den ny EU-kommisjonen ho skal leie fram mot 2024. Den påtroppande presidenten har plassert klima øvst på dagsorden.
Klimakrisen kan ikke løses med alenegang. Det trengs en bred politisk front i Norge til støtte for mer samarbeid – både med våre naboland og andre viktige land og aktører i det globale bildet. Vi må vende oss utover mot Europa og verden.
Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO2-prisen kan holde seg høy lenge.
Klimakrisen gir tunge argumenter for å knytte Norge enda nærmere til EU, og for å samarbeide tettere med Kina, skriver Thomas Boe Hornburg og Ole Jacob Sending. Å hindre dramatiske klimaendringer bør ha høyeste prioritet i norsk utenrikspolitikk.
Erna Solbergs uttalelser bekrefter inntrykket av en regjeringssjef som vegrer seg for å ta lederskap i klimasaken.
EU-toppmøtet måtte flytte mål om netto nullutslipp i 2050 til fotnote etter motstand fra Polen og tre andre land. Andre saker: Streng statusrapport om klimapolitikk, amerikansk klimaregning, finanskrav til shipping.
EU gjør seg klar til en omstilling fra fossil til fornybar energi, og har det siste året vedtatt flere lover for å fremme omstillingen til et bærekraftig energisystem. Omstillingen til et fornybart Europa vil måtte gå enda raskere hvis EU vedtar mål om netto nullutslipp innen 2050.
Idet Stortinget setter sitt stempel på avtalen med EU om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, forhandler EU-landene om neste steg: Hvordan skal de nå målet om netto null utslipp av klimagasser innen 2050?
Det danske valget vil gi skjerpet klimapolitikk. Ellers om Joe Biden, Chiles lederskap, hetebølger, og skremmende rask økning i CO2-innholdet i atmosfæren.
At dei norske klimagassutsleppa ikkje har passert toppen må handterast som ei krise. Regjeringa må gå breiare ut og også våge å ta grep som også kan oppfattast som upopulære, men som er heilt naudsynte. Det må koste å sleppe ut CO2.
