Klima- og miljøminister Espen Barth Eide er bekymret for at Norge ikke klarer å henge med i den grønne industriutviklingen i EU. Han mener dette kan ramme norske satsinger som havvind, karbonfangst, CO₂-lagring og produksjon av såkalt blått hydrogen fra gass.

Tekniske eksperter advarer EU-kommisjonen mot å foreslå at gass og atomkraft får merkelappen bærekraftig. Dette skaper økt intensitet i den opphetede debatten i EU om grønnmerking av gass og atomkraft.

Britisk jojo-politikk koster for strømkundene. Les også: Grønt hydrogen endrer globale maktforhold. Temperaturstigningen går på helsa løs for barn og unge i USA. Og: EU vil bli selvforsynte på energi og kritiske råvarer.

Det er ikke helt umulig å kutte Norges klimagassutslipp fra 49,3 til 23,1 millioner tonn innen 2030. Men det skjer ikke av seg selv.

Vi kan ikke løse klimakrisen først og så ordne alt det andre med naturen etterpå, advarer klimaforsker Siri Vatsø Haugum.

Årets viktigste – og vanskeligste – klimasaker, inkludert Tysklands gigantutfordring. Også om bærekraft, atomkraft, gass og havvind.

Vinterens energikrise med skyhøye strømpriser har gitt en politisk debatt som ser bakover og innover. Krisen kan bare forstås og løses hvis vi ser fremover og utover.

Den franske presidenten Emmanuel Macron skal lede EUs arbeid det neste halvåret. Det franske EU-formannskapet får store klimautfordringer i en union som er midt inne i en energikrise.

Dagens gasskraftverk kan ikke oppnå så lave utslipp at de blir stemplet som grønne av EU-kommisjonen. Ny teknologi som karbonfangst eller innblanding av hydrogen eller biogass, er nødvendig for at EU skal erklære gassen som grønn.

Strategisk handling etterlyses: Jonas Gahr Støre må komme med svar i energipolitikken som leverer også når den akutte krisen er over.

I et forslag som ble lekket i nyttårshelgen, går EU-kommisjonen inn for at gass og atomkraft skal merkes som bærekraftig, men på visse vilkår.

EUs grønne giv – European Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

De skyhøye strømprisene setter tilliten til klima- og energipolitikken på prøve. Mer åpenhet om faktorene som styrer strømprisene, kan dempe mistilliten.

Fra pandemi til prissjokk på energi – EU har så langt klart å holde fast ved sin grønne storsatsing. Den hardeste delen av jobben gjenstår.

Den nye tyske regjeringen har presentert svært ambisiøse planer om energiomstilling og klimakutt. Skal verden ha sjanse til å nå klimamålene, må ledere både i politikk og næringsliv klare å se forbi de kortsiktige krisene og holde blikket stødig også mot mål lengre frem.

«Betydelige utbetalinger uten kvantifiserte effekter.» Slik karakteriserer SSB i en høringsuttalelse forslaget til en ny CO₂-kompensasjon for den kraftkrevende industrien.

EU skal ikke lenger finansiere olje- og gassprosjekter. Investeringene i grenseoverskridende prosjekter av felles viktighet, skal være grønne.

Strømmen blir dyr i vinter, men litt mindre dyr med opplegget regjeringen nå har lagt frem. Jonas Gahr Støre, Marte Mjøs Persen og Trygve Slagsvold Vedum har utøvd et godt politisk håndverk.

EU-landene er blitt enige om nye momsregler som åpner for lavere moms på blant annet sykler og solpaneler.