Når politikerne svikter
Jordens klima utvikler seg raskt i feil retning. Hvorfor justeres ikke politikken etter klimakrisens hastverk?
Kvotemarked: EU og verden
Utviklingen i prisen på utslipp av CO2.
No ser vi effekten av høgare CO2-pris
Equinor har søkt NVE om konsesjon til å forsyne deler av Oseberg og heile Troll C- og B i Nordsjøen med landstraum. Det kan kutte over ein million tonn CO2-ekvivalentar per år frå 2024. Endå fleire elektrifiseringsprosjekt er på gang.
Betydningen av ungdommens klimamobilisering for politikk og næringsliv
Klimabevegelsen har like stor endringskraft som arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Vi kan vente større politiske omveltninger fremover – og en sterkt polarisert debatt.
Dette inneholder den tyske klimapakken
De tyske regjeringspartiene er enige om hovedpunktene i en ny klimapakke. Tyskland må øke farten på utslippskuttene for å nå sitt eget klimamål for 2030.
Klima og olje: Skal Norge skru igjen kranene?
Den norske oljepolitikken presses i lys av klima. Spørsmålet om vern av Barentshavet nord blir en viktig test.
Ny kommisjon skal gjere klima til EUs kjennemerke
Ursula von der Leyen har denne veka fordelt oppgåver og posisjonar i den ny EU-kommisjonen ho skal leie fram mot 2024. Den påtroppande presidenten har plassert klima øvst på dagsorden.
Svaret på klimakrisen er samarbeid – ikke alenegang
Klimakrisen kan ikke løses med alenegang. Det trengs en bred politisk front i Norge til støtte for mer samarbeid – både med våre naboland og andre viktige land og aktører i det globale bildet. Vi må vende oss utover mot Europa og verden.
Dyrere å slippe ut CO2: Kullkraften kveles, utslippene faller
Kullkraft skiftes nå ut med gass og fornybar i høyt tempo i Europa. Dyrere utslippskvoter er mye av årsaken – og CO2-prisen kan holde seg høy lenge.
Norsk utenrikspolitikk i en varmere verden
Klimakrisen gir tunge argumenter for å knytte Norge enda nærmere til EU, og for å samarbeide tettere med Kina, skriver Thomas Boe Hornburg og Ole Jacob Sending. Å hindre dramatiske klimaendringer bør ha høyeste prioritet i norsk utenrikspolitikk.
Borgerlig klimaforvirring
Erna Solbergs uttalelser bekrefter inntrykket av en regjeringssjef som vegrer seg for å ta lederskap i klimasaken.
Polen blokkerte klimanøytralt EU
EU-toppmøtet måtte flytte mål om netto nullutslipp i 2050 til fotnote etter motstand fra Polen og tre andre land. Andre saker: Streng statusrapport om klimapolitikk, amerikansk klimaregning, finanskrav til shipping.
EU gjør seg klar til fornybart Europa
EU gjør seg klar til en omstilling fra fossil til fornybar energi, og har det siste året vedtatt flere lover for å fremme omstillingen til et bærekraftig energisystem. Omstillingen til et fornybart Europa vil måtte gå enda raskere hvis EU vedtar mål om netto nullutslipp innen 2050.
EUs klimamål for 2050: Hva betyr de for Norge?
Idet Stortinget setter sitt stempel på avtalen med EU om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, forhandler EU-landene om neste steg: Hvordan skal de nå målet om netto null utslipp av klimagasser innen 2050?
Danmark blir grønnere
Det danske valget vil gi skjerpet klimapolitikk. Ellers om Joe Biden, Chiles lederskap, hetebølger, og skremmende rask økning i CO2-innholdet i atmosfæren.
Norske klimagassutslepp – eit varsel om dramatiske politikkendringar utover 2020-talet
At dei norske klimagassutsleppa ikkje har passert toppen må handterast som ei krise. Regjeringa må gå breiare ut og også våge å ta grep som også kan oppfattast som upopulære, men som er heilt naudsynte. Det må koste å sleppe ut CO2.
EU-valet kan endre norsk klimapolitikk
EUs, og dermed også Noregs, klimapolitikk står på spel når Europa denne helga skal velje nytt Europaparlament. Les også: Stadig fleire får tilgang på fornybar straum. India brukte i 2018 meir pengar på sol enn kol.
Tysklands lange avskjed med kullet
På vei mot nullutslipp: Tyskland skal stenge alle kullkraftverk innen 2038. Her er hovedpunktene i kullkommisjonens forslag.
On the edge between climate policy and petroleum exploration
Norway aims to be at the forefront of both climate policy and petroleum production, while also promoting science-based policy. But what if these concerns don’t mesh?
Klimakorta på bordet
I ein open prosess om eit nytt klimaforlik på Stortinget kan partia og andre samfunnsaktørar vise klimakorta sine og overtyde oss om at tiltaka svarer på dei store utfordringane vi står overfor.
