Denne våren behandler Stortinget klimameldingen – en klimastrategi for 2030. Meldingens undertittel er betimelig nok «norsk omstilling i europeisk samarbeid». For mens klimameldingen diskuteres i Stortinget, legges det viktige rammer for norsk klimapolitikk i Brussel.

Billig lokkekjøtt har en høy pris for helse og klima. Likevel blir kjøtt stadig billigere sammenliknet med all annen mat – og forbruket øker. Norges mat- og landbrukspolitikk er på kollisjonskurs med både klimamål og helseråd.

Nordmenns reisevanar, spesielt fly- og bilreisene våre, påverkar klimaet. Men kor stor klimaeffekten eigentleg er, avheng av mange ulike forhold.

Landbruket snakker høyt og gjerne om klima, bærekraft, innovasjon og vekst i norsk matproduksjon. Men tross mulig ubehag: Kjøttforbruket og soyaimporten er spørsmål som både næringen og politikken blir nødt til å adressere.

Dersom CO₂-utslippene fra norsk oljesektor hadde vært like høye som verdensgjennomsnittet, ville Norges CO₂-utslipp vært 15 millioner tonn høyere enn i dag.

Konsekvensutredningen som ble gjort i forkant av «lisensvedtaket» om tildeling av lete- og utvinningstillatelser i Barentshavet Sørøst inneholder alvorlige feil og mangler. Derfor bør det gjennomføres en fullstendig nytte-kostnadsanalyse for å avdekke om virksomheten kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsom.

Hvorfor bør velgere som er opptatt av klimatrusselen stemme på SV i stortingsvalget? Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat i Oslo, svarer.

Staten vil plante mer skog for å bremse klimautslipp. Men det kan være bedre for klimaet om vi lar det være.

Staten tapte i 2016 omkring 1,3 milliarder kroner på avgiftsfritaket biodrivstoff nyter godt av. Det må gå an å finne smartere måter å bruke så mye penger på enn å subsidiere import av palmeolje.

Norge skal slite med å nå målet om å få ned klimagassutslipp til ca. 47 millioner tonn i 2020.