Hvor godt fungerer Paris-avtalen? Hvordan måle resultatene av det internasjonale klimasamarbeidet? Ny rapport fra FNs klimapanel oppdaterer kunnskapsbildet, skriver Jørgen Wettestad, medforfatter av rapporten.

Etter Glasgow: Se opp for dårlige kvoter og lettvinte veier til netto null. Hva slags lederskap har Jonas Gahr Støre vist på klimafeltet de første ukene som statsmininister, og hva nå med karbonfangst på Klemetsrud?

Men utslippene vil gå enda mer opp før verdens største utslippsland klarer å snu skuten, tror sjefsanalytiker Yan Qin i Refinitiv.

Arbeiderpartiet og Høyre går nå i front for at utslippskuttene skal gjennomføres på hjemmebane, mens Senterpartiet i dag er partiet som er ivrigst på å bruke EUs mekanismer for kjøp av utslippskutt fra andre land.

Podkast: Hva skal til for å måle utslipp fra vugge til grav? Forskningssjef Hanne Lerche Raadal forklarer hvorfor det blir stadig viktigere.

Podkast: Elektrifisering, kvotekjøp, skogplanting og lagring av andre sine utslipp, er noe av det som tas i bruk. Hva er reelle tiltak og hva er grønnvasking?

Frå 1. januar 2021 blir det obligatorisk for dei største børsnoterte selskapa i Storbritannia å rapportere på klimarisiko. Les også: Eks-sentralbanksjef skal rydde opp i klimakvotejungelen.

Stadig flere bedrifter ønsker å bli klimanøytrale. Men veien dit går ikke via klimakvoter. ZERO ønsker å invitere norske myndigheter, bedrifter og finansaktører til å utvikle et bedre alternativ.

Hva er en klimaklubb, hva har det med karbontoll å gjøre, og hvordan kan det redde verden? NUPI-forsker Indra Øverland har svar.

Den norske stat har siden 2007 brukt 2,9 milliarder kroner på klimakvoter – som tilsvarer 76 millioner tonn CO₂. Et strengt utvalg av prosjekter og gjennomgang av selskapene som står bak dem, skal sikre reelle utslippskutt.

Hvis neste klimatoppmøte skal kunne levere resultater for klimaet, må kvotehandel gravlegges for godt og all oppmerksomhet rettes mot faktiske utslippskutt.

Forskere fra NHH og NTNU har bygget en modell som har testet ulike utslippsskatteregimer for internasjonal skipsfart. I noen scenarier fungerer skattene etter hensikten. Andre ganger jukser shippingselskapene – med økte utslipp som resultat.

Norway’s target of climate neutrality by 2030 is not enshrined in law, impossible to reach without massive use of flexible mechanisms, and currently lacks a clear governmental strategy. A frontrunner in the net zero debate?

En ny artikkel publisert i Climate Policy viser at visjonen om et globalt klimakvotemarked må erstattes av langt mer realistiske forventninger. I beste fall kan vi håpe på forsiktig markedsintegrasjon og regionale koblinger mellom ulike varianter av kvotemarkeder.

Å reise med fly på shoppingtur blir det slutt på for meg.

Kvoteprisen stiger, og det gir mer trøbbel for kullbransjen. Les også om handelskrigen og grønt næringsliv, isen i Arktis, busser i India og skogplanting.

Norsk klimapolitikk er i ferd med å bli mer spennende. Arbeiderpartiet har lagt om kursen og vil ta klimapolitikken hjem. Det er ingen grunn til å savne Jens Stoltenbergs hardnakkede tro på kvotekjøp i utlandet.

EUs kvotemarked, som Norge deltar i, ble reformert i fjor høst. Og plutselig ser det ut til å virke, prisene har i alle fall steget kraftig det siste året. Det kan få konsekvenser vi alle vil merke, og da er det greit å vite hva vi egentlig snakker om. Professor Michael Hoel forklarer.

Kina har nylig satt i sving verdens største system for handel med utslippskvoter, og flere land og regioner satser på slike systemer. Men kan utslippskvoter redde klimaet?

I starten av november ble EU-lederne endelig enige om tøffere regler for kvotesystemet fram til 2030. Dette vil med stor sannsynlighet heve kvoteprisene merkbart fra tidlig på 2020-tallet og gjøre systemet til en viktigere kraft i klimaomstillingen.

Reformen av EUs kvotesystem endte med et kompromiss som vil gi en betydelig innstramming av systemet i løpet av de neste årene. Sverige og “norske” Point Carbon skal litt av æren for at det ble slik.

Internasjonal handel med tillatte karbonutslipp må bli del av en global og rettferdig klimapolitikk.

Flere vanlige påstander om kvotehandel som klimapolitisk virkemiddel er uriktige.

Erik Martiniussens bok “Drivhuseffekten» kan fort bli en liten bibel for kvotekritikerne, men det er de som er mest for kvotehandel som burde lese den.

Den norske staten kjøper klimakvoter av tre grunner: For å bidra til å utvikle de internasjonale karbonmarkedene; for å bidra til en mer klimavennlig økonomisk utvikling i fattige land; og for å oppfylle våre egne internasjonale klimaforpliktelser.

I innlegget Perspektivmeldingen fordreier fakta på denne bloggen bruker Terje Osmundsen veldig sterke ord om Finansdepartementets framstilling av klimaproblemet.