EU-landene har samlet seg om et skjørt kompromiss om energisparing i bygg. Det som nå gjenstår er at Ministerrådet forhandler med parlamentet om den endelige lovteksten.

New Zealand vil at bønder skal betale for klimagassutslipp. Også om: Klimaendringer, katastrofer og infrastruktur, luftfartens kuttplan og kinesisk trussel mot oljeetterspørselen.

Olje- og energiminister Terje Aasland møtte ingen spørsmål om å gi rabatt på norsk gass, da han for første gang møtte alle sine EU-kolleger på det uformelle energiministermøte i Praha.

Flere medlemsland i EU stiller seg bak et brev som krever at EU innfører pristak på all gass, uansett hvor den kommer fra. Dette blir tema når energiministrene i EU møtes i Brussel fredag denne uken.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen varsler at EU skal gjennomføre en dyptgripende reform av Europas marked for strøm.

Energiministerne i EU ber Kommisjonen komme med midlertidige krisetiltak, inkludert et pristak på gass. Men energikommissær Kadri Simson vil ikke love at dette blir et forslag som kommer fra Kommisjonen i neste uke.

I et «diskusjonsnotat» avviser EU-kommisjonen å sette pristak på gass eller innføre omfattende subsidier av gassprisen. Derimot vil den ha en debatt om å inndra fortjeneste på strøm produsert med for eksempel vannkraft, atomkraft og vindkraft. Pengene skal omfordeles til kundene.

Nullutslepp vil krevje gjennomgripande endringar i måten vi organiserer samfunnet på, seier økonomiprofessor og rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.

EU-kommisjonen kommer ikke til å legge frem konkrete forslag som makspris på gass eller reform av energimarkedet før EUs energiministre samles 9. september. Det kom frem i en høring i Europaparlamentet torsdag.

Klimapanelet fastslår så sikkert som de kan at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er årsak til oppvarmingen. Klimaforsker Lea Svendsen forklarer hvorfor.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen inviterer EU-kommisjonens ledelse og sine EU-kolleger fra Østersjølandene til et nytt toppmøte om havvind.

EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA) endrer den norske CO2-kompensasjonsordningen. Det betyr 900 millioner kroner mer til kraftkrevende industri i strømstøtte i år og hele 18 milliarder frem til 2030. Hydro vil få det aller meste av dette.

Med god hjelp av nye varslede eksportkutt av russisk gass til EU, samlet energiministrene seg om en kriseplan for gass. Planen er full av huller og viser hvor vanskelig energipolitikk er i EU.

Når indirekte utslipp regnes med: Den norske statens hel- og deleide selskaper slipper ut ti ganger mer klimagasser enn hele Norges årlige utslipp. Equinor står for over halvparten av dette.

Det trengs svært rask opptrapping i investeringer som tar ned etterspørselen etter olje og gass. Uten dette vil verden styre mot både energikrise og klimakrise – med økende risiko for uro og konflikter som resultat.

Det er nesten bare drøvtyggerne det er plass til når klimagassutslippene skal kuttes 90–95 prosent. Resten må bort – og det er bare 28 år igjen til 2050.

Det trengs innsats som gir dyp dekarbonisering i den norske økonomien. Beslutninger nå avgjør hvor vi står om ti eller tyve år. Les også om virkningene av Putins krigføring i de globale energimarkedene.

Med knapt flertall slo Europaparlamentet fast at det ønsker å stanse salg av nye bensin- og dieselbiler i 2035. Nå gjenstår det å få med seg EUs medlemsland.

Et flertall i Europaparlamentet stemte ned et kompromissforslag om å utvide EUs kvotehandel, fordi det ble for lite ambisiøst.